Bokelskere.no

Takk, Svartkatt! Enda en god forklaring på hvilken rolle disse kavalerene hadde. "Knights of merriment", ikke dårlig! Din engelske utgave er tydeligvis mer pedagogisk enn våre nordiske - selveste Selma har altså gitt en egen forklaring på fenomenet; hvorfor kunne ikke utgiverne her hjemme ha gjort det samme?

Se der, ja! Og Ekebys kavalerer kunne nok fylle ymse behov, vil jeg tro. Mange takk, Ava!

Ikke "tilpasning til forna tiders skick"; kanskje heller tilpasning til mangelen på kronologi. I de to "innledningskapitlene" skildres Gösta Berlings skjebne ganske kronologisk. Neste gang han nevnes, har han allerede vært majorinnens gjest i sju år. I seinere kapitler avdekkes saker som har skjedd på tidligere tidspunkt, og sånn hopper vi litt att og fram. Da denne fortellermåten demret for meg, gikk alt så meget bedre.

Takk skal du ha, Gretemor! Da er vi vel på sporet av noe. Skjønt "ugifte herrer til oppvartningen" låter fortsatt litt gåtefullt i mine ører.

Jeg har trålet nettet og oppsporet mange herregårder, også i Norge, som hadde en bygning de kalte "kavalerfløy". Men hva slags beboere de var tiltenkt - og hvorfor - har jeg ikke greid å finne ut. Pensjonerte offiserer og fallerte adelsmenn?

Ahh - Jane Fonda var uforglemmelig som Gloria i 1969!

Jeg har bestemt meg for ei ny tilnærming: Fra nå av leser jeg ikke en roman, ikke en saga eller et eventyr, men ei rekke frittstående fortellinger der Gösta Berling er en fellesnevner.

Takk for det, Gretemor. "Never fades unobtrusively into the background" er en god beskrivelse. Men det var dette med "agree to be entertained", da - når ingen ting overlates til fantasien!

Bare hyggelig! Takk for ny informasjon; jeg er ganske blank når det gjelder bakgrunnsstoff om denne historien. Artig at du kaller La Cachucha en digresjon - jeg synes egentlig historien er full av digresjoner. Men de har kanskje en funksjon som vil åpenbares etter hvert.

Jeg prøver å tenke tilbake på andre verk jeg har lest av samme forfatter og kan ikke huske at fortellerstemmen har vært så påtrengende. Dette er Lagerlöfs første roman, og jeg tenker at dette er et arbeid fra en "flink" nybegynner: Hun har hatt alt for mye på hjertet - og alt hjertet hennes er fullt av, er tatt med i historien. Hun kjente nok ikke til uttrykket "Kill Your Babies" eller tilsvarende advarsler.
Her besjeles landskapet, vi får vite hva bjørnen tenker i hiet sitt - og både leseren og romanfigurene får altså formaninger om både dette og hint undervegs i historien. Vi får overtydelige beskjeder om hvem som er "snille" og "slemme"; ingenting overlates til leserens egen vurdering.
Den røde tråden (Gösta Berlings liv) er full av floker og digresjoner, men likevel interessant nok til at jeg leser videre. (Jeg var sikker på at jeg hadde lest boka før, men nå er jeg sikker på at det har jeg ikke).

Etter å ha tilbrakt en del timer i selskap med majorinner og kavalerer måtte jeg bare skaffe meg litt rede på La Cachucha!

Jeg bøyer meg i støvet for din observasjonsevne! Jeg har sjøl lest boka og reagerte ikke med en muskel!

Jeg har prøvd meg med melodien, og det fungerer så noenlunde, skjønt stedvis litt "krøkkete", som vi sier på mine kanter. Han brukte beske ord iblant, den gode Henrik: Forrædere, for eksempel ...

Ha-ha. Du er nok vestlending. Etter å ha lest boka er en tur til Shetland det siste jeg ville ønske meg. Indiske restauranter finnes også i smulere farvann.

Begeistringen min er nok litt farget av min fascinasjon for rebuser og gåter og prosessen med å lete etter nåler i høystakker. (Jeg var faktisk ganske begeistret for Da Vinci-koden også, nettopp av slike årsaker. Uten sammenlikning for øvrig: Myttings bok er velsignet traust og jordnær!)

Innvendinger kan man saktens ha: At noen mener "mye kunne ha vært strøket", kan jeg kanskje forstå.

En del bipersoner har for eksempel fått roller som "bakgrunnsfortellere". Men stryker man disse og lar bakgrunnen komme fram på en annen måte, blir det jo en helt annen bok.
Skildringene av omgivelser tar plass, det er så, men de understreker stemningen og flyter så lett at jeg ikke skjønner hvorfor noen vil være dem foruten.
Så var det de påståtte banale metaforene, da - som gikk meg hus forbi. Jeg lar meg sjelden irritere av sånt.

Lydia Erneman kjenner jeg ikke, så valget må du ta sjøl, Lillevi - om det nå er slik at du bare skal medbringe ei eneste bok på tur. Akkurat det synes jeg er dristig av deg. (Jeg må alltid ha noe å "falle tilbake på" dersom det skulle vise seg at førstevalget ikke svarer til forventningene!)

At Lars Mytting hadde greie på ved, visste jeg fra før. Først da denne boka kom, ble jeg klar over at han har skrevet romaner også. Jeg har foreløpig bare lest denne, og det ga mersmak. Jeg ser at andre har innvendinger mot unødig lange skildringer og hyppig bruk av metaforer, men det overser jeg glatt når språket flyter så lett og ledig som her. Jeg er glad i historier der det nøstes opp tråder, og her var det mange av dem!
Men ett mysterium kom jeg ikke til bunns i: Kan noen forklare meg hva tittelen henspiller på?

Takk for påminnelsen! Det er en menneskealder siden jeg leste boka, men jeg husker at den var morsom. Jeg må vel ha hatt en grunn til å la den overleve de mange utrenskingene jeg har gjort i bokhylla mi - for der står den minsanten fremdeles! Sammen med Mrs Harris drar ut og Lilli av samme forfatter. Det ligger an til en liten repetisjonsøvelse her.

Det må være Göran Tunström - jeg husker ikke i hvilken bok.

Godt nyttår til alle!
Etter en tastefri ferie er jeg på nett igjen og konstaterer at jeg nok er kommet litt i bakleksa når det gjelder 1984. Jeg ga den terningkast 4 og satte den tilbake i hylla før jeg dro. Hadde det ikke vært for at den satte i gang en del tankevirksomhet omkring frihet/ufrihet, makt/avmakt, sannhet/løgn etc., tror jeg nesten jeg ville gått ned på treeren. Det jeg savner i denne boka, er først og fremst troverdighet.

For det første når det gjelder samfunnsinstitusjoner, som Rolf er inne på nedenfor her. Finnes det et utdanningssystem? Helsevesen? Det finnes åpenbart en viss grad av infrastruktur, men hvor er menneskene som holder alt gående? Hvem står bak og drifter all den avanserte teknologien? Proletariatet? Som altså er delvis fritatt fra overvåking, slik det ser ut for meg. Dette henger ikke på greip.

For det andre: Hvis tittelen 1984 skal ha noen mening overhodet, er Winston en godt voksen mann når vi møter ham. Han er motstander av regimet. Han har barndomsminner (mor og lillesøster), men vi får ingen hint om at han husker hvordan dette skrekkregimet er blitt bygd opp. En stor svakhet i mine øyne.

Dette er det eneste jeg har lest av George Orwell, men jeg drister meg likevel til å påstå at han ikke var noen stor romanforfatter. Jeg skal ikke tråle antikvariater for å finne flere av hans romaner. Nå henter jeg Gösta Berlings saga fram fra hylla.

Helt greit for meg! Jeg kommer til å oppholde meg utaskjærs de neste to ukene og rekker kanskje ikke hjem igjen til forslagsrunden? For å være på den sikre siden kaster jeg meg frampå med mine forslag allerede nå (prioritert rekkefølge, i tilfelle man bare foreslår ei bok hver):

Aksel Sandemose:Det svundne er en drøm
Ivar Lo-Johansson: Kungsgatan