Bokelskere.no

Hadde det ikke vært Vigdis Hjorth som var forfatteren bak denne så ville jeg nok ikke prioritert å lese den nå. Men dette var jo en selvbiografisk roman og hennes beskrivelse av hvordan hun forsøkte å tilpasse seg de andre ansatte var interessant. Hun vil ikke fortelle hva hun jobber med, hvem hun kjenner eller avsløre hva hun kan. Hun er også opptatt av at hun har på seg klær som er for nye. Mye av dagen går med på å passe inn. Det er også nedslående at fengselet er fullt av så mange gjengangere. De soner sin straff, går og gjør det samme på nytt. Fengselslivet virket også ganske meningsløst ensformig - men det er vel også det budskapet hun ønsker å få fram.

Borderline skiller seg litt ut fra de andre bøkene om Annika Bengtzon. Kidnappingshistorien er spennende og den kunne hun nok gitt mer plass. Historien om de overfalte og drepte kvinnene blir så satt på sidelinja at det blir litt meningsløst og ta de med. Det som virker helt malplassert er beskrivelsene om matlaging og kakebaking til gjestene mens mannen er kidnappet i Afrika.

Tolv år gamle CeeCee Honeycutt vokser opp med en psykotisk mor og en far som sørger for å være hjemmefra så mye som mulig for å slippe håndtere situasjonen. Men da moren dør dukker en ukjent grandtante opp og tar CeeCee med seg til Savannah. Og her begynner historien om sørstatene og deres kvinner.

Jeg har vært fasinert av sørstatene siden jeg leste "Tatt av vinden" og her kan jeg kjenne både lukt av mat og duft av blomster. Det er flotte beskrivelser, nydelig navn og ikke minst ser jeg de for meg der de suser av gårde i en åpen Packard Victoria.

Dette var en varm og hyggelig leseopplevelse. Ingen dyp bok men man lar seg fange inn i stemningen og har ikke lyst til å legge den fra seg.

Jeg har lagt inn et sitat som jeg syntes drar ned kvaliteten på og seriøsiteten til boka. Denne boka kommer jeg ikke til å lese ferdig!

Dette er fra en epoke som jeg visste lite om – den store byfornyelsen i Paris på siste halvdel av 1800-tallet. Keiseren og prefekten i Paris har bestemt at byens trange gater og fuktige gamle hus må bort. I stedet skal det bli rette brede gater, nye flotte gårder og offentlige parker. Men for Rose som har lovet sin avdøde mann og kjempe for huset han ble født i er det ikke mulig å se noe positivt med det som skjer. Vi er i boka i 1860-årene da Rose på 60 år har forskanset seg i sitt hjem mens husene og gatene rives rundt henne. Hun har til slutt måttet søke tilflukt i kjelleren og der tilbringer hun dagen med å skrive brev til sin avdøde ektemann.

Men den store hemmeligheten som det hele tiden hintes om er jo ikke store saken. Det føles som forfatteren ikke klarte finne noe som kunne skape den "bomben" vi trodde skulle komme.

Når det gjaldt "Saras nøkkel" synes jeg åpningen av sterk og slutten litt "platt". Men med ”Huset du elsket” blir det motsatt. Jeg synes ikke starten var engasjerende men etter hvert så lar jeg meg fenge litt av historien. Men de fleste vil nok synes dette var en kjedelig bok i forhold til de to forrige bøkene.

En vet aldri med Jo Nesbø...

Er dette slutten på Harry Hole? Jeg ble sannelig litt trist av slutten på boka...

Dette er den andre bok om etterforskeren Daniel Trokic. Han blir kalt ut da en åtte år gammel gutt blir funnet død. Etter hvert begynner ting å peke tilbake til en annen ulykke på samme sted 30 år tidligere. En historie om barn som mishandler barn og pedofili begynner å rulles opp. Boken var ganske intens og bra skrevet.

Hvorfor synes du denne var ubehagelig? Jeg har nettopp lest den og likte den godt.

"Svendsens catering" var en underholdende roman. Johannes Svendsen bor i Drammen og framstår som litt harry. Han prøver å holde hodet over vannet i cateringbransjen samtidig som kona forlater han. Han er en mann med lite empati for andre og er kun i stand til å se seg selv. Men jeg kan likevel ikke unngå å synes synd på han og jeg skulle gjerne hjulpet han å komme seg på jobb og klare å levere maten uten å tabbe seg ut på nytt. Du kan føle han lever på kantet av stupet og at sammenbruddet ikke er langt unna.

Boka er en smule tragikomisk med gode personbeskrivelser. Forfatteren fletter inn seg selv i en liten birolle i boka også. Jeg lot meg underholdende av boka og begeistre av forfatteren.

En rørende, vakker og trist historie om Addy på 70 år som møter Sharla på 5 år. Samtidig som vi følger Addy der hun må ta hånd om Sharla da moren vil bli kvitt ansvaret for henne så følger vi også Addy som 15-åring da hun kastes ut hjemmefra da hun får skylden for brorens død. Denne boken minner meg om "Bienes hemmelig liv" som gjorde et dypt inntrykk.

Dette var en litt mørk John Grisham som beskriver mennesker i Mississipi og deres hverdagsliv. Ingen mord som må oppklares bare menneskers laster beskrevet med en blanding av humor og dysterhet.

Takk for boktipsene. Jeg leste først Doktor Proktor for disse virket så morsomme og det var de også. Bøkene om Skammaren så litt dystre ut men da jeg startet på den første ble jeg revet med. Nå skal jeg gå på biblioteket og låne de tre neste. Jeg tenkte ikke på dette som fantasy bøker som jeg bruker styre unna men jeg ser jo at de har fått denne kategorien. Men det var litt annerledes lesestoff og de er spennende.

Tusen takk for tips om Doktor Proktor. Dette var en fantastisk leseopplevelse. Bra humor og ordlek som du sa. Det var også gøy med fransk historie på kjøpet.

Tusen takk for tipset om Jeff Kinney. Dette var humor for voksne.

Tusen takk for tipset om Uglies. Dette var en fantastisk bok. Og for et tankevekkende tema. Gleder meg til neste bok.

Dette var en fantastisk leseopplevelse. Og så fikk jeg litt fransk historie med på kjøpet. Nå må jeg lese de andre Doktor Proktor bøkene også. Så bra det finnes slike barnebøker som voksne også kan kose seg med.

Jeg (som også er Mihoe) vil veldig gjerne se bokhyller!