Bokelskere.no

Noveller er så mangt. Det er vanskelig å komme med forslag når jeg ikke vet hva du er ute etter. Jeg for min del er mest bevandret i litt eldre litteratur. Fortellerserien fra Den norske Bokklubben er det samlet mange fine noveller fra mange land. Norske noveller er samlet i bøkene Det gåtefulle folket og Perler i prosa. En stor norsk novellekunstner er Hans E Kinch. Les f eks hans novelle Hvitsymre i utslaatten fra samlingen Flaggermus-vinger. Han bruker dialekter aktivt i sine noveller.
Jeg må også nevne en av mine virkelige favorittbøker:den finsk/ estiske Aino Kallas og hennes bok Gjennom eld og vatten. Boka innholder foruten en innledning og etterord tre fortellinger. Boka er oversatt til et konservativt nynorsk. Det var en fryd å lese boka.
Dette er litt av mitt "spisekart", velg selv og nyt.

Det har ikke vært de store leseplanene denne helgen. Jeg er litt opptatt av historie for tiden, ikke bare om Eidsvoll og 1814, men det også. Østfold fylket var viktige steder med Spydeberg, Moss og Halden. Også lest litt om Karl 12 og hans felttog mot Fredriksten. Hvem var det egentlig som skjøt han?
Boka Og så kom du, ble kjøpt for kort tid siden. Siden handlingen er lagt til Dublin, måtte jeg ha boka ( se mine lister og profil). Startet lesinga nå, flere kommentarer kommer nok senere.

Jeg har heller ikke kjøpt noen bøker og stort sett av samme årsaker som deg, alt for mange uleste bøker hjemme og dårlig plass i bokhyllene. Jeg har sett gjennom avisa og fant bare kjedelige bøker, har likevel tenkt meg en tur innom en bokhandel i morgen for å se hva som ligger igjen. Ellers så er jeg en flittig gjest på biblioteket.

For en del år siden hadde jeg en jobb som innebar mye brevskriving. Da fant jeg dette diktet som jeg syntes passet bra som en liten rettesnor for meg, og en liten pekefinger/ oppmuntring til alle dere som skriver i jobb eller fornøyelse.

Skriveren

Min hånd er trett av å skrive,
Min skarpe fjærpenn er ikke stødig;
Dens tynne spiss spytter ut
sin mørke blå strøm,
Ordene som formes på siden,
er takkete og usikre.

Herre, la det være din visdom
Og ikke min dumhet som passerer
Gjennom min arm og hånd;
Måtte dine ord ta form på sidene.
For når jeg er oppriktig
Trofast mot din diktat,
Er min hånd fast og sterk.

La meg aldri skrive ord
Som er harde eller verdslige;
La dine kostlige juvelen
Skinne på disse sider.

Fra keltisk fromhetstradisjon. Det var irske munker som skrev av bibelen og andre skrifter for hånd for godt over tusen år siden som også skrev dette ( kanskje i fortvilelse etter ti timer med avskrift og bare tre sider skrevet).
Diktet er hentet fra boka Ilden fra vest av Harald Olsen.

Cherokeebønn

Hjelp meg til å huske
at når min bror ikke følger samme takten som meg,
så er det kanskje fordi han følger takten fra en annen tromme.

Et lite dikt til alle lærerne på Bokelskere, for jeg tror det er mange av dem her. Dere som ikke er lærere kan jo også lese diktet og forsøke å få et lite inntrykk av hemmeligheten med å være lærer.

Skolan

Skolan i det första vinterljuset.
Drömmande varma ansikten
på innsidan av världen
och på utsidan allt det kalla
som nyfikenheten riktas mot.

Min första fröken regerar världen,
tung, vänlig, rösten som den gamla
tramporgel hon spelar på.
Klassrummet glider fram som en
båt genom vinterlandskapet.

Jag sitter där, rädd för nästen allt.
Vågar inte ens berätta för fröken
att jag tappat bort den gule kritan
så att jag måste rita min
sol alldeles brandgul.
Och fröken stannar vid min bänk
inför den nästan-gula solen
och tycker den ser bra ut.

Fra Jakobsbrevet av Göran Greider.

Med så mange svar som det er i denne tråden, er det umulig å vite om et dikt har vært her tidligere. Jeg har funnet en bok av den svenske forfatteren som heter Gøran Greider og boka heter Jakobsbrevet. Her er fint lite dikt om ingenting og så rommer det utrolig mye. Selv om det er et høstdikt tar jeg det med nå.

Falun, dimma

Onsdag morgen ligger
dimman tet på gatorna.
Ner jag går ut med soporna
sitter en kråka på det
røda planket mot dagiset
och tar med nebban
något ur bjørken.

Jag fixar till lite i
legenheten, skal snart sticka.
Men innan dess får jag
den her starka lusten
att skriv ner denna redogørelse
och beretta att høsten
kendes så underbart kall
mot underarmarna.

( Beklager men jeg har ikke svensk tastatur på min iPad.)
Det kommer nok flere dikt av samme forfatter senere.

Det er mange jeg kunne tenkt å være på tur med, både romanpersoner og virkelige personer.
Jeg tar for meg to personer, to jenter som på mange måter hadde noe å "hevne". Og begge to er mordere, kanskje mot sin vilje og av forskjellige årsaker.
Romanfigurer er Ragnhild av Olav Duun. Det er nå utrolig mange år siden jeg leste den trilogien. Dette var en sterk kvinne som jeg gjerne skulle gått en lengre tur med.
Men aller helst ville jeg gått med Ulrikke. Hun var meget kjent, beryktet og fryktet på 1960 og 70 tallet. Til etternavn het hun Meinhof og var med på å gi navnet til Bader-Meinhof banden.
Jeg leste en biografi om henne for noen få år siden og følte at jeg kom litt under den tøffe fasaden - en liten svak jente, som hatet urettferdighet og som elsket livet ( min vurdering). Jeg ville ha lange samtaler med henne, ikke for å forandre henne men for å komme bakenfor masken og forstå henne, hvorfor, hva driver deg. Samtidig ville jeg også gi litt av meg selv.
Jeg vil aldri godta det hun gjorde, men jeg vil forsøke å forstå, ikke for å bortforklare, men lære noe om det som driver oss.

Jeg har ikke lest nevnte artikkel, men jeg velger likevel å kaste meg ut i diskusjonen. Mitt lokale bibliotek er kanskje ikke det aller flotteste, men det skaffer meg alle de bøker jeg ber om og det er mye rart. Har også en liten kjærlighet til biblioteket i Tønsberg.
Men det biblioteket som etter min mening er det flotteste:
Biblioteket til Trinity College i Dublin. Selve bygningen er ikke noe spesiell. Innvendig består den av et langt hovedrom med flere gallerier over hverandre stappfullt av gamle bøker. Her er også utstilt en tusen år gammel harpe ( modellen til Irlands nasjonalvåpen). Under dette hovedrommet er det et museum hvor Book of Kells ( verdens vakreste bok!) og flere andre håndskrevne bøker blir oppbevart. Biblioteket og universitetet ble grunnlagt av Elisabeth I og skulle være en protestantisk spydspiss inn i det katolske Irland. Det ble også vedtatt at et eksemplar av alle bøker i hele det Britiske samveldet skulle gis til biblioteket. Så vidt jeg vet så gjelder denne regelen også i dag.
Biblioteket er i høyeste grad verdt et besøk. Har du ikke muligheter å reise til Dublin, klikk deg inn på nettsider der det er mange flotte bilder.

Den boka du etterlyser må være: VARGA av Albert W Owesen, med undertittel Et eventyr om barn og dyr. Boka kom ut i 1976 ( ISBN 8250401662).
Boka handler om ei jente som får en hund til fødselsdagen sin, og så følger vi de to i flere år. Boka har mange flotte naturbilder fra Skandinavia. Hva slags hund det er, er jeg ikke sikker på, den ligner litt på elghund eller norsk buehund.
Jeg fant fram mitt eksemplar av boka som bærer preg av mye lesing, henger nesten ikke sammen. Den ble flittig lest høyt for mine barn da de var små. En flott bok som får fram mange minner. Jeg håper du får tak i boka.

Det er ikke en måte å skaffe seg bøker på, men mange og jeg tror at den ene måten er ikke bedre enn de andre. Jeg leser om bøker i blader og aviser, diskuterer med venner og går i bokhandelen og ser lenge før jeg kjøper eller går til biblioteket. Og så hender det jo impulskjøp i bokkasser eller på loppemarked. Jeg skulle gjerne ha kjøpt mange flere bøker, men lommeboka sier NEI! Da er det fint å gå til biblioteket ( jeg regner med at omtrent halvparten av det jeg leser er bibliotekbøker. Og mitt bibliotek skaffer omtrent alt av det jeg spør om av sære titler - nå sist kom bøkene fra Sverige.). Noe låner jeg fra venner og bekjente også.
Nettkjøp blir det lite av. Bare enkelte spesielle bøker jeg ønsker å eie og da ofte utenlandske.
Om det er heftet eller innbundet spiller ingen rolle. Men lydbøker prøver jeg å holde meg unna. I en kort periode jeg ikke fikk lov til å lese måtte jeg ty til lydbøker, og det ble ikke det samme. Jeg må se sidene visuelt, lese fort, lese sakte, gå tilbake osv. Ordene må sees og for all del må det som står mellom linjene komme fram, og det fikk jeg ikke gjennom lydbøker ( men dette har jeg skrevet om i en tråd for en god stund siden).
Jeg bruker mye nettbrett, leser lange utredninger og korte utdrag fra Internett. Men boklesing har det blitt lite av - men det kommer nok.
Dette blir vel litt rotete, men noe kommer vel fram. Jeg vil ha boka!

For en del år siden ble jeg oppringt av NRK og ble spurt om navn på nålevende norske forfattere ( jeg hadde meldt meg på et bokprogram). Jeg kom bare på et par navn i farten den gangen. Det er nok noen flere navn som dukker opp nå bl a takket være Bokelskere og mere tid til bibliotekbesøk og lesing. Derimot ikke nålevende forfattere tror jeg at antallet blir atskillig høyere.
Når det gjelder spørsmål to, er det ingen av de to jeg vil velge. Jeg foretrekker den smale vei, en enkel bok med et budskap som er av betydning for andre skrivere og som blir husket, opplaget og inntektene er uten interesse ( tror jeg da).

Norske romaner som kom ut for 100 år siden er vel ikke det som leses mest her på Bokelskere. I min reise i norsk litteratur fra 1890 til 1940 har jeg nå gjort et lite stopp i Johan Bojers roman Troens makt. En liten bok på bare 170 sider og med en ganske spennende driv - hva blir utfallet? Grunntemaet i boka er personlighetens forfall under bestrebelsene på å bevare masken, to menn satt opp mot hverandre og hjem ødelegges. En liten løgn blir satt ut og den må for all del forsvares. På fransk har boka fått tittelen ( oversatt) Løgnens makt, som sier mye om innholdet.

Mye har skjedd på de 111 år som har gått siden boka første gang kom ut. Mye er annerledes og leseinteresser er en annen. Men fremdeles har disse bøkene noe å si oss i dag, og forfatteren har mer å vise til. Jeg anbefaler alle å ta et lite dykk ned i fortiden, her er mye å gripe fatt i.
Les boka og andre bøker av J B. Har du ikke bøkene, bibliotekene finner dem.

Sveiper innom NRK nå rett før leggetid, og se hva jeg fant:

Sammen med en gruppe forskere, står Berns bak en ny studie som viser at boklesing fører til økt kommunikasjon mellom celler i noen deler av hjernen, i hvert fall i en begrenset periode.

– Veldig spennende
– Det har vært kjent at gode historier kan gjøre at man setter seg i en annens sko, metaforisk sett. Nå ser vi tegn på at det sannsynligvis også skjer noe på det biologiske planet, sier Berns.

Så da er det bare å fortsette å lese folkens!

Litt om GEs religiøse ståsted med trekk fra oppveksten. Hun begynte på en metodistskole og gikk helt opp i skolens religiøse liv. Hun ble en slags leder på bønnemøtene og tok initiativ til velgjørenhetsarbeide for de fattige i byen. Senere kom GE til London og kom i kontakt med folk med radikale og fritenkerske ideer som førte til at hun sluttet å gå i kirken til farens store fortvilelse. Dette har hun skrevet noe om i en annen bok, Møllen ved Floss.

Pussig sammentreff eller ikke. Jeg leser Gyldendals utgave i ett bind fra 1995. Boka starter med en fortale, og jeg regner med at det er GE som har skrevet det. Her skriver hun: Fra tid til annen vokser en svane opp blant andungene...
Dette er som tatt ut fra H C Andersens eventyr om Den stygge andungen. Eventyret er gitt ut i 1843 og M er skrevet i 1871- 72. Kan GE ha lest eventyret eller er det bare et tilfeldig sammentreff?

Her kommer et nytt ord i min lille og uhøytidlige serie:
Skarp = som skjærer godt, hvass. På gammelnorsk heter det skarpr og på gammel engelsk scearp og som på dagens engelsk har blitt til sharp. Men som de fleste gamle ord så har dette også sitt opphav i germansk.

Kjærestefolkene er et søtt lite eventyr om leker i en lekeeske. Lekene får menneskelige egenskaper og snakker med hverandre, og på denne måten kan søt musikk oppstå. I dette eventyret handler det om en ekstra fin ball som er frøken og en snurrebass ( Toppen i min danske versjon), som er en gutt. Men ballen vil ikke ha no med snurrebassen å gjøre. Snurrebassen ser på ballen som blir kastet opp i luften, faller ned og opp igjen. Ballen sier den møter en svale i luften og er halvveis forlovet med den. Så en gang faller ikke ballen ned igjen, den er og blir borte - det går lang tid, flere år.
Så en dag blir det gjort stas på snurrebassen, den snurret rundt og rundt og ble borte - falt ned i et skitthull ( Skarnfjerdingen). Og der ligger det noe rundt og skittent, det er ballen. Snurrebassen tenkte på sin gamle kjærlighet. Snurrebassen blir funnet og tatt inn i stuen, men ballen ville ingen ha, og snurrebassen snakket aldri om sin gamle kjærlighet.
"Kjærlighed; den gaaer over, naar Kjæresten har ligget fem Aar i en Vandrende og sivet, ja man kjender hende aldrig igjen, naar man møder hende i Skarnfierdingen."

Neste eventyr ut er Den grimme Ælling, eller den stygge andungen på norsk.