Jeg brukte fire måneder på å komme meg gjennom boka, og det var vel verdt det.
En skikkelig murstein
Grunnen til at jeg brukte lang tid på den var at jeg leste fire bøker "samtidig" på den tiden, og boka er veldig massiv og tung å holde i, i lengden, så den ble lest stykkevis og delt. Med tanke på at dette er en bok man lærer mye av, er det greit å lese den stykkevis og delt, for å huske på mest mulig av det man har lest, siden denne boka er veldig informativ.
Jeg har ikke tenkt å skrive så voldsomt mye fakta om Leonardo da Vinci, men mest om boka, siden jeg ikke er noen historiker, og har ikke tenkt å late som om jeg er det, heller. Men kort fortalt: Leonardo da Vinci (1452 - 1519), er for de fleste en kunstner. Hans mest kjente verker er blant annet: Mona Lisa og Nattverden. Han var ikke bare kunstner, men også oppfinner og, vitenskapsmann. Han var også svært interessert i kirkearkitektur. Han var homofil, og så på samleie mellom mann og kvinne som noe ekkelt. Han var også en mann som var svært opptatt av detaljer. Han var for eksempel opptatt av hvordan en tunge til en hakkespett var(!). Han var også en mann som noterte alt og ingenting. Når han malte var han opptatt av at ansiktsuttrykkene skulle være levende. Han ville binde sammen det personen følte inne i seg med ansiktsuttrykk. Han var også kjent for å legge igjen mye uferdig arbeid. I boka er det med mange bilder som følger med teksten, slik at det blir enklere å følge med på enkelte forklaringer og gjør det hele mer interessant. Vi får se mange av hans malerier, tegninger av oppfinnelser og noen notatsider. Syntes det var spesielt spennende å se på noen av notatsidene. Som kjent var han venstrehendt og skrev speilvendt.
Et ærverdig innblikk i et kreativt liv
Walter Isaacson har skrevet biografier før, og hans mest kjent bok er biografien om Steve Jobs, som kom ut for noen år siden. I biografien om Leonardo da Vinci, skriver Isaason både nøktern, med gode fakta og humor. Han skriver ikke bare om det da Vinci var kjent for og om arbeidene hans, men man blir også kjent med ham, hvordan han var som person. Det er lett å se for seg noen som Leonardo da Vinci, som noe eksentrisk, og det var han også. Han hadde sin egen måte å jobbe på, studere på og utføre ting på, og han hadde også sin egen klesstil. Han var en mann som gikk sin egen vei.
Biografier har en tendens til å bestå av fakta, men lite om selve personen det skrives om, spesielt når det kommer til store personligheter, at det er mye fakta involvert, men beskriver lite hvordan de er, var som mennesker. Men her klarer Isaacson å gi et bilde hvordan Leonardo da Vinci var, ikke bare som kunstner og den kreative sjelen han var, men også som han var som menneske, og man får et lite innsikt i personligheten hans. Hvordan han jobbet, hvem han jobbet for, arbeidsmetoder og hvordan han opererte for å finne ut av ting. Han var jo kjent for å observere alt mulig fra lys, natur og anatomi. Han lærte mye av seg selv bare av observeringer og gjøre sine egne undersøkelser.
Boka kan kanskje virke noe skremmende når det gjelder førsteinntrykk. Den virker litt pensumaktig, men den er veldig lettlest når man først kommer i gang Den er lærerik og det er morsomt at det meste av inntrykket av Leonardo da Vinci, stemmer. Det er lett å se ham som eksentrisk og spesiell, noe han også var, men på en positiv måte. En av de bedre biografiene jeg har lest i de siste årene.
Fra min blogg: I Bokhylla
Shirin er den eneste jenta i en søskenflokk på fem. Hun er sin fars øyensten, men har et anstrengt forhold til moren. Shirin er uredd og eventyrlysten; ganske ulik andre jenter i Zadrabad. Farfaren hennes kom til Iran som flyktning fra Russland. Han satte i stand et falleferdig, hjemsøkt hus, og det er i dette vakre huset mye av historien utspiller seg. Historier om tanter, onkler, besteforeldre, naboer, tro, kjærlighet, vennskap, og familiehemmeligheter.
Det var før revolusjonen, og nå når Shirin er voksen og selv har blitt mor, tar hun et skjebnesvangert valg.
Spennende og veldig interessant. Litt tam slutt.
Lisbeth Kingsrud Kvisten om The Perks of Being a Wallflower av Stephen Chbosky:
11:47, 3. august 2020
Hele boken er skrevet i brevs form fra Charlie til en venn. Her forteller han om dagliglivet, både på skolen og hjemme. Charlie er ikke populær, men han har evnen til å lytte, noe som gjør han til en veldig god venn. Det er en del drama i familien til Charlie også, og Charlie er sårbar og følsom, så det går veldig inn på ham.
En dag bestemmer han seg for å våge seg inn på «dansegulvet», for å få et annet perspektiv på ting. Det er slutt på å være veggpryd!
Ungdomsbok, som også er filmatisert og oversatt til norsk. Lettlest, trist, opplysende, morsom, og veldig fengende.
Trakten - et kystlandskap sørvest for Helsinki. I 1969 er Eddie, den amerikanske jenta, på besøk hos slektninger her. Etter kort tid blir hun funnet druknet i Buletjern, og kjæresten, Bjørn, henger seg.
Noen år senere blir Sandra og Doris venner. Den ene er rikmannsdatter, den andre blir utsatt for vold av fattige foreldre. Doris vet nesten alt om Trakten, og hun innlemmer Sandra i det grufulle som skjedde med Eddie og Bjørn. Da de har nøstet opp i hendelsene, prøver de å rekonstruere det som skjedde, og plutselig er en ny tragedie et faktum.
Uvant fortellerstil, så det gjelder å følge med. Litt sær og rar.
En ukjent bok som ble veldig fort synlig.
Faren til Kate Elizabeth Russell spurte Stephen King om han kunne lese manuskriptet til datteren hans. Hvor kult er ikke det? Med eller uten Stephen King i bildet, er dette en god bok om en metoo sak, sett fra et annet perspektiv.
En annen vinkling i en sensitiv sak
Vanessa føler seg ofte utenfor det meste, kanskje fordi hun føler seg modnere enn de andre i sin egen aldersgruppe. Det er i hvert fall det inntrykket jeg fikk av henne mens jeg leste boka. Hun er bare femten år gammel da hun blir fascinert av en av de mannlige lærerne hennes, og det viser seg at fascinasjonen er gjensidig. Hun blir strakts hans favorittstudent. Små stunder sammen fører til sterkere bånd, og etter hvert til "uskyldig" kyssing. Hun bryr seg ikke om den store aldersforskjellen og klarer ikke å slutte og tenke på ham. Historien veksler fra den tiden hun er hans student til senere når hun er 32 år. Hun blir oppsøkt av en jente som påstår at hun er blitt misbrukt av samme lærer, og vil ha Vanessa på sin side for å forsterke sin sak. Men problemet er at Vanessa ser det ikke på som misbruk, fordi hun har følelser for ham. Kommer hun til å bytte side, eller kommer hun til å være på hans side for alltid? Er båndet deres så spesielt som hun skal ha det til?
Interessant tema med en annen type vinkling i en slik type sak. Hvem er uskyldig og kan det oppstå virkelige følelser mellom en lærer og student? Det er også spennende hvordan Vanessa betrakter forholdet på. Selv om boka er noe mørk og dyster, har hun noen artige og underlige tanker om alt og ingenting som hun deler med oss. Det gjør personligheten hennes fargerik og mer levende. Det gjør henne mer ekte. Det er også spennede å lese om henne både som ung og som voksen person. Hun forandrer seg, men samtidig ikke. Hun har de samme følelsene, og hun er fremdeles noe kaotisk av seg, men likevel prøver hun å skaffe seg et liv som fungerer. Hun er bare et eksempel på at ingen er perfekte. Boka er også et eksempel på at noen bånd er vanskeligere å kutte av enn andre.
Spesiell mor og datter forhold
Jeg likte spesielt godt å lese om forholdet mellom Vanessa og moren hennes som har sine oppturer og nedtur, som de fleste mor og datter forhold har. Moren er kanskje overbeskyttende, noe Vanessa ikke liker, men moren hennes vil bare hennes beste, og vil at datteren hennes skal være trygg. Mens Vanessa påstår gjennom hennes handlinger at hun er voksnere enn sin egen alder. Hun ønsker i hvert fall at andre skal tro det. Det virker som hun har det travelt med å bli fort voksen istedet for å nyte barndommen.
Min mørke Vanessa har vært en godt synlig bok i de siste månedene, og jeg grugledet meg lenge til å lese den. Alltid skeptisk til en bok som får mye ros, for som regel er jeg ikke enig, men dette er en stødig og verdig bok om noe som er aktuelt, til tross for at metoo bølgen ikke er like sterk som da kampanjen startet. Likevel er det en sak som er viktig å legge vekt på, og selv om dette er en roman, var den nesten like spennende å lese som en god krimbok.
Fra min blogg: I Bokhylla
I huset til farmor og farfar vokser Elling opp. Faren er sjømann, og Elling husker ham ikke. Han har vært på sjøen i årevis. Nå er Elling 5 år. Det er moren, Alli, som har ansvaret, men hun har det ikke lett. Hun synes Elling er et vanskelig barn. Han gjør så mye rart; rimer, fantaserer vilt, og ser og hører ting ingen andre får med seg. Alli engster seg for at folk skal se på sønnen som en tulling. Det blir ikke bedre når svigerforeldrene oppfører seg som de gjør heller. Alli bruker både godord og trusler, kjærtegn og juling for å endre Ellings natur. Det kan bare gå en vei...
Ubehagelig lesing om hva voksnes behandling av barn kan føre til.
Boken kom først ut i 1935, og har blitt relansert en rekke ganger. Sist i år.
Den finsk-karelske familien, Toimi, består av mor, far, og fjorten barn. To av barna dør tidlig. De resterende tolv, må finne seg i en oppvekst utenom det vanlige. I Tornedalen, i nordre Finland, vokser de opp på en gård som de fleste av barna drømmer om å forlate så fort de blir gamle nok. Faren, Pentti, er lunefull og grusom - man må alltid være på vakt.
Den eldste datteren, Annie, som bor i Stockholm er på vei hjem til jul. Hun er gravid, men hun ville helst sluppet å være det. Det er Annie som starter denne boken, men de andre søsknene melder seg på med sine historier etterhvert, og frampek viser til at det skal skje noe grusomt.
Mørk, dyster, men også fascinerende. Det hintes om en stor familiehemmelighet, noe som driver leseren fram.
En flott fortsettelse av trilogien. I boken om Maj følger vi både Maj og hennes sønn Jesper og Jespers venn, Jostein. I tillegg til alle de andre personene på Fagerborg på slutten av femtitallet. I denne boken kommer vi enda mer på innsiden av menneskene og følger deres tanker og det som ligger bak deres valg.
Jeg synes nok at denne boka er mer melankolsk og til dels depressiv enn den første. Det er en tendens til at personene rømmer fra sine utfordringer og deretter angrer sine valg.
Men definitivt en god leseopplevelse!
Sist sett
