Bokelskere.no

Neste ord ut i min serie overrasket meg noe. Jeg stoppet ved ordet ansvar som på engelsk er blitt til answer. Dette virker litt merkelig og trenger en liten forklaring.
Ansvar= forpliktelse til å stå til rette for noe. På norrønt heter det andsvar og ble brukt i betydningen motsvar, forsvar ( i rettssaker). Forleddet and- mot, til, jmf andføttes, andøve.
På tysk heter det antwort.
Slik kan en fortsette å lete og analysere. Hvor kommer alle ordene opprinnelig fra? Og mine kilder leder til germansk og indoeuropeiske urspråk, og så videre tilbake til mange forskjellige former i dagens språk.

Takk til dere alle som har kommet med innlegg i denne tråden. Jeg har lest alle sammen, men klarer ikke å svare på alle. Språk er noe som fasinerer meg, men for all del- jeg er bare en amatør med alle mine feil og påstander. Jeg oppdager etter hvert at mange av ordene som jeg tror er norske, slett ikke er det, men kommer fra germansk, latin, gresk osv. Språk er hele tiden i bevegelse og utvikling, vi låner og tar fra hverandre og ord som var vanlig for et par menneskealdre siden, er helt ukjente i dag. Ingen av oss kan stoppe denne utviklingen og jeg vet ikke om det er ønskelig heller. Men det jeg ønsker er en bevisst holdning til ord, grammatikk og språk.

Flere ord kommer snart. Og så er det jo fritt fram for andre å komme med sine.

Nattergalen er et ganske kjent eventyr og innholder mange dype tanker, kanskje kalle det moral. Men jeg synes det bare passer så der som barneeventyr. Jeg vil heller kalle det en novelle for voksne og en fin sådann.
Eventyret foregår i Kina der keiseren får høre at det er en fugl som synger så vakkert i hans hage uten at keiseren vet om det, og han forlanger å få fuglen til slottet:
Og nattergalen sang så dejligt, at kejseren fik tårer i øjnene, tårerne trillede ham ned over kinderne, og da sang nattergalen endnu smukkere, det gik ret til hjertet; og kejseren var så glad, og han sagde, at nattergalen skulle have hans guldtøffel at bære om halsen. Men nattergalen takkede, den havde allerede fået belønning nok.
Senere fikk keiseren en gave fra keiseren i Japan. Det var en mekanisk nattergal som kunne synge like vakkert som den ekte. Og etter hvert tok den mekaniske helt over og den ekte forsvant uten at noen merket det. Etter en stund ville ikke den mekaniske mer, den ble undersøkt og det viste seg at noen tapper var slitt. Kun en gang i året kunne den synge. Keiseren ble syk og han ville høre Nattergalen og hoffet trodde han ville dø og utropte en ny keiser. Den døende keiser ville knuse den mekaniske fuglen, men den ekte Nattergalen dukket opp og sa nei:
"Gør ikke det!" sagde nattergalen, "den har jo gjort det gode, den kunne! behold den som altid! jeg kan ikke bygge og bo på slottet, men lad mig komme, når jeg selv har lyst, da vil jeg om aftnen sidde på grenen dér ved vinduet og synge for dig, at du kan blive glad og tankefuld tillige! jeg skal synge om de lykkelige, og om dem, som lider! jeg skal synge om ondt og godt, der rundt om dig holdes skjult! den lille sangfugl flyver vidt omkring til den fattige fisker, til bondemandens tag, til hver, der er langt fra dig og dit hof! jeg elsker dit hjerte mere end din krone, og dog har kronen en duft af noget helligt om sig! – jeg kommer, jeg synger for dig! – men ét må du love mig!" –
"Ét beder jeg dig om! fortæl ingen, at du har en lille fugl, der siger dig alt, så vil det gå endnu bedre!"
Tjenerne kom inn for å se til sin døde keiser - jo der sto de, og keiseren sa: God morgen!

Neste eventyr ut er Kjærestefolkene.

Jeg begynte som lærer i havgapet utenfor Florø i 1972. For min første lønning kjøpte jeg en radio med kassettspiller, for lønn nr to kjøpte jeg Olav Duuns samlede verker. Ragnhildtrilogien hadde jeg lest tidligere, kom ut i Bokklubben i slutten av 60- årene. I mange ensomme kvelder med regn og storm ble Juvikfolket lest, også noen av hans andre romaner. Boksamlingen min innholder også mange bøker om Olav Duun og analyser/ kommentarer over hans forfatterskap.
Nå har Olav Duun vært taus hos meg i flere tiår, men han er overhode ikke glemt. Stadig minnes jeg på hans forfatterskap. Da jeg leste han, var han ubestridt min yndlingsforfatter, og det er han nok i dag også. Jeg har store planer om et nytt dykk inn i hans verden.

Jeg kan godt tenke meg å være med i en lesesirkel. Som en av mange, må jeg ta hensyn til hva flertallet bestemmer. Kanskje blir det flere sirkler.
Jeg har ikke noen spesielle bokønsker her og nå. Jeg er noe opptatt av norsk litteratur fra 1890 til 1940. Mange å ta av i denne perioden og ikke bare Undset og Hamsun. Hva med forfattere som Duun, Falkberget, Bojer, Vesaas ( også noe før 1940), Ragnhild Jølsen og mange flere.

Dr. Zhivago, ja. Jeg har lest boka og sett filmen et par ganger for mange år siden. Det kan være artig å diskutere den med andre.

Siden vi er inne på det med spiseredskap, selv om ordet kniv sikkert kan forstås på mange måter, fortsetter vi med gaffel. På engelsk heter det fork. En fork på norsk er det en tykk kjepp med forgreininger i den ene enden - høygaffel.
Men det er best å være litt forsiktig og ikke så bråsikker på opprinnelsen. Det er også noe som heter latin, og der er ordet furca som er et gaffelformet torturinstrument. Ordet fork er ikke med i boka Våre arveord, men i Norsk etymologisk ordbok. Er det noen "lærde" her på nettet som kan gi sin forklaring?

Da er to nye eventyr lest og plassert i boksen over lesbare eventyr som vi lar ligge der eller tar fram ved spesielle anledninger. Altså midt på treet eventyr.

Boghveden handler om planter som kan snakke, et piltre, korn, blomster og en gråspurv. Ute på marken kommer det et voldsomt uvær. Alle blomstene og plantene lukker blomstene og bøyer seg ned. De må ikke se på lynet, for da får de se Guds himmel, og det er det ingen som kan. Boghveden blir advart, men trosser advarselen. Og da uværet var over, var Boghveden brent kullsvart og var død.
Eventyrets motiv er stolthet, overmot og straff.

Engelen handler om døden, om en engel som henter et lite barn og tar med seg planter til himmelen. Bl a en vissen markblomst som engelen forteller en historie om . Barnet spør om hvordan engelen vet dette, og han svarer at det var hans blomst.
Et sentimentalt eventyr som også tar til orde for det unormale. En gryende Den stygge andungen ligger kanskje her?

Neste eventyr ut er Nattergalen.

Jeg har bestandig interessert meg for ordenes opprinnelse, betydning og vandring, etymologi. Jeg har også den boka du nevner, Norsk etymologisk ordbok og en til nesten like tykk, Våre arveord ( etymologisk ordbok over det danske og norske språket. Videre har jeg diverse ordbøker, bøker om ordtak osv med forklaringer, og så er det også en mengde opplysninger ute på nettet. Det er et hav å ta av for den som er interessert.
Jeg har ingen utdannelse i språkvitenskap, lingvistikk, så mulige feil kan nok forekomme. Skulle jeg starte på utdannelse i dag, kan det nok hende det hadde blitt noe slikt.

Min hensikt med denne serien er å vise til språkslektskap og hvordan de forskjellige språkene påvirker hverandre og utvikler seg. I dag er det norsk som blir påvirket av engelsk. For tusen år siden var det andre veien. Men norsk kommer igjen fra norrønt som har sitt opphav i den germanske delen av den indoeuropeiske språkfamilie. Dette kan det skrives mye om, men det faller kanskje utenfor dette forumet(?!).

For de som er interessert i gamle språk vil jeg nevne bøkene: Språk og historie av Tore Janson, og spesielt I døde språks selskap av Ola Wikander. God lesing!

Etter å ha lest eventyret Svinedrengen tenkte jeg at dette var nok et av de eventyrene som bør glemmes fortest mulig. Men etter å ha tenkt over eventyret en hel dag, er jeg kommet til at det ikke bør glemmes helt, det har sine kvaliteter.
Eventyret handler om en fattig prins, han hadde et lite kongedømme men stort nok til å gifte seg på. Prinsen forelsket seg i keiserens datter. Han sendte henne fine gaver, en spesiell rose og en nattergal. Hoffdamene synes gavene var Superbe, men prinsessen sa de var forferdelig og hoffet måtte si det samme. Prinsessen avviste prinsens frieri, men han ga ikke opp. Han smurte seg inn og ba om tjeneste på slottet, og han fikk jobb som svinepasser. Prinsen lagde forskjellige ting, sang en spesiell sang og lokket prinsessen til interesse, hun ville kjøpe det han lagde og betalingen han ville ha var først ti kyss og senere hundre. Keiseren fikk se dette og kastet begge ut av slottet. "Der stod hun nu og græd, Svinedrengen skjændte og Regnen skyllede ned. Ak, jeg elendige Menneske! sagde Prindsessen, havde jeg dog taget den deilige Prinds! ak, hvor jeg er ulykkelig. Og Svinedrengen gik bag ved et Træ, tørrede det Sorte og Brune af sit Ansigt, kastet de stygge Klæder og traadte nu frem i sin Prindsedragt, saa deilig, at Prindsessen maate neie ved det." ....
Hvordan det går videre vil jeg ikke røpe her. Les videre selv, eventyret er på knapt fem sider og finnes bl a på nettet.

Neste eventyr ut er Boghveden og Engelen. De er begge så korte at vi tar dem under ett.
God lesing!

Neste ord ut i denne ministeren er kniv. Forklaringen til ordet er: redskap til å skjære eller stikke med. I norrønt heter det knifr og på gammel engelsk cnif. Det engelske ordet knife er lånt fra nordisk.

Som bokelskere har vi vel alle også interesse for ord og språk. Jeg har forvillet meg litt inn på Facebook og har der "startet en liten serie" om norsk i engelsk . Jeg vet ikke om noen har interesse av det, men jeg forsøker meg med å legge den ut her. Dersom det ikke er noen interesse, så forsvinner vel bare alt etter noen dager.

Det er mange som irriterer seg over utstrakt bruk av engelske ord og uttrykk i norsk språk, og jeg er kanskje en av de som vil luke ut engelske ord mest mulig. Men har/ er det bare den veien? Kanskje er det vel så mange ord fra norsk i det engelske språket!
Her begynner jeg med en liten serie om norsk i engelsk. Og det første ordet er ett vi alle kjenner og vet kommer fra norsk, nemlig ordet SKI. I min ordbok står det forklart: redskap til å gli på snø med. Den opprinnelige betydningen er kløyvd ved ( -stykke). Mye mere kunne vært sagt om dette ordet, men jeg stopper her.
Flere ord kommer etter hvert.

Takk for et meget godt innlegg. Det du skriver her er jeg helt enig med deg i, særlig slutten.

Takk for hjelpen. I morgen går turen til biblioteket.