Bokelskere.no

Julebøker har blitt svært poplære, spesielt juleromanser. Selv er jeg ingen fan av sjangeren, men likevel prøver jeg få med meg noen juleromaner i året. Denne gang ville ha litt annerledes julebok, og dermed fant jeg en spøkelseshistoriesamling med jul som tema.

En blanding av kjente og ukjente navn
Denne samlingen består av tretten spøkelseshistorier. De er ikke typisk julete, men har et snev av jul som bakgrunnsteppe. Det er ikke ofte jeg leser novellesamlinger, fordi jeg ofte foretrekker "hele" bøker. Jeg leser kun novellesamlinger av favorittsjanger, og av forfatterere jeg leser mye av. Jeg liker at novellene er en lett blanding av klassiske spøkelseshistorier og noen moderne. Navnene for meg var ikke spesielt kjente. Kun Neil Gaiman som jeg har lest en del av fra før og M.R. James som jeg ikke har lest noe av selv ennå, men har en bok med spøkelseshistorier av ham i boksamlingen min. De andre kan jeg ikke huske å ha hørt om før, noe som var spennende.

Baksideteksten lovte på en måte uhygge, men i stedet fikk jeg humor og rare spøkelseshistorier. Skjønner at noen av spøkelseshistoriene er fra en annen tid, og det har sin sjarm det også, men syntes mange av disse spøkelseshistoriene manglet stemning og uhygge. I stedet opplevde jeg dem som vittige og komiske, noen hadde også gode poeng. Men man ble ikke sittende å se seg over skulderen, og det gikk fint å legge seg uten å ha lyset på hele natta. Syntes også enkelte av spøkelseshsistoriene var mer krimaktige enn spøkelseshistorier med overnaturlige elementer.

Novellene har svært forskjellige lengder. De lengste er vel på over tjue sider, mens de fleste novellene er på bare noen få sider. Neil Gaiman har den korteste på to sider, men siden det er en tekst på hver halve side, så telles vel den egentlig som en side. Selv om jeg liker både gammeldagse spøkelseshistorier og de moderne, var det ingen som var spesielt uhyggelige eller gyselige, noe som er synd, for jula er en fin tid for litt grøss da også. Men denne samlingen ble noe anonym og fikk ikke skinne.

Spennende innledning om spøkelseshistorier
Ghosts of Christmas Past har en fin innledning skrevet av Tim Martin som har valgt ut disse historiene. Han forklarer om tradisjon angående spøkelseshistorier, og syntes det var interessant å lese om. Syntes den biten var mer fengende å lese om enn selve spøkelseshistoriene han hadde valgt for boka. Personlig trenger jeg gyseligere spøkelseshistorier enn denne samlingen.

De tre historiene jeg likte best: The Shadow av E. Nesbit, Someone in the Lift av L.P. Hartley og The Step av E.F. Benson.

Fra min blogg: I Bokhylla

Gode karakteroppbygginger men lite spenning

For en nydelig roman, språket er formidabelt, og fortellerstilen drar leseren inn og holder på oppmerksomheten til siste slutt.

Det vel også en form for leselisten på en måte jeg vil jeg. Hørtes ut som spennende bøker du leser, ønsker deg god lesning og en god helg :)

Interresant å høre at du ikke driver med leseliste. Ja du har et poeng der, er veldig vanskelig å gå fra god bok og begynne på ny. Ja av og til trenger man litt tid å tenke over det man har lest. Håper du får en god helg og god lesning :)

Spennende framgangsmåte. Jeg kan bare tilslutte meg det du skriver om Lucy, veldig god bok. Ønsker deg en god helg :)

Spennende med middelalder historie, håper du får en god lesing med fjerde bindet. Ha en god helg :)

Skal leselisten har krympet en del hos meg, men jobber fortsatt på å få mest mulig av den lest i år, men det kommer vel alltid noe bøker også i tillegg til selve leselisten også. Jeg leser denne helgen tsarens helgen av Debra Dean, spent på hvordan den er videre.

Jobber du også med skal leselisten, eller leser du bare det du føler for? Hva leser du for øyeblikket?

Håper du får en god helg og finner noe kjekke bøker :)

Jeg likte romanen godt, den har noen rolige sekvenser innimellom, men jeg frydet meg over å få øye på gamle irske tradisjoner underveis.

Et velskrevet og tankevekkende kammerspill om to venninner og deres forhold til hverandre.

BOKOMTALE: Øya av Adrian McKinty. Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Heather er gift med tobarnsfaren Tom. Familien er på tur til Australia, og de vil gjerne se kenguruer. De blir med noen fastboende ut på en privat øy hvor det skal være spesielt mange. De skal akkurat til å dra videre fra øya, da det skjer noe. Plutselig er alt forvandlet til et mareritt, og en tur de gjerne skulle vært foruten.

Intens spennende, og litt skummel. Lettlest med godt billedlig språk. Fin påskebok, men ikke om du er alene...

Les hele omtalen her

Lærerik og interessant, men alt det familiære gjorde den litt langdryg

Mobbeoffer vs. bøller, hvor galt kan det gå?

Uhyggelig opplevelse
Lisbet får seg en uhyggelig overraskelse på kjøkkenet en morgen da hun får se et kart som er klistret på kjøkkenvinduet hennes, og kartert virker skremmende kjent. Senere får hennes eksmann Henrik vite at hans tidligere kone er funnet myrdet. Sammen har de to små barn, en gutt og en jente. I sorgen prøver han å ta seg av barna så godt han kan. Men han føler seg ikke lenger trygg, da han får et kart som viser hans nylige bevegelser i nærmområdet. Noen følger med på ham, men hvorfor?

I mellomtiden blir man dratt tilbake til 1999, da man blir kjent med Robert som andre betrakter som en slags raring. Han blir utestengt og mobbet av en bestemt gjeng som alltid finner nye måter å skremme og plage ham på. Hjemme er det ikke mye bedre da han bor i en leiligheten sammen med lillesøsteren og moren som har gitt opp morsrollen for lenge siden. På fritiden er han besatt av å tegne kart over nærområdet som en slags trøst. Faren er ute av livet hans da han forsvant på sjøen for mange år siden. Vil han klare å heve seg over mobberne? Og er kartene enkelte mottar i nåtiden, et hevnopprør, eller ligger det noe mer bak?

Medrivende debutkrim
Kartografen er debutkrim og ofte opplves debutkrim noe stakkato og en smule tørr, men det var ikke denne. Den tar for seg et mørkt tema, og forfatteren er god på karakterbeskrivelser og handlingen har en fin flyt hele veien. Likte også at det ofte skiftet perspektiv og at boka besto av et stort persongalleri. Eneste som trekker litt ned var at det ble for lett å gjette seg frem til eventuell syndebukk og Henrik var nok karakteren jeg likte minst fordi han virket noe snobbete.

Men for all del, en av de bedre debutkrim bøkene jeg har lest i det siste. En krimbok med spennende tema, stort persongalleri og kreativt plot. Jeg leser gjerne mer av Hemming.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Aschehoug, mot en ærlig anmeldelse)

Så gøy å oppdage lydbok. Jeg har også lestde sju dørene, jeg likte den egentlig ganske godt. Men ja smak og behag er vel forskjell, det variere fra person til person. Unge Mungo har jeg lest, likte nok en del bedre Shuggie Bain må jeg si. Den var ikke dårlig nødvendigvis, men Shuggie Bain etterlot et større inntrykk hos meg. Håper du får en god søndag :)

Dette er en roman med mye driv, det skjer noe hele tiden, og selv om historien som et hele, kan virke litt fragmentert, så henger alt godt sammen.

Ja noen forfattere har en skrivestill som en første må venne seg til, jeg har lest noe av Stefansson og jeg likte det jeg leste veldig godt, det minnet meg ikke om noe jeg hadde direkte lest før, så det synes jeg er spennende. Håper du har en god lesning og god søndag :)

Så kjekt med italienske forfatter og noe har lenge hatt lyst til å lese. Håper du får en god helg og god lesning :)

Kjekt med interresant lesning, håper du får en god helg :)

Dette er historiefortelling på sitt beste. Rautiainen bruker samiske ord og dialekter på en antydende måte, slik at leseren skjønner at samisk ikke er ett språk.

Gøy med italiaensk litteratur, virker fint å kunne lese originalt. Det er svært vakkert språk. Kjekt med lydbok også, god lesning og ha en god helg :)