Bokelskere.no

På bokas "profilside" kommer det heller ikke fram hvem forfatteren er, og i forlagets bokfakta brukes tittelen Unnlatelse. Merkelig.

Det er jeg med på!

Fortellingen om hvordan Iris nøster opp gode og vonde minner fra bestemoras hus, var spennende nok, men som helhet synes jeg historien blir hengende litt i løse lufta. Ustrukturert, springende - og utgangen på nåtidshistorien er jo like forutsigbar som i en ukebladroman.

Noe av det litt merkverdige språket tror jeg oversetteren får ta skylda for (på norsk drar man for eksempel ikke en druknende person UT AV vannet ..).

Über allen Gipfeln
Ist Ruh,
In allen Wipfeln
Spürest du
Kaum einen Hauch;
Die Vögelein schweigen im Walde.
Warte nur, balde
Ruhest du auch.

Johann Wolfgang von Goethe

Jeg er ellers en stor beundrer av Herbjørg Wassmo, men akkurat denne boka er ikke på høyde med mye av det andre hun har skrevet. Det er noen år siden jeg leste den, men jeg tror ikke jeg skal gi den en ny sjanse.

... og av prinsipp kaster jeg ikke bøker - men her gjør jeg et unntak!

Denne utgaven kan umulig være på noen liste. Innholdet er vel greit nok, i utgangspunktet en gammeldags "på rømmen"-historie, men her tror jeg både oversetter og forlag har syndet stort mot originalen. Trykkfeil er nå så sin sak, men stavefeil, særskriving av sammensatte ord, ufullførte setninger, tegnfeil og annen slendrian er så påtakelig her at det grenser til det latterlige. Aldri i løpet av et langt leserliv har jeg opplevd maken. Det skulle ikke undre meg om originalen er forkortet også.

Ingen flere bøker fra Fritt Forlag for meg, mange takk. Forlaget gikk forresten konkurs tidligere i år, har jeg funnet ut. Vel fortjent, hvis det var denne kvaliteten de tilbød leserne sine.

Ungarn har jo også sin nobelprisvinner Imre Kertesz. Av hans bøker har jeg bare lest Uten skjebne, som handler om en ung gutt som ble sendt til konsentrasjonsleir under krigen. Tankevekkende i og for seg, men jeg likte den bare sånn passelig.

Jeg foreslår Den usynlige broen av Julie Orringer, hvis du ikke har lest den før. Jeg mener dessuten å huske at Kamrat Stalins glorie av Miklos Vamos var ei god bok. Her inne er den til min forbauselse plassert i kategorien "Faglitteratur" - jeg mener da bestemt at det er en roman (?)

Jeg hadde også stor glede av disse bøkene den gangen de kom ut, muligens fordi jeg hadde sett TV-serien først - ble den sendt før bøkene kom ut, tro? Det har jeg glemt.

Men noen år etter fant Bokklubben på at de også skulle gi ut "vår egen" Ole E.Rølvaags utvandrerbøker. Etter min mening er de flere hakk bedre enn Mobergs!

Takk for tipset!

Jeg gjenoppdaget denne nylig - en meget vellykket reprise, må jeg si. Bakgrunnen er konflikten mellom kirke og stat i Mexico i første halvdel av forrige århundre. At den katolske kirken ble bannlyst og prestene forvist eller henrettet, hadde jeg faktisk glemt. Historien her handler om den siste gjenlevende presten i en av de sørlige delstatene, som er på flukt fra politiet. Ikke bare bryter han stadig alkoholforbudet - i tillegg utfører han fortsatt kirkelige handlinger.

Skildringene av flukt og forfølgelse er spennende og fylt av tankevekkende betraktninger omkring tro og tvil, plikt og likegladhet, mot og feighet. Graham Greene hadde vært utsendt korrespondent i Mexico i 1938 og kjente godt til forholdene der. At han i tillegg var katolikk sjøl, har nok satt sitt preg på tilnærmingen til noen av de religiøse dilemmaene som "whisky-presten" opplever.

Boka kom ut i 1940, men jeg nøler ikke med å anbefale den for 2012-lesere!

Litt ujevn kvalitet både på språk og innhold, syntes jeg, men et par av historiene var virkelig fornøyelige. Spesielt "Svart hettegenser" var helt ubetalelig!

Milde makter, som denne mannen kan skrive! Etter å ha lest mange omtaler av denne boka hadde jeg egentlig forhåndsbestemt meg for bare å "skumlese" partiet i midten, men plutselig var jeg midt inne i diktanalysen og måtte bare fortsette videre inn i Hitler- og Holocaust-betraktningene, for så å komme ut igjen på den andre sida og gå rett inn i hverdagens små og store problemer.

Selvsagt må boka være ubehagelig for hans nærmeste og for dem som er omtalt (- og ikke minst for ham sjøl), men jeg er en helt vanlig leser som blir revet med av mangfoldet i skrivemåten hans: Han hopper lekende lett fra hverdagsdetaljer til de store spørsmål i livet. Trass i sluttbemerkningen hans håper jeg på flere bøker fra hans hånd.

Bra nok som tidtrøyte, synes jeg. Hvis du fant persongalleriet kjedelig, bør du nok holde deg unna Horst i framtida.

Jeg har nettopp lest denne som reprise og er helt enig med deg. Komposisjonen lar hovedpersonenes historier og innbyrdes forbindelser avdekkes etter hvert som sjøreisen skrider fram, og selv om vi tidlig blir klar over hvilken skjebne som venter lorden, blir slutten en overraskelse. Det irske folkets bedrøvelige historie kjenner vi vel til fra før, men her får vi det helt under huden. God bok! Jeg må visst lese mer av O'Connor.

Damhaug forbinder jeg mest med krim, sannsynligvis fordi den første boka jeg leste av ham, Døden ved vann, var ypperlig krim etter min smak. Denne boka var skivebom for mitt vedkommende. Tysk desertør fra 1944 møter fransk sykepleier. To generasjoner seinere dukker det opp en aldrende, alkoholisert svensk/tysk (?) forfatter som har fått det for seg at han skal skrive historien. På mystisk vis har han fått kontakt med barnebarnet til sykepleieren fra den gang. For meg var det lite som hang på greip i denne historien. Fortid og nåtid veves sammen, bånd mellom hovedpersonene antydes, men jeg fikk altså ikke noe særlig ut av det.

Rasmussen nok en gang:

NOGET OM EN PIGE MED MUSIK I

Hendes hjerte var en tromme.
Hendes mund en klarinet.
Hendes barm to flotte pauker.
Hendes bag et bækkensæt.

Hun blev gift da hun var atten
med en skotsk major i kilt,
men på selve bryllupsnatten
slog hun op og er nu skilt.

Og hvis nogen spør den lille
hvorfor hun dog lod sig skille,
svarer pigen liså stille:
Ak, min mand ku ikke spille!

Aha! Poul Sørensen måtte det jo være, naturligvis. Her er ett til i samme ånd:

GODT GAMMELT HUSRÅD

Plukker i skoven du ukendte svampe,
så lad først lillebror smage derpå.
Dersom han dør under skrigen og krampe,
så bør du selv lade svamperne stå.

Og hvis der ingenting sker med den lille?
- Tja, så gik den portion svampe til spilde!

Ei gammel historie forteller om Jakob, som giftet seg med Lea for å være i nærheten av Rakel. Her er det vel likedan.

Jeg hørte denne første gang som opplesning på radio og ble helt henført av Titas trolldom på kjøkkenet mens livet går sin gang rundt henne. Jeg syntes verken det var banalt eller klisjefylt, ei heller da jeg leste boka etterpå.