Bokelskere.no

Hva i alle dager prøver du å si her? At 1) det er greit å internere og diskriminere muslimer, fordi islam er en brutal ideologi i dine øyne? 2) At boka forsøker å "stemple" de som kritiserer islam som hatere og fascister?

Igjen kommer du bare med sprøyt og evner ikke gi et klart svar. Du kan like gjerne droppe å legge ut omtalene dine, siden de uansett gir lite mening.

Jeg syns bøkene er veldig gode. En del oppramsinger som alle fantasyforfattere lider av, men langt mindre ille enn f. eks. Tolkien.

Flere ting er annerledes i bøkene enn på TV - karakterer lever i bøkene men er døde i serien, og motsatt. Vi vet ikke om det betyr at personene som ikke er med i serien, men er med i bøkene er helt irrelevante for historien eller om historien vil gå en annen vei. I bøkene er det for eksempel flere potensielle tronarvinger, flere barn av karakterer som ikke er med i serien osv.

Bokserien er god, og det at så mange middelalderfantaster elsker både bok- og TV-serien sier mye, syns jeg. Mange hendelser er inspirert av middelalderen, også brutale hendelser som The Red Wedding.

Jeg syns serien er god, forsåvidt også avslutninga, bortsett fra at de gikk litt i fella for å ville lage en slags oppløftende happy ending. Ellers syns jeg siste sesong også var god.

Litt av poenget til Anyuru er jo hvor fort slikt går. Det VIRKER så overdrevet og ekstremt - det ville sikkert også naziregimet i for eksempel 1942 gjort for noen som levde på 20- og 30-tallet (tross harde tider).

Jeg mener ikke det er så utrolig å se for seg - vi er allerede på vei mot stadig mer illiberal integreringspolitikk der det stilles helt andre krav til innvandrere og spesielt ikke-vestlige innvandrere enn alle andre borgere. Slik som samfunnskontrakt, et helt seriøst forslag flere politikere, også i Norge, har kommet med. At det får noen sanksjoner å svare "feil" på denne kontrakten er ikke så vanskelig å se for seg.

Ytrings- og tankefrihet gjelder kun for den hvite befolkninga... en autoritær og konservativ muslim er visst langt verre enn en Fjordman eller andre fundamentalistiske, men etnisk norske "tenkere".

Libraritas er nok bare å gi opp - mest opptatt av å vise fram sin sin egen "briljanse" med disse uforståelige tolkningene og diktene. Lite konstruktiv å diskutere med eller i det hele tatt lese kommentarene til. Umulig å få et klart svar, da må det være bevisst og da er eneste forklaring at vedkommende tror det gjør hen smartere.

Jodi Picoult tar opp mange tankevekkende etiske spørsmål og dilemmaer i denne boka, angående tro og tvil, hva religioner har å si for oss, og moralske og etiske aspekter ved liv og død.

'Change of Heart' tar oss med bak fengselmurene i New Hampshire, der Shay Bourne sitter og venter på å bli ført til dødskammeret, etter ikke mindre enn 11 års venting på en dato og et tidspunkt.
Den tar opp flere alvorlige temaer, nemlig for eller imot dødsdom, og tanker og dilemmaer i forbindelse med organdonasjoner, trosretningers plass i våre liv, og ikke minst evnen til å kunne tilgi, og å kunne finne mening i livet og tilværelsen til tross for dype, traumatiske opplevelser.

Fader Michael har en sentral plass i boka, både som medlem av juryen som dømte Shay til døden den gangen han ble dømt for dobbeltmord, - og som den katolske presten som ønsker å hjelpe Shay i hans siste dager før dødsdommen blir fullbyrdet.
Maggie blir advokaten hans, og sammen med fader Michael prøver hun å finne en utvei slik at Shay skal kunne få oppfylt sitt ønske om å få donere hjertet sitt til en bestemt person den dagen han dør. - Og dette er ikke en hvilken som helst person, men den hjertesyke halvsøsteren til det ene offeret som ble drept.

Vi blir kjent med de forskjellige impliserte og ser det som skjer gjennom deres egne øyne, tanker og handlinger, og det er glimrende utført. Særlig syns jeg at skildringene av fengselslivet, medfangene og fengselsvokterne er levende og godt beskrevet.

Boka var rett og slett nesten umulig å legge fra seg, og den er lett å lese på engelsk.
Les den!

Det er jo en slik bok der man er usikker på om hun faktisk ER sinnssyk og innbiller seg alt eller om det hun forteller stemmer. Svært fascinerende. Og skremmende, jeg syns dessverre ikke vi er så langt unna enkelte av tiltakene i det fascistiske Sverige i boka (f. eks. samfunnskontrakter med mer).

Nåja - denne er jo en dystopi. Men til tider skremmende lik virkeligheten

Jeg har nå begynt på boka (var ledig på biblioteket) og for en start! Kanskje den mest intense begynnelsen på en bok jeg har lest noensinne, i hvert fall på mange år.

Ah, denne har jeg utrolig lyst til å lese! Også skremmende aktuell mtp. framveksten av høyreekstremisme og fremmedfiendtlighet i Europa.

Jeg har ikke fulgt ukene slavisk, putter bare inn bøker der de passer. Har nå lest 15 bøker i Popsugar-challenge og henger vel derfor noe etter. Disse listene motiverer man samtidig blir man litt irritert om man ønsker å lese andre bøker som ikke passer inn. Foreløpig har jeg klart å få "alle" til å passe inn på Goodreads-leseutfordringa men ikke alle her (har 20 bøker på GR-lista, 15 på Popsugar).

Kanskje vi burde være mange flere som passer på å kollidere nøye beregnet ...

En stillferdig roman fra Levi Henriksen, dette her.
Jeg-personen, som kan minne om Levi selv, leiter etter mening og røtter og prøver å finne ut hvem faren var, for kanskje kan han da komme videre i sitt eget liv. I det gamle huset, som faren bygde med sine egne hender inni skogen, søker han etter svar på hvem han var og hva som egentlig skjedde i farens oppvekst og voksne liv.
Oppveksten til faren og søsknene ble vanskelig og traumatisk, fordi farfaren døde så altfor tidlig, og i hans sted kom en voldelig, drikkfeldig og ondskapsfull stefar.
Det handler ikke bare om fedre og farfedre, men også om mødre og bestemødre, og om den tida som en gang var, fra fortida i bygdene i Løten og til livet i de dype skogene ved Kongsvinger, det sistnevnte stedet er forøvrig der Levi Henriksen vokste opp.
Jeg kjenner disse skogskledde områdene godt, derfor gjenkjenner jeg beskrivelsene av naturen og menneskene i Levi Henriksens bøker.
Finner jeg-personen svar på spørsmålene sine?
Les boka, så finner du det kanskje ut.

Auda. Nå vet jeg ikke om jeg liker utviklingen i disse bøkene fra Michael Hjorth og Hans Rosenfeldt lenger.
Joda, de er fremdeles spennende og godt skrevet med driv og mange parallelle mysterier og personlige forstyrrelser, både blant etterforskere, kriminelle og andre.
Nå skjer det hele tida så mye dritt i virkeligheten også, så jeg vet ikke om jeg orker flere utspekulerte bestialske handlinger og dritt som forfattere pønsker ut.
I forbindelse med denne boka har jeg bare lyst til å si som Christopher Hitchens:
Religion poisons everything.