Bokelskere.no

Hadde det ikke vært Vigdis Hjorth som var forfatteren bak denne så ville jeg nok ikke prioritert å lese den nå. Men dette var jo en selvbiografisk roman og hennes beskrivelse av hvordan hun forsøkte å tilpasse seg de andre ansatte var interessant. Hun vil ikke fortelle hva hun jobber med, hvem hun kjenner eller avsløre hva hun kan. Hun er også opptatt av at hun har på seg klær som er for nye. Mye av dagen går med på å passe inn. Det er også nedslående at fengselet er fullt av så mange gjengangere. De soner sin straff, går og gjør det samme på nytt. Fengselslivet virket også ganske meningsløst ensformig - men det er vel også det budskapet hun ønsker å få fram.

Jeg har ikke blogget på den enda, men jeg laget en liten video-snutt av den kvikke damen da hun var på Kapittel 11

Jeg syns det er en god roman. Språket hennes er så presist, og hun klarer å gi de forskjellige personene helt ulike stemmer. Hun reflekterer interessant og litt sårt rundt identitet og møter mellom mennesker, og skildrer treffende anstrengelsene for å passe inn. Hjorth er en solid og lesverdig forfatter!