For hver dag som går, får jeg mindre og mindre framtid og mer og mer fortid, og for hver svidde dag som ryker bort, vokser kun én ting: ensomheten. Jeg vet ikke. Jeg kan ikke forklare det, jeg kan bare leve det.
Takk skal du ha! Det blir nok mer av Kerstin Ekman på meg, ja! Spørs om ikke jeg begynner med "Hunden" først da, hundeelsker som jeg er, og jeg likte veldig godt Virginia Woolfs "Flush", som også er skrevet fra en hunds ståsted.
Ja, du bør gi den en ny sjanse! I likhet med deg slet jeg litt i starten, men etter hvert har jeg blitt helt oppslukt. Jeg kjøpte samleutgaven og er nå halvveis i bok nummer to ("Springkilden"). Det er fattigdom og slit, ja, men også samhold og glede. Som Marit Håverstad skriver kan det være veldig godt å lese om hvordan formødrene og -fedrene våre måtte slite for tilværelsen, det gjør i hvert fall meg ganske takknemlig. Jeg tenkte egentlig å lese en og en bok av trilogien, men nå fortsatte jeg bare på neste, og synes ikke at det blir for mye, foreløpig i hvert fall.
Tidligere har jeg bare lest "Hendelser ved vann" av Kerstin Ekman. Hvilke andre vil du anbefale?
Jeg liker også mye bedre å lese historie på denne måten og kan anbefale Dave Bolings roman Guernica. Der får vi et innblikk i den baskiske kulturen og hva som skjedde med Guernica.
Jeg vet ikke hvordan menn leser og forstår boka, så det skal jeg ikke prøve meg på... Som kvinne er det Hannas hemmelighet som rører meg. Jeg oppfatter det ikke som et problem at kjærligheten mellom dem ikke virker helt troverdig, det er vel mer hennes behov for høytlesning og litteratur som binder dem sammen, ikke kjærlighet? Det jeg sitter igjen med er Hannas hemmelighet og hva hun er villig til å gjøre for ikke å avsløre den, og at hun klarer å overvinne den i årene etterpå, at det faktisk er han som hjelper henne, uten at han vet om det. For meg er det dette som gjør at boka ikke slipper tak. Den er også velskrevet, til tross for et par underlige/gammelmodige oversettelser (som videotek og folk som taler sammen... men her avslører jeg vel også at jeg er litt over middels interessert i språk, litteratur, lesing og skriving).
Da vil jeg anbefale "Flush" av Virginia Woolf. Den likte jeg veldig godt da jeg leste den, og boka handler om hvordan en liten hund (en spaniel) opplever verden. Jeg vet ikke om den er oversatt til norsk.
Dersom du tvinger deg gjennom vel hundre sider til, tar historien seg opp, selv om det fortsatt er detaljert og omstendelig skrevet. Etterhvert kommer det svært klare paralleller til Shakespeares Hamlet, og da begynte i hvert fall jeg å like boka og bedre.
Nok en gang - skal det aldri ta slutt? - har jeg fått en ny favorittforfatter. Denne gang er det en dame som ble født i Georgia, der nede i det mørke Syden, Flannery O´Connor. Svinbra litteratur, dette.
Det er lenge siden jeg har blitt så fascinert av en historie! I likhet med meg visste ikke Marguerite fra New Zealand særlig mye om fantastiske Petra i Jordan før hun kom dit, men hun ble faktisk værende, giftet seg og levde sammen med beduinene der.
Ei novelle på berre nokre linjer? Ei slags haiku-novelle? Trur eg må sjekka ut den novella ved neste høve.
Det er så ein får lyst å tre nåla med ein gong. Har lyst å brodera noko intelligent og fyndig på solhatten før eg tek han i bruk for fullt denne sesongen. Men har ikkje lyst å kopiera broderia i boka. Så eg må tenka litt. Tips?
Jeg skriver bittelittegranne på http://www.stigovevoll.no. Blir mest når ånden kommer over meg...
En meget godt skrevet bok som fikk meg til å reflektere og ga meg nye perspektiver på både livet og døden.
Eg hadde ei bok med mange av desse dikta då eg var liten. Eg lærte dei utanat, alle saman!
Mars ble en rekordmåned for fine leseopplevelser, men jeg må vel likevel trekke frem Knut Hamsuns "Markens grøde" og Axel Jensens "Ikaros" som de mest fremtredende :)
Jeg var, som de fleste, medlem av Bokklubbens Barn, og jeg husker meget godt "Bestevenn og bestefar". Den handlet om en skolegutt som skulle ta med seg et eller annet interessant til skolen for å snakke om det. Klassekameratene tok med seg blant annet kjæledyr og hobbyer, mens denne gutten tok med seg sin egen bestefar - som satte seg ned foran klassen og fortalte dem historier om gamle dager. Den boken likte jeg utrolig godt!
Jeg har en notatbok hvor jeg med fyllepenn og sirlig løkkeskrift noterer gode sitater og andre utdrag fra hver skjønnlitterære bok jeg leser, samt at jeg skriver et ørlige sammendrag i stikkordsform for meg selv. Foran i notatboken har jeg en liten innholdsfortegnelse. På denne måten holder jeg styr på handling og hovedpersoner, noe som ellers kan bli rotete med et tempo på et par bøker i uken. Sært - men nyttig ;)
De fleste av mine venner og kollegaer har fått med seg at jeg skal lese de "viktigste" verkene i den norske litteraturhistorien i tiden frem til nyttår. Med et tempo på et par bøker i uken, skal det holde hardt. Men da blir det jaffal "De 100 viktigste" ;) Finnes det for øvrig en slik liste, eller må jeg ta det på slump og nysgjerrighet?
Mitt siste kjøp til meg selv var Sigurd Hoels "Syndere i sommersol". Imidlertid kjøpte jeg Sigrid Undsets "Jenny" i gave til en jente i dag :)