Eg elska også denne boka, og anbefalar sterkt andre bøker av Hoem, om du ikkje har lest dei: Slåttekar i himmelen, Jordmor på jorda, Mors og fars historie.
Kan elles anbefala Finnskog-serien og Tater-trilogien til Britt Karin Larsen. Ho skriv, i likskap med Hoem, gode, lærerike og gripande romanar.
Litt ymse lesing denne helga: Det går i britisk krim; Blåmandag av forfattarparet som kallar seg Nicci French, ny norsk krim; Englefjær av Frode Eie Larsen - og dessutan ei anna Larsen; De som ser etter tegn, den fyrste i Tatertrilogien til Britt Karin Larsen.
Jeg kunne ikke vært mer enig med deg. Jeg har en god venninne som er Thai og jeg er ikke verre enn at jeg spør henne om mange ting. Hun er gift med en nordmann og bor her. Jeg har også en datter som tok en mastergrad på universitetet i Bankok, hun og samboeren bodde der i 2 år og kom godt ut av det med de andre studentene. De har akkurat vært der nede for å besøke venner den ene uka og hatt snorkleferie den andre.
Eg driv med parallell-lesing som vanleg. Akkurat no les eg i tre ulike heilt nye bøker: Sommerfuglene i Armero av Jon Magnus; reiseskildring, dokumentar og sterke forteljingar - ei strålande bok!
Offline av Anne Holt, eit gledeleg gjensyn med Hanne Wilhelmsen.
Eg let meg også underhalda av Dumdum Boys - En vill en, Sindre Kartvedt sin biografi om bandet.
God helg!
Ei glimrande bok, etter mi meining - heilt til avslutninga.
Alt for mange lause trådar på slutten førte til at leseopplevinga dalte frå ein muleg 6'ar på terningen til ein grei 4'ar.
Da er jeg ferdig! Siste bok på listen ble lest ferdig 31.10 listen er lagt ut. Dette var gøy.
I går kveld hadde eg besøk av mange utkledde ungar. Alle var velkomne og alle fekk godteri!
Eg har nettopp lest ut Vidar Sundstøls nyaste krimroman, Djevelens giftering. Den vart eg skuffa over. Eg hadde forventa noko meir og betre frå den kanten.
Ellers går det i ny nordisk seriekrim:
Jernblod, den avsluttande boka i Annika Bengtzon-serien til Liza Marklund og
Rekviem, svartmetall/opera-krim av Øystein Wiik. Sistnemnde som lydbok, opplest av forfattaren. Stor underhaldning!
Hvilken fornøyelig bok! Må leses med glimt i øyet.
Dessverre kan jeg ikke finne noe bilde fra vinteren 2006, da var hun i isødet på den arktiske tundraen og ble stein på reinsdyrurin sammen med samene.
Det er visst en velkjent framgangsmåte i moderne antropologi. Reinsdyrene spiser hallusinogene sopper og pisser ut høyoktanurin. Reinsdyrgjeterne spiser den gule snøen, og så gjør sjamanene deres hva det enn er de gjør så ale blir glade.
Og jeg syntes boka var fornøyelig, morsom. Jeg lo høyt opptil flere ganger. Heldigvis at vi er så forskjellige i smaken av litteratur.
Elsker disse bøkene av Ferrante og gleder meg til å lese de to siste i serien.
Jeg syntes boka var lesbar så absolutt, like spennende som Dan Brown's Da Vinci koden hvertfall. Og ang.Lustbader han tok jo opp arven til Robert Ludlum og skre videre på fantasiene om Jason Bourne, så dårlig forfatter kan han da ikke være.
Har avslutta to bøker denne helga; Svart som ravnen av Ann Cleeves (krim med handling frå Shetland, på papir) og Et hardt slag av Jan Mehlum (bok #15 i serien om Tønsberg-advokat Svend Foyn, som lydbok).
Har starta opp lesing/lytting av to andre rykande ferske bøker: Haimennesket av Hans Olav Lahlum (K2 og Patricia #6, i ebok-format) og Vetle Lid Larssens Hvordan elske en far - og overleve på lyd.
I tillegg har eg enno ei bok som eg les i; Ragnar Kvam si forteljing om polarpionerane Amundsen, Nansen, Scott og Shackleton; De fire store.
Ha ei fin leseveke!
Blir nok en utfordring for meg å leve opp til dette. Likevel er sitatet utmerket.
Den er fin, men den har jeg lest for flere år siden.
jeg satser på den, den har jeg ikke lest.
VG melder at Henning Mankell er død, 67 år gammel. Så var nok en god forfatter borte.
Ikkje enig. Verken i terningkastet eller i vurderinga av boka som ei «gravskjending».
Eg kan ikkje sjå at boka er moralsk forkasteleg eller opprørande på nokon måte, så lenge dei originale bøkene – og karakterane – vert behandla på ein respektfull måte. Noko som eg meiner Lagercrantz har gjort.
Eg meiner at Det som ikkje dreper oss er nesten like bra som originalane Menn som hater kvinner, Jenta som lekte med ilden og Luftslottet som sprengtes. Forfattaren har klart å "gjenskape" Salander og Blomkvist. Forfattaren har også tilegna seg det "larssonske" i skrivestil og stemning - på ein overbevisande måte. Plottet og intrigen er, som i dei føregåande Millenniumbøkene, nokså komplisert. Boka er ordrik, detaljrik, handlingsrik og perspektivrik. Det tek forholdsvis lang tid å få oversikt over alle aktørar og forholdet mellom dei. Fleire handlingstrådar og ganske mange karakterar skal presenterast og setjast inn i ein samanheng - så det krev at lesaren er tolmodig og konsentrert.
Eg ser fram til ei eventuell femte bok i Millennium-serien.
Dette var ei bok etter mitt hjerte. Slike bøker "racer" jeg gjennom og blir gående å tenke veldig på dem etterpå. Så må jeg lese den på nytt i et helt annet tempo. Kjempespennende var den. Blir nok en av mine favoritter.
Jeg mangler a love triangle, hva har dere lest der ?