Bokelskere.no

Vi må kjenne til historien for å forstå nåtiden og for å bygge fremtiden.
Her følger et 17. maidikt som skulle ha vært her for to dager siden ( 16. og 17. mai er årets mest travle/ stressede dager), men det er aldri for sent.

17. MAI 1940

I dag står flaggstangen naken
blant Eidsvolls grønnende trær.
Men nettopp i denne timen
vet vi hva frihet er.
Der stiger en sang over landet,
seirende i sitt språk,
skjønt hvisket med lukkede leber
under de fremmedes åk.

Det fødes i oss en visshet:
Frihet og liv er ett,
så enkelt så uunnværlig
som menneskets åndedrett.
Vi følte da trelldommen truet
at lungene gispet i nød
som i en sunken u-båt...
Vi vil ikke dø slik en død.

Verre enn brennende byer
er den krig som ingen kan se,
som legger et giftig slimslør
på bjerker og jord og sne.
Med angiverangst og terror
besmittet de våre hjem.
Vi hadde andre drømmer
og kan ikke glemme dem.

Langsomt ble landet vårt eget
med grøde av hav og jord,
og slitet skapte en ømhet,
en svakhet for liv som gror.
Vi fulgte ikke med i tiden,
vi bygde på fred, som i tross,
og de hvis dåd er ruiner
har grunn til å håne oss.

Nå slåss vi for rett til å puste.
Vi vet det må demre en dag
da nordmenn forenes i samme
befriende åndedrag.
Vi skiltes fra våre sydpå,
fra bleke utslitte menn.
Til dere er gitt et løfte:
at vi skal komme igjen.

Her skal vi minnes de døde
som ga sitt liv for vår fred,
soldaten i blod på sneen,
sjømannen som gikk ned.
Vi er så få her i landet,
hver fallen er bror og venn.
Vi har de døde med oss
den dag vi kommer igjen.

Nordahl Grieg.
Lest i radioen fra Nord-Norge 17. mai 1940.

Ord til pilgrimmen

Dra ut!
Du ble født til vandring.
Dra ut!
Det er noen du skal møte.
Hvor? Hvem?
Du vet det ikke enda -
kanskje deg selv?

Dra ut!
Dine skritt vil være dine ord -
veien din sang,
trettheten dine bønner -
og til slutt - når det hele er forbi
vil din indre stillhet snakke til deg.

Dra ut!
Alene eller sammen med andre -
men kom ut av deg selv!
Du hadde rivaler -
du vil finne venner og ledsagere.
Du møtte fiender -
du vil finne brødre og søstre.

Dra ut!
Hodet ditt vet ikke
hvor føttene leder ditt hjerte.

Dra ut!
Du ble født til veien -
pilgrimmens vei.
Noen skal komme og møte deg-
søker deg
slik at du kan finne Ham i alt hellig
ved slutten av veien -
i dypet av ditt hjerte.
Han er din fred!
Han er din glede!

Gå!
Gud vandrer allerede
sammen med deg.

(Anonym, skrevet på en vegg i Sant Honorat klostret på Mallorca.
Fra boka Pilgrimsvandring av Ian Bradley.)

Jeg vil også være med og hylle verdens bokdag. For meg er bøkenes verden helt magisk og like viktig som det å puste. Bøkene er overlegent alle andre medier selv om de ikke hører med til de raske, men mangfoldet er desto større både når det gjelder mengde og berikelse.
Det å anbefale en bok, er ikke så lett, jeg har så mange favoritter og ingen som skiller seg ut. For tiden er jeg opptatt av svenske Karin Boye og hennes dikt og skal nå begynne på hennes bok Kris. Og så vil jeg få anbefale finsk/ estiske Aino Kalla og hennes bok Gjennom eld og vatn.

I disse pollentidene vil det passe med et lite vårdikt, eller er det kanskje helt andre knopper som brister.

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer och det som stänger.

Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider -
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra -
svårt att vilja stanna och vilja falla.

Då, när det är värst och inget hjälper,
brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar
glömmer att de skrämdes av det nya,
glömmer att de ängslades för färden -
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit som skapar världen.

Dette er Kanin Boyes ( svensk 1900 - 1941) kanskje mest kjente dikt. Mange kjenner diktet, men vet ikke hvem som skrev det. Mange synes kanskje det er et dikt fullt med klisjeer andre mener det er bortimot fullkomment ( kanskje er det fullkomne identisk med det banale?).
Diktet kan leses som et enkelt vårdikt, men det er også mange nivåer og det står uendelig mye mellom linjene. Muligens handler ikke diktet om våren i det heletatt, men om helt andre ting.
Karin Boye er et interessant bekjentskap, det finnes mye om henne på nettet og i det hun har skrevet.

Jeg leste for kort tid siden om hvorfor krim blir brukt som påskelitteratur, kanskje det samme som deg. Jeg husker ikke hvor og hva det sto, muligens noe om henvisning til påskens dramatikk. Om det er et særnorsk fenomen sto det også noe om. Slik er det ikke i Sverige om jeg husker rett. ( Jeg må lete opp den artikkelen.)
Av prinsipp eller bare for å provosere liker jeg ikke krimbøker, men kanskje er jeg i ferd med å forandre litt mening. Vi er alle forskjellig og liker forskjellig typer litteratur. Og godt er det, for min smak er kanskje litt sær, og det ville bli kjedelig om alle likte det samme som meg.

Her mener jeg det er en mengde å velge i. Mine bokhyller innholder en god del slike bøker, men jeg vet ikke helt hva du er ute etter. Jeg er blitt glad i noen svensker som skriver litt om det jeg kaller livsvisdom med en personlig opplevelse. Min resa av Harry Månsus, og kanskje aller mest Owe Wikstrøm som har skrevet flere bøker som Det blendende mørket, Bortenfor hvite strender og fortauskafeer ( om ytre og indre reiser) og Lengsel eller vemodet i finsk tango. Alle disse bøkene har en religiøs undertone, men de er mye mere og ikke belærende/ misjonerende.
Dette er bare en liten smakebit, kom med tilbakemelding om hva du mer er ute etter.
God leting og lesing.

Det må ikke være krim i påsken selv om det kan virke som at det er obligatorisk. Selv "hater" jeg krim, noe som jeg har skrevet om tidligere ( jeg leser faktisk to krimboken nå, men det er en annen historie som jeg kanskje kommer tilbake til). Jeg har ikke satt opp noen leseliste for påsken, kanskje noe historie, filosofi og litt religion og livsvisdom. Påske er jo egentlig en religiøs høytid så da skulle vel dette passe sammen med en god roman. Det er ikke sikkert det blir tid til så mye lesing, barn og barnebarn har meldt sin ankomst. Bøker er viktig, men det er ikke alt.

Jeg leste boka av Jens Bjørneboe for mange år siden og jeg vet ikke om jeg husker så mye fra den. Siden har jeg interessert meg sterkt for Ragnhild Jølsens forfatterskap og har lest det meste av det hun skrev ( alt hun skrev kan samles i en bok på ca 800 sider). Hennes bøker er fantastiske, men kanskje litt spesielle i dag. Hun har nok kanskje inspirert Knut Hamsun og noen av hans første bøker.
Om hun satt modell for Munch, kan jeg ikke bekrefte, men ikke noe hindrer det da det levde samtidig og vanket i samme omgangskrets. Hun vanket sammen med Kristiania Bohemene.
I 2009 ga Arnhild Skre ut boka La meg bli som leoparden, Ragnhild Jølsen - en biografi. Jeg har ikke lest hele boka, men det blir her nevnt at hun kanskje ikke tok en overdose.
I 2001 ga Aschehoug ut en bok Fortellinger i utvalg.
Ragnhild Jølsen er en forfatter jeg setter utrolig høyt og jeg vil anbefale alle å finne fram til henne.

Et fint lite dikt av W B Yeats. Han er fra Irland og en av den engelskspråklige verdens største poeter.

The Stole Child
Where dips the rocky highland
Of Sleuth Wood in the lake,
There lies a leafy island
Where flapping herons Wake
The drowsy water-rats;
There we've hid Our faery vats,
Full of berries
And of reddest stolen cherries.

Come away, O human child!
To the waters and the Wild
With a faery, hand in hand,
For the world's more full of weeping than you can understand.

Dette diktet ble skrevet i 1886 og utgitt i 1889. Diktet er nydelig tonesatt av Loreena Mc Kenitt.
Resten av diktet og sangen finner du på internett under tittelen på diktet.

Tidligere har jeg skrevet om de store bibliotekene som fascinerer meg og jeg nevnte Tønsberg Nøtterøy bibliotek, nye København bibliotek og aller mest The Long Room biblioteket til Trinity College i Dublin. Men dette er store bibliotek.
Mitt bibliotek er et heller lite rektangulært rom med bokhyller fra gulv til tak på den ene kortveggen og halve langveggen der det kommer et vindu, og ny bokhylle på nesten halve den andre langveggen der det også er plass til et lite skap og selvsagt døra. Inn mot det ene hjørnet står det en god lenestol med leselys. Den siste kortveggen er det en liten sofa og med et bord i midten. På skapet ligger det en stor familiebibel oppslått og på veggene som ikke er dekket av bokhyller er det bilder, en side fra Book of Kells ( selvsagt må det være bilder fra Irland) og noen familiebilder, barnebarn. Det er plass til et minimusikkanlegg. Jeg regner med at det er plass til maks 1000 bøker, resten får bli oppbevart andre steder. Jeg trenger ordbøker og andre oppslagsbøker, litteraturhistorie for Norge og hele verden, noen biografier, historiebøker og selvsagt noen gode atlas. Jeg har noen gamle bøker og noen av spesiell verdi for meg som selvsagt må få plass...og resten er det bare å fylle opp.
Dette er faktisk slik mitt bibliotek ser ut, nesten. Et lite rom på ti/ tolv kvm og med en liten opprydding og litt justering blir det en fin og lun hule. De store palassene av noen bibliotek kan jeg besøke og beundre på feriereiser, men å ha et slikt kunne jeg aldri tenke meg.

Jeg lette litt i mine mere bortgjemte bokhyller i dag og fant en gammel fin bok: Friluftsboka av Andreas Backer og Einar Bergsland. Boka tar opp grunnleggende problemstillinger i forhold til friluftsliv og svarer nok på noen av de spørsmålene du reiser. Problemet er bare den at boka kom ut i 1941 og er vel neppe mulig å få tak i dag bortsett fra i et antikvriat. Et annet spørsmål er hvor mye som har forandret seg på 70 år i forhold til utstyr, behov og andre interesser.
For meg er boka et kjært minne. I mine barneår var bøker ikke bare til å lese i ( det gjorde jeg knapt), men til å bygge med og fremfor alt for å se på bildene, og det har denne boka mange av. Boka er arvegods fra min far og det vakte gode minner å bla i den i kveld.
Det var kanskje ikke så mye hjelp i dette, men boka er fin - og så finner du nok mange nyere og nyttigere bøker i en bokhandel.

Jeg har abonnert på Bokvennen noen år. Men jeg må nok innrømme at jeg ikke er noen flink leser. Det er et flott blad med mange fine artikler, etter min mening mest om nyere litteratur og om "smale" utgivelser. Bestselgerlitteratur er det lite av. Finn bladet på et bibliotek eller kjøp et eksemplar, les og gjør deg opp din egen mening. Jeg blar igjennom og tenker at denne artikkelen vil jeg lese når jeg får tid, alle bladene har jeg tatt vare på.

Det er ikke bestandig at helgene er den beste lesestunden, ofte er det mye som skjer og krav om å være sosial, men denne helga ser ut til å bli av det rolige slaget så da håper jeg det blir litt tid til lesing. Jeg har i dag lest ferdig boka Og så kom du ( sånn passe fornøyd), har ingen skjønnlitterære bøker liggende på vent ( jo, egentlig alt for mange), så det blir en annen sjanger denne gangen.
Følger litt med i de store verdensbegivenhetene og en bok om Putin ligger klar. Jeg har også fått meg en ny "flamme", den svenske poeten/ forfatteren Karin Boye, så en diktsamling av henne og en biografi ligger også klar.
Til sommeren har jeg fått et guideoppdrag på tysk, et språk jeg ikke har brukt på mangfoldige år og som har gått litt i glemmeboken. Fant en tysk grammatikkbok i dag, så det blir litt pugging der fremover.
Alle disse bøkene er lånt på byens bibliotek.
Ruskevær er meldt over det meste av landet og det innbyr vel til innekos med en god bok eller flere.
God lesehelg til dere alle!

Så Bokprogrammet på NRK TV i går kveld. Et meget interessent program om Jan Guilliou og hans nye store bokprosjekt. Han fortalte om bakgrunnen for prosjektet og hvordan han jobbet. Jeg tviler likevel på at jeg kommer til å lese bøkene.

Aftonbön
Ingen stund är så som denna,
kvällens sista, tysta timma.
Inga sorger längre bränna,
inga stämmor mera stimma.

Tag då nu i dina händer
denna dagen som förflutit.
Visst jag vet: i gott du vänder
vad jag hållit eller brutit.

Ont jag tänker, ont jag handlar,
men du läker allt Och renar.
Mina dagar du förvandlar
så från grus till ädla stenar.

Du får lyfta, du får bära,
jag kan bara allting lämna.
Tag mig, led mig, var mig nära!
Ske mig vad du sen må ämna!

Karin Boye ( 1900 - 1940)

Jeg går ut fra at det er Bokprogrammet som går på NRK TV du mener. Jeg er ikke fast seer av programmet, men har ofte stort utbytte av programmet de gangene jeg har fått det med meg. De to programlederne hadde hver sin stil, og faktisk likte jeg begge - kanskje den første best.
Jeg forsøker å lese, ikke bare skjønnlitteratur, men også om bakgrunnen for boka. Det å finne noen å diskutere med er ikke like enkelt så jeg forstår din frustrasjon.
Bokvennen litterære magasin er et blad som kommer med fire nr i året. Her er det mye fint om det meste som har med litteratur å gjøre. Jeg for min del er nok mest fortapt i fortiden og da mest i norsk og nordisk litteratur fra 1890 til 1940, også den engelskspråklige verden er jeg glad i, spesielt den irske. En litterær diskusjon/ samtale er bestandig kjærkommen.