Bokelskere.no

Jeg fikk Klosterkrønike i postkassa fra Bokklubben (den gangen i gamle dager da Bokklubben bestrebet seg på å introdusere sine medlemmer for god litteratur), og falt pladask for en forfatter jeg aldri hadde hørt om før. Siden har jeg hatt stor glede av Saramagos bøker, men Klosterkrønike står for meg i en særstilling.

Noen ganger ønsker man vel ganske bevisst å bli underholdt når man velger lesestoff. Krim, for eksempel. Massevis av bøker i denne sjangeren går unna som "hakka møkk" uansett sidetall, iallfall for meg.

Først når man har lest Jose Saramago, aner man hva som menes med "lange setninger". Har du prøvd deg på hans univers?

"tenner så store som tinntallerkener" har jeg litt vondt for å forestille meg. Men heier på Posten uansett!

Pinlig.

Jeg ser at man blir anbefalt å lese disse bøkene "kronologisk". Det er vel noe av grunnen til at denne boka ikke ble noen stor opplevelse for min del. En dose overtro, en dose erotikk, et "mysterium" som tværes ut i det helt ekstreme, en dose Hercule Poirot-metode, og så litt historie - nei, jeg tror neppe jeg kommer til å sette resten av serien på ønskelista.

Og så var det ikke alltid bare de nære ting han var opptatt av: Han skal sjøl ha sagt at dette diktet trolig er det "minst dårlige" han har skrevet.

Faremo var jo i sin tid en notorisk tåketaler - muligens også nytaler. Det var dama si som kunne si ingenting med mange ord!

Sikkert et funn for oss med begrenset omstillingsevne. Men monologmøter er jeg ikke så glad i. Skjønt lange samvær med katten min nok ofte kan arte seg som sådanne - pus er ikke overvettes artikulert.

Apropos nytale: Artig at denne nyheten fra Kina skulle dukke opp akkurat nå:

Kina forbyr ordspill på radio og TV
Frykter «kulturelt og lingvistisk kaos».

(Dagbladet): Det kan være mulig å tro at denne nyheten stammer fra
The Onion eller et liknende nettsted, men neida: Anerkjente The
Guardian og Wall Street Journal kan fortelle at kinesiske myndigheter
har forbudt ordspill i kinesiske medier.

Begge avisene viser til en uttalelse som er publisert av kinesiske
myndigheter.

Det er først og fremst ordspill hvor ord og setninger tilpasses slik
at de strider med vanlige rettskrivningsregler og som kan forvirre
publikum, og spesielt barn, som forbys, ifølge The Guardian.
Myndighetene gjør det fordi de frykter «kulturelt og lingvistisk
kaos».

Ordspill er vanlige i mandarinkinesisk, rett og slett fordi språket
gir mange muligheter til det. Det er spesielt omskrevne idiomer
(uttrykk/ordtak som vanskelig lar seg direkte oversette ord for ord)
mediene nå må unngå, fordi de er en «viktig del av kinesisk
kulturarv».

David Moser, som leder senteret for kinesiske studier ved
universitetet i Beijing, mener forbudet er latterlig.

• Ordspill i seg selv er en viktig del av den kinesiske kulturarven, sier Moser til The Guardian.

• Dette kan skyldes klager fra en liten gruppe personer, kanskje bare én, som er konservative og humørløse, og som krever at alle skal være
  på akkurat samme linje, sier han.

Moser sier også at det kan skyldes et ønske om å slå ned på politisk
satire og debatt, og at ulike ordspill og omskrivinger har vært brukt
for å omgå sensur og nettovervåkning.

Det er uklart hvordan reglene skal håndheves.

Et nytt skritt på veien til nytale i Kina?

Fornøyelig fornyelse av halvgammel tråd!
Med Ukjent soldat friskt i minnet finner jeg paralleller til Natt uten måne!

Ser greit ut. Jeg kunne ønske meg en litt kortere leseperiode (er bortreist og "frakoplet" fra nyttår og til midt i januar), men har stor forståelse for de mange som må prioritere andre ting enn felleslesing den neste måneden.

En mannsalder er vel sånn omtrent 30 år, og det synes jeg blir for lite. 100 år blir kanskje i meste laget. Da er vi tilbake til noe jeg fristes til å kalle "gammelmodig".

Du kan da stemme selv om du har fått Linna litt på bakfoten!

Det er vel heller slik at de fleste av oss er "hangarounds" og har vært det hele tida, selv om noen dukker opp oftere enn andre. Dessuten er det noen som aldri har "meldt seg på", men som likevel har kommet med verdifulle innspill - så alt i alt synes jeg kjell k treffer spikeren på hodet når han mener "frivillig tvang" er et (u?)presist begrep. Lesesirkelens størrelse er iallfall nokså upresis - og det fungerer jo helt utmerket!

Jeg tror det kom åtte forslag, så det er altså flere enn forslagsstillerne som har stemt. Hvor er det blitt av alle fellesleserne?

I sommer leste jeg Hundeår og ble like fascinert som jeg i sin tid ble av Blikktrommen. At man som 17-åring kan gå seg vill i ideologiene, har jeg stor forståelse for - sjøl var jeg vel nærmest politisk bevisstløs til langt opp i tjueåra. Denne løk-historien må jeg nok lese, skjønner jeg.

Jeg er med et stykke på veg, men 1990 syntes jeg var drøyt. Tenk hvor mye vi da må ta med i betraktningen under "eldre litteratur"! Og tilsvarende mindre under "nyere". I mitt tilårskomne hode hører nålevende forfattere hjemme i kategorien "nyere litteratur". Hva med å sette grensa ved 1960?

Fornøyelig. Selvsagt er folk oppegående når de er 75 år. Vi glemmer ofte det helt banale:

“Right, but do you think that overall things have gotten worse?”
“There is no overall,” says Atwood.