Bokelskere.no

God ide å bevege oss utenfor "kjerneområdet". (Her er det allerede kommet flere gode forslag!) Jeg vil gjerne lese mer av Amitav Ghosh. Jeg har lest de to første bøkene i Ibis-trilogien og likt dem godt, men den siste boka kommer visst ikke før neste år, så i mellomtida kan jeg tenke meg å lese noe annet av denne forfatteren. Mitt forslag blir dermed Amitav Ghosh: Tidevannslandet

Jeg har ikke samme utgaven som du, men hos meg starter det hele med Vanhalas framføring av en sang "til fødselsdagsbarnets ære" (Mannerheim), som begynner slik:

Fattigfolk i Finland bryter sine lenker,
lidelsens kalk er full.
Utbyttermakt og vold og renker,
skal folkets sunne krefter slå omkuld.

Og videre på "min" side 263 heter det:

• Du synger jo reine rødegardistsangen jo, din jævel, sa Rokka. Men Koskela ba ham fortsette. Han hadde slått takten, ja til og med nynnet selv av og til. Han hadde kunnet sangen som liten gutt, for før husmennene ved lov var blitt selvstendige jordbrukere, hadde familien Koskela vært utpreget rød.

osv. -nesten ei hel side om bakgrunn, faktisk.

Og etterpå slingret han innom sine offiserskollegaer og gikk bananas.

Heisan, der var du jo!
Takk for fyldig tilleggsinformasjon! Jaså, "Polstjernen" er skrevet etterpå, ja. Da kan det tenkes at Linna har ment som jeg: at denne Koskela skulle det vært interessant å komme nærmere inn på? Han har skissert litt allerede i Ukjent soldat - under fyllekalaset i kapittel 10 får vi jo et meget kortfattet resyme av Koskelas bakgrunn. Jeg må nok begynne å saumfare antikvariater; trilogien er nok ikke tilgjengelig i bokhandelen.

Og Westö må du absolutt lese!

Et ganske vanlig finsk navn, ja. Men ifølge de opplysningene jeg viser til, skal det være den samme Koskela. Det må sannsynligvis dreie seg om bøker som er skrevet før denne. Jeg tipper Polstjernetrilogien. (Odin, er du der ute?)

Her har du nok lest mellom linjene mine, Lillevi - og funnet noe som ikke står der (heller). Jeg synes Koskela er en interessant skikkelse som jeg gjerne skulle blitt bedre kjent med - og siden han altså sies å være hovedperson i andre av Linnas bøker, kunne jeg tenke meg å lese mer av Linna.

Jeg er helt enig med deg: Koskela er ikke mer hovedperson enn mange av de andre skikkelsene i boka.

Her er forresten innledningen på bokdatabasens omtale av boka:

Boka handler om jegerkapteinen Kaarna, studenten Kariluoto og torpersønnen Ville Koskela, og er en naken og utilslørt krigsskildring, en bitende beretning full av galgenhumor og jordnær realisme.

Hvem er det som skriver disse omtalene, tro?

Takk for hyggelig tilbakemelding! Når det gjelder Linnas "plassering" i det hele, må man vel kunne si at han var "midt i stormens øye" i en periode. Fra svensk Wikipedia:

År 1940 blev Linna inkallad till den finländska armén och sattes i underofficersutbildning, (...). Våren 1941 befordrades han till korpral och redan till sommaren samma år till undersergeant. Han fick börja utbilda de nya rekryterna som inkallats, och lärde känna en brokig skara ynglingar från alla delar av Finland, med alla deras lokala egenheter och dialekter. Då fortsättningskriget bröt ut 1941 skickades han till fronten i Fjärrkarelen som gruppbefäl och blev efter den initiala framryckningen 1942 liggande en längre tid i ställningskrig vid Svir. Han fick där förstahandserfarenhet av krigets meningslösa fasor (...). Under de lugnare perioderna vid fronten förde han anteckningar om sina egna och gruppens erfarenheter i fält. Han lyckades däremot inte få dessa anteckningar publicerade, vilket fick honom att bränna anteckningarna. Trots att han blivit refuserad hade en idé fötts om att skriva en roman som skulle handla om den vanliga soldatens syn på kriget. Resultatet blev med tiden romanen Okänd soldat. På våren 1943 förflyttades Linna till Mustiala i Egentliga Tavastland för utbildningsuppdrag, där han blev kvar till sin hemförlovning 1945.

Jeg er så avgjort en av de positive etter nettopp å ha lest boka. For meg handler det i utgangspunktet verken om alderdom eller ensomhet, men om rein og skjær angst. Når jeg ikke strekker meg lenger enn terningkast fem, er det fordi jeg ikke ser det som hundre prosent troverdig at en person kan være så kontinuerlig plaget av sosial angst gjennom det meste av livet uten å bli "fanget opp" av helsevesenet. Men mulig er det nok likevel når den eneste personen man har kontakt med, mangler antenner.

Takk for en glimrende omtale, Rose Marie! Jeg har nettopp lest boka, først fra perm til perm, siden bruddstykker her og der - og det blir neppe siste gang. Fascinerende historie(r)! Her er det mye uklart, for eksempel hvilken rolle fortelleren spiller i denne historien. Om forståelsen blir større ved å lese flere ganger, er jeg usikker på, men boka tåler å bli lest igjen, ikke minst på grunn av de språklige virkemidlene. Sekser fra meg!

Lest før og funnet "helt grei" så vidt jeg kan huske. Men det er såpass mange år siden at jeg nok ikke hadde særlig erfaring som seriøs leser. De fleste virkelig gode bøker blir bedre ved gjenlesing, og impulser fra andre gode og observante lesere er en ekstra bonus.

Neida, Lillevi, det var ikke endringen som var merkelig. Tvert imot: For meg var endringen umerkelig. (Å fleske til med ordspill i seine nattetimer kan være risikabelt, men her var det veldig fristende.) Jeg merket ikke noe klart skille etter kapittel 7 - men gradvis ble avskyen over de meningsløse krigshandlingene avløst av interesse for personene, først i flokk og så enkeltvis, og gradvis kom sympatien krypende. Det er mulig at det heidundrende fyllekalaset var vendepunktet for meg.

På ett eller annet punkt blir vi jo klar over at det begynner å demre for stadig flere at krigen er tapt - kanskje vendepunktet er der? I alle fall: Da boka var utlest, satt jeg igjen med følelser - ikke for ei gruppe, men for individer. Som var mer og mindre tvunget inn i denne galskapen og gjorde en innsats så aldeles forgjeves. Selv Lammio ble menneskelig etter hvert.

Ett eller annet sted har jeg lest at Koskela er hovedperson i flere av Linnas bøker. Dermed regnet jeg med at han skulle være en av dem som overlevde. Jeg må visst få tak i mer litteratur av Linna - Koskela var en meget interessant personlighet som jeg gjerne leser mer om.

Den eneste jeg ser for meg som overlevende midt oppi dette, er Rokka. Ikke direkte sympatisk, men rett fram og folkelig - og den eneste som faktisk har en viss egeninteresse av å vinne krigen, så vidt jeg kunne forstå: Han har hatt en drøm om å bygge opp igjen hjemmet på det Karelske neset - og den faller i grus. Det er vel forresten han som er førstemann til å si rett ut at krigen er tapt. Det er reint så man krysser fingre for at han skal greie å overleve skaden, reise seg etter nederlaget og begynne på nytt med kone og barn - men hvordan i all verden skal det gå til?

Makeløs roman. Jeg velger sekseren.

Boka er lest ut. Merkelig utvikling: I første del hadde jeg følelsen av å ikke bli kjent med aktørene i historien - de framsto som typer alle sammen. Men da jeg hadde lest siste side, følte jeg at jeg kjente alle sammen - både de falne og de gjenlevende. Er det bare meg, tro, eller skyldes det et genialt forfattergrep? Terningkastet venter jeg litt med, tror jeg.

Begynn med Minotauros - hvis du ikke har lest den. Men sett deg litt inn i historiene rundt Knossos først. Makeløs vinkling på myten om labyrinten!
GOBI-bøkene er også meget lesverdige. Og mye av det andre han har skrevet av likt og ulikt. I det hele tatt, Bringsværd må være en av de mest allsidige forfatterne i norsk litteraturhistorie.

Takk for flott omtale! Brumm har vært en av mine favoritter i bortimot seksti år!

Glimrende! Men jeg synes nok gavekortet kunne ligget litt nærmere i løypa - 10 000 sider er veldig mye for veldig mange tredjeklassinger!

Makeløs beskrivelse av en normal november - men: Her er det fortsatt blomster i hagen, og sola glimter fram gjennom novembertåka rett som det er. (Men måneden er jo bare så vidt begynt ...)

NOVEMBERHAVEN

Træ for træ
blir ribbet og raseret.
Der blir klart og åbent
i kvarteret.

Hvergang vinden
atter har huseret
er min have
lisom ommøbleret.

Piet Hein

Man skal være litt forsiktig med å ta Wikipedia-artikler for god fisk. Store norske leksikon er nok mer etterrettelig:
▶F. Dostojevskij: Min onkel og Hans Excellense, 1945 (ny utg. Menneskene på godset Stepantsjikovo, 1992)

Beklager feilinformasjonen!

Nynorsk Wikipedia:
Дядюшкин сон (1859. Norsk omsetjing: Min onkel og hans excellense, 1945, og Onkels drøm, 1992.)