Bokelskere.no

For ett år siden startet jeg en serie om HC Andersens eventyrverden. 19 eventyr ble tatt før jeg tok en pause. Flere av de flotteste eventyrene som Fyrtøiet, Lille Claus og Store Claus, Reisekammeraten og De vilde svaner, var med i første omgang. Nå ønsker jeg å starte opp igjen med ett eventyr i uka.
Men før jeg starter ønsker jeg å komme med noen problemstillinger: Hvordan leser du eventyr? Er det bare en fortelling som et barn ville oppfatte det? Hva betyr språket og fortellerstilen? Hva med den sammenhengen eventyret står i, som tid og sted? Hvilken hensikt har forfatteren/ fortelleren med eventyret? Forfatterens bakgrunn og oppvekst og synet på moral, religion osv?
Dette var mange spørsmål som alle handler om tolkninger. Tolker vi for tolkningens skyld eller gir det oss en større forståelse for det vi leser? Eller skal vi bare la et eventyr være et eventyr og en god historie?

Jeg har ikke tenkt å følge tittelen til boka Ikke si det til noen av Randi Crott. Det er nettopp det jeg vil gjøre, si det til noen. Dette var en fin liten bok om kjærligheten som tåler og utholder alt. Boka var lettlest og det sto ikke så mye mellom linjene. Men boka engasjerte som bare det og sjelden opplever jeg det ikke klare å legge boka fra meg.
Her er fortelling fra krigens dager hva enkeltmenneske opplevde, historiske forordninger og refleksjoner i dag. På mange måter er dette en antikrigsbok og selve krigshandlingene ligger der bare som et fjernt bakteppe. Det kommer også klart fram personer som bare er dømmende og de som våger å gi hjelp og utsette seg for fare selv om det er en "motstander", medmennesker med empati.
Selv om det meste av det historiske var kjent for meg fra før, var det allikevel noen nye kunnskaper, særlig fra krigens slutt og noen år fremover.
Til slutt vil jeg oppfordre så mange som mulig å finne fram boka, i bokhylla, i bokhandelen eller på biblioteket. Og les den.

Hva med Tarjei Vesaas.

Dette er en fantastisk bok, nesten det perfekte etter min smak. Her er det en sakprosa bok om frø, i et historisk perspektiv, betydningen for oss mennesker og problemer som vi har skapt. Dette er ikke en fagbok for de få, men en bok for alle det går an å bli klok av. Innimellom det rent frøfaglige er det blandet inn stoff fra mytologiens verden, historien, litt språkvitenskap, det hele blandet med en mengde fantastiske bilder. På denne måten blir det en fantastisk rett. Ved siden av et vell med "unyttige" kunnskaper, gir den perspektiver på vår måte å leve på.
Det er bare en negativ ting med boka: Det er satt inn en del "tekstbokser" med interessante tilleggsopplysninger. Disse boksene er trykket i en alt for svak farge slik at de kan være vanskelig å lese. Men det ødelegger ikke helheten ved boka.
Jeg har lagt inn en del sitater fra boka. Problemet var bare å velge, det kunne lett bli ti ganger flere sitater.
Jeg registrerer at jeg er den eneste på Bokelskere som har boka, dette forundrer meg. Min anbefaling er at dere finner boka, låner den eller kjøper den.
For meg er dette en typisk favoritt bok ( innenfor sakprosa) og jeg nøler ikke med å gi den en sekser.

Det er vanskelig å si hva mitt største røverkjøp har vært. Men jeg vil trekke fram ett kjøp: En praktutgave av Jonas Lie Troll med tresnitt av Hans Gerhard Sørensen. Boka er utgitt på Gyldendal i 1958. Boka er innbundet og i meget god stand, knapt bladd i. Den fant jeg på et loppemarked og ga ti kroner for den.

Fortsett. Når jeg støter på et fremmed ord må jeg alltid finne ut hva ordet betyr. Å bruke nettet er en måte, men det fins også andre. Jeg har en mengde ordbøker av alle slag som gir mange gode forklaringer. Og gode venner er til uunnværlig hjelp, også når det gjelder ukjente ord.
Mange ganger ønsker jeg også å finne ut mer om kjente ord og uttrykk, hvor kommer de fra og hva er den egentlige meningen og ordenes vandring. Jeg har i årenes løp lært mye om ord/ ordtaks betydning og opphav og deler gjerne dette med alle som vil høre.
Kom med flere ord og jeg vil forsøke å svare så godt jeg kan.

Jeg er veldig subjektiv når jeg gir terningkast. I årenes løp har jeg lagd meg et sett med regler for hva en god bok skal inneholde. Disse reglene gjenspeiler mitt ståsted og mine verdier. Disse reglene kan gå på tvers av andres regler. For at jeg skal gi en bok terningkast en eller to, må boka kjede meg eller etter min mening være direkte dårlig med språk innhold osv. I steden for å gi dårlig terningkast lar jeg heller være å gi noe. Men det betyr ikke at alle bøker som ikke får et kast fra meg, er etter min mening dårlige.
Det samme med terningkast seks. Det er det høyeste som vil si at boka er absolutt perfekt på alle områder. Derfor gir jeg veldig sjelden seks, en femmer er jo også nesten topp.
Altså er min poenggiving subjektiv og handler mer om min smak enn bokas velykkethet.
Hvem setter forresten standarden: Bokanmelderene, litteraturviterene, reklamebransjen eller kanskje leserne? Jeg mener alle har sitt ståsted og sin subjektive vurdering.