Bokelskere.no

Når begynte det å dreie seg om verdens fattige? Er det dem du har snakket om hele tida, eller har du skiftet synsvinkel? Det er noe som kalles "å skille snørr og barter", og det burde du tenke litt over før det bærer helt ut på viddene.

Migrasjon gir oss en lang rekke utfordringer. Dette vet vi godt, uten at det krever lange utredninger for å gjøre oss oppmerksomme på det. Flyktningsituasjonen er ikke noe som kommer til å "gå over". Hvordan Norge og Europa skal takle den, er det ulike meninger om.
Men når utfordringer blir utbasunert som trusler, fører det neppe til annet enn mistenksomhet, avstand og fiendskap.

Jeg konstaterer at vi er uenige - la oss i alle fall enes om det.

For å sette tingene litt på plass: Den "situasjonen" vi har i Norge og Europa er vanskelig, ingen tvil om det. Men at det er Hege Storhaug som har skapt den, er det vel ingen som har påstått. Beskrivelser og utsagn fra enkeltpersoner som fastslår at årsaken til vanskelighetene er muslimske migranter, bunner sikkert i ekte følelser. Men andre enkeltpersoner har altså andre følelser. Du dokumenterer ikke at bydelene i London er sharia-områder ved å vise til en venn av deg i London.
Jeg har fulgt denne diskusjonen nokså nøye, og kan ikke erindre at noen har lagt skylda på Hege Storhaug for at "tingene er blitt som de er blitt" - hva du nå mener med det. Heller ikke at noen har pålagt henne å løse alle problemene. Det er heldigvis mange andre aktører som gir verdifulle bidrag i så måte.

Aha, der kom det sannelig et par forslag til tiltak: Steng grensene og hjelp dem "der de er". Hvor var det nå jeg hørte dette sist, montro?

Nå går det aldeles over stokk og stein. Kriminelle skal naturligvis behandles som kriminelle. Ingen har vel tatt til orde for noe annet.

Minner meg om Tramteatrets revysang:

Ingenting, ingenting,
ingen verdens ting!
De babler slik i timesvis og sier ingenting.
Nei, nå slutter vi å glane på
og høre på
og stole på
folk som sier ingenting!

For øvrig har jeg lest bokomtalen din og skjønner at dette er ei bok som likner på de fleste andre vitsebøker. Framført av den rette personen og for det rette publikummet kan historiene bli hylende morsomme. Skulle jeg fortelle slike historier, ville publikum ikke engang bli brakt til humrestadiet.

Jeg sier med salig(?) Elvis: If you're lookin' for trouble, you've come to the right place ...

Takk, det samme, Rolf! Nå har jo Lillevi gjort oppmerksom på at denne metoden ikke er perfekt, så vi får avvente og se. Kanskje Admin. er her inne av og til og sjekker hvilke svar de har fått på oppfordringen sin om å foreslå forbedringer i systemet?

Der kan man se. Ikke før er saken biff, så er den lungemos. Jeg har brukt metoden på bøker som trolig bare finnes i min egen boksamling. Forresten trodde jeg ikke andre bokelskere kunne gå inn og følge bøker som er lagt inn manuelt i bare en samling - men der tok jeg altså feil. Lett skal det ikke være. Godt nytt år ønsker jeg deg i alle fall, Lillevi! Får vi ikke større problemer enn dette, skal vi vel stå han av også i 2016.

Det går helt greit, Rolf: Fjern boka fra samlingen din. Søk så på tittelen hos Bokelskere. (Der ligger den nemlig fremdeles, uutslettelig!) Når du har funnet boka, klikker du på "Legg inn en ny utgave". Det opprinnelige feileksemplaret blir riktignok liggende et sted nede i dypet, men ditt eget eksemplar er blitt oppdatert. Jeg har nettopp prøvd det, så jeg garanterer at det fungerer.

Merittlista til Joyce Carol Oates fortsetter å imponere meg. Her kom du med enda ei bok jeg ikke kjente til. Ønskelista vokser!

Takk for at du delte dette - fantastisk!

Takk for inspirert omtale! Jeg merket meg utgivelsen for et par år siden og tenkte at den praktutgaven skulle jeg gjerne hatt i huset - men så var den jo temmelig dyr, og dermed kokte hele tanken vekk i andre bokønsker. Jeg har fremdeles en del Dickens som ikke er lest, så det får nok holde inntil videre.

Jeg ble litt i stuss over at dette var bøker fra 2015. Døren av Magda Szabo, for eksempel, må da være minst ti år gammel - er den ikke gitt ut i USA før nå?

"(...) en morsom, spennende og psykologisk inntrengende bok for alle som har et forhold til rus og vin", sier forlaget om denne boka, som består av foredrag som ble trykt og utgitt i 1889, og som først nå er oversatt til norsk, etter hva jeg forstår. Det mest interessante for meg ble Finn Skårderuds forord, Ånden i flasken; resten av boka var stadig gjentatte selvfølgeligheter og mye synsing, av og til med noen gode formuleringer. Ingen minneverdig leseopplevelse.

Uff da! Hvorfor har jeg gitt den en sekser? Sannelig om jeg vet. Jeg vil ikke karakterisere fortellingen som "gripende". Kanskje det nettopp var det jeg falt for: den nøkterne, distanserte fortellerstemmen, der tilbakeholdte følelser bare glimtvis kommer til overflata. For meg ble Cals opplevelse av besøket hos "spesialisten" et høydepunkt.