Hundedager
roman
av Trine-Lise Rygh (forfatter).
Vigmostad Bjørke 2020 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Når er det greit å gripe inn i andres privatliv? Mora til Tess har havna på sjukehus. Hun ble funnet i hagen, ute av stand til å gjøre rede for seg, sier naboen. Tess må komme, må ta seg av bikkja. Så Tess reiser over fjellet, tilbake til huset med de dårlige minnene. Må få ordna med den bikkja så kan hun dra tilbake til kjæresten, til jobben i dyrebutikken - den første jobben hun har klart å holde på. I leiligheten til mora er alle gardinene trukket for, som vanlig. Tess møter naboen, hun som ringte. Fra avstand ser hun ut som en diva, en sånn fra filmer på søttitallet, men hun er ikke akkurat noen stjerne. Og ungen hennes. Ida. Hvordan har hun det egentlig? Ubehaget tyter frem mellom linjene i denne sterke debuten om omsorgssvikt.
Omtale fra forlaget
Når er det greit å gripe inn i andres privatliv? Mora til Tess har havna på sjukehus. Hun ble funnet i hagen, ute av stand til å gjøre rede for seg, sier naboen. Tess må komme, må ta seg av bikkja. Så Tess reiser over fjellet, tilbake til huset med de dårlige minnene. Må få ordna med den bikkja så kan hun dra tilbake til kjæresten, til jobben i dyrebutikken - den første jobben hun har klart å holde på. I leiligheten til mora er alle gardinene trukket for, som vanlig. Tess møter naboen, hun som ringte. Fra avstand ser hun ut som en diva, en sånn fra filmer på søttitallet, men hun er ikke akkurat noen stjerne. Og ungen hennes. Ida. Hvordan har hun det egentlig? Ubehaget tyter frem mellom linjene i denne sterke debuten om omsorgssvikt.
« ... for en flott start på forfatterkarrieren (...), romanen traff meg midt i hjertet.» Tine Sundal, bokblogger
«Hundedager er ei fantastisk bok. Den er rå, brutal, provoserande, melankolsk og skrevet med ein slik sårbarhet at alle som les vil bli følelsesmessig berørt. Denne vil eg varmt anbefala vidare.» Kjell Magne Gjøsæter, bokblogger
«Hvor skal grensen for det moralske ansvaret og inngrepsterskelen trekkes når denne kjerneverdien kommer i konflikt med barnets behov og rettigheter? Slike spørsmål er det Rygh i sin gode, stilsikre og dessverre stadig aktuelle roman, i nærgående sceniske, ofte hjerteskjærende skildringer, og på et radikalt bokmål, belyser og behandler, men uten entydig å besvare.» Sigmund Jensen, Stavanger Aftenblad
«Det er som om denne boka - Hundedager - tar tak i meg i det innerste i sjelen og rister meg skikkelig (...) Det er godt gjort å skrive så gnistrende godt som Trine-Lise Rygh gjør i sin debutroman.» Jørn-Kristian Jørgensen, bokstaver.no
Bokdetaljer
Forlag Vigmostad Bjørke
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788241951923
EAN 9788241951923
Språk Bokmål
Sider 157
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Språklig Samlings litteraturpris 2005 Språklig Samlings litteraturpris 2021
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
4 8 1 2 0 0Bokomtaler
Denne boken må leses. Jeg havnet rett inn i en boble av frustrasjon, håp og medfølelse. Dette er en bok jeg kommer til å bære med meg resten av livet. Det var en ubehagelig leseopplevelse, som kun en dyktig forfatter kan gi deg.
Trine - Lise Rygh debuterte med denne romanen i fjor, og den har ikke vært så synlig. Noen ganger er det befriende å lese bøker som man ikke ser "overalt".
Kort roman med mange tunge tanker
Hundedager er en smal roman på 157 sider. Det er ingen dramatisk roman, men veldig stille fortalt om fortid og fjerne bånd til tross for at de gjelder hovedpersonens nærmeste. Tess blir oppringt og fortalt at moren hennes er på sykehus. Hun ble funnet av en av naboene som fant henne i hagen. Hun skal ha fått slag. Moren har også en hund som trenger å bli passet på. Hun som ringer, er en av de andre naboene til moren, og Tess er ikke så glad for å passe på hunden inntil videre, siden hun ikke er hundemenneske. Men hun drar likevel til leiligheten hun vokste opp i og hun møter nabokvinnen som ringte henne og datteren hennes Ida. Deres forhold virker noe annerledes, og Tess kjenner seg igjen i relasjonen deres. Hun selv var oppvokst i et kaldt og fraværende hjem. Moren hennes var ikke noen som trøstet henne, eller som var støttende. Det virket nesten som om de bare bodde sammen. Noe som er trist.
Med denne boka prøver Rygh å fortelle om omsorgssvikt, og det er mer vanlig enn man tror. Hvor mye skal man blande seg inn som nabo, eller skal man bare late som ingenting?
Kanskje ikke en roman for alle?
Som nevnt er dette en liten og lettlest bok. Ikke lettlest når det gjelder tema, selvfølgelig, men passer bra hvis man vil ha en bok mellom noen tyngre bøker som avveksling. Har sett en del lovord om boka, men selv er jeg ikke helt der, dessverre, til tross for at det var en roman jeg gjerne ikke ville like. Karakterene er troverdige og forfatteren tar opp et viktig tema, men ble ikke helt fortrolig med språket. Ble ikke så engasjert som da jeg leste baksideteksten. Handlingen bød på gode kvaliteter som provosering som også er hensikten, troverdige karakterer og nedstemthet, men savnet vel mer historie. Det er jo begrenset hva man kan presse inn på få sider, og jeg er en leser som foretrekker store bøker med mange detaljer. Dette ble nok litt for "lite" etter min smak, kanskje? Skjønner godt hvorfor den er godt likt med tanke på sin troverdighet, men synd at jeg ikke ble så engasjert i selve historien.
Fra min blogg: I Bokhylla
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Hele livet har jeg passa på mor. Hun ser det ikke sånn, det veit jeg. Hun sang godnattsanger for meg når hun var hjemme. Hun pynta til jul, stekte fisk til middag. Når hun skulle slappe av foran fjernsynet etter middag, passa jeg på at kokeplata var skrudd av. Mor er veldig distré. Hun kunne glemme bursdagen min.
Så flytta venninna mi Eivor og jeg over fjella. Det var Eivors idé. Hun mente at jeg trengte luftforandring. For å heles. Det er altfor lett å glemme at man forblir den samme gamle sjøl om omgivelsene endres
For hver gang jeg tenker tilbake på barndommen min, blir den litt mindre sann.
Kategorisering var min måte å ordne verdenen på. Det var en nødvendighet. Eivor er et hundemenneske. Mor er en alkoholiker
Jeg skulle ha likt å vite om mor tenker på disse tinga av og til. Og hvis hun gjør det, hva tenker hun. Sannsynligheten er stor for at hun ikke husker en dritt. Jeg er ikke like heldig.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
