Bokelskere.no

Jeg er på fjerde boka i år. Jobber netter i hælja og de to første har vært travle og med overtid, så jeg har sovet det meste av dagen og kanskje bare lest 40-50 sider tiø sammen siden fredag. Jeg leser Lolita av Nabokov. Provokativ bok om voksen mann som forelsker seg dypt i en 12 år gammel jente. Svært godt skrevet, god litteratur. Men hovedpersonen er rimelig sjuk…

Jeg har en sønn født i 03. Han driver også med det jeg vil si er «juks» til oppgaver på skola. Han gidder ikke lese bøkene, men skriver oppgava ut fra hva andre har sagt om boka på nett. Noen tjener til og med penger på å lage sånne referat. Jeg har snakka med han mange ganger om dette. Poenget er jo at boka skal leses og han skal skrive hva HAN tolker. Heldigvis har han skjerpa seg litt. En vane med å be andre skrive sammenfatninger så man slipper å lese boka, er en vane som kan svi skikkelig den dagen man kanskje blir tatt for juks eller for å ikke ha lest sjøl. Jeg gikk bevisst inn på kontoen for å se alder, og skjønte ut fra den at det her antagelig handler om å levere en oppgave uten å måtte gjøre jobben sjøl. Om jeg tar feil, så beklager jeg det. Tenker det er litt de samme tankene de andre som kommenterer også har gjort seg.

Hekser er et fascinerende tema på sin måte, både i bøker og på film. Men er de egentlig så ondskapsfulle som folk trodde på den tiden? Hva er egentlig hekser?
I natt leste jeg ut Heksejakten av Stacey Halls, og leste den i en ukestid. Har sett en del negative tilbakemeldinger om den, og kan godt skjønne hvorfor. Det kan ha noe med språket å gjøre, som jeg også ikke var noen fan av, men jeg likte handlingen.

Stort press på en ung dame
Handlingen tar oss med tilbake til 1600 - tallet, nærmere bestemt i 1612. I Lancaster, England møter man Fleetwood Shuttleworth. Hun er kanskje bare 17 år, men hun har vært gjennom mye allerede. Hun er gift, er husfrue og tjenerne deres tar henne ikke spesielt alvorlig, sikkert på grunn av hennes unge alder. Det største presset er graviditet. De har allerede hatt tre mislykkende forsøk, og nå som hun er gravid for fjerde gang, håper hun på det beste. Ektemannen ønsker seg en arving og hun vil så gjerne gi ham det. Men Fleetwood kommer over et brev, der hun får vite at hun muligens ikke vil overleve en fødsel.

På eiendommen sin møter hun en ukjent kvinne. Alice Grey viser seg å være en klok og ung, men som har mye greie på urter og diverse som kan lindre diverse helseplager. Fleetwood har aldri hatt en slik tillit til noen, og spør henne om å være hennes jordmor. Men ting tar en drastisk vending da Alice Grey viser seg å stå på en liste over kvinner som er beskyldt for å være heks. Klarer Fleetwood å redde henne og få henne renvasket? Hun er avhengig av denne kvinnen for selv å overleve og gi ektemannen en arving. Alice Grey er kanskje også den eneste venninnen hun noen gang har hatt.

Mystisk og interessant om en annen tid
Personlig er jeg ikke så interessert i å lese om graviditet. Det er noe kjedelig, men heldigvis handlet ikke boka bare om det, men om mye annet også. Likte å lese om klasseskille i England på den tiden, hvordan kvinner med mye kunnskap ble stemplet som hekser, og båndet mellom Fleetwood og Alice, som er svært forskjellige på mange måter. Synes også det er spennende å lese om en annen tid og er for dårlig til å lese historisk litteratur generelt, dessverre. Men denne ville jeg gjerne få med meg siden temaet var hekser. De kan være både interessante og skremmende.

Boka handlet nok ikke så mye om hekser som jeg hadde håpet på. Det er det bare en liten del av og det var et savn. De kunne godt å ha fått et større spekter i boka. Heksejakten er mest om Fleetwoods daglige liv enn hekselivet på den tiden. Kunne ha tenkt meg et større innblikk i det. Var heller ikke overbegeistret over språket som er veldig rett frem. Om det hadde noe med oversettelsen å gjøre eller ikke, er jeg usikker på. Syntes det var noe ungt med språket. Det ville ha kanskje passet bedre inn i en ungdomsbok i stedet for en bok for voksne?

Men det ødela ikke stemningen i boka og det var interessant å lese om de fleste relasjonene, og Fleetwoods hig etter å redde venninnnen sin som attpåtil er hennes eneste sjanse til å overleve. Språk er kanskje viktig, men ikke alltid det viktigste. En bok kan være både engasjerende og interessant av helt andre grunner. Så leser mer enn gjerne mer av Stacey Halls.

Fra min blogg: I Bokhylla

skriv lenkebeskrivelse her

Det er så mye vondt, så mye smerte og så mye lidelse i disse romanene (Professor Hieronimus og På St. Jørgen), men også så mye godt og så mye vakkert. De er virkelig godt skrevet, og de bringer frem det indre til en nydelig forfatter. Anbefales!

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Det er så mye vondt, så mye smerte og så mye lidelse i disse romanene (Professor Hieronimus og På St. Jørgen), men også så mye godt og så mye vakkert. De er virkelig godt skrevet, og de bringer frem det indre til en nydelig forfatter. Anbefales!

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Interessant, lang og litt snodig

Thomas og Jenny vokste opp uten mor. Faren, Jacques, fikk foreldreretten, og den misbrukte han støtt og stadig. Han var voldelig, alkoholisert, og kriminell. Nå er han død. Han ble funnet på cella, der han sonet nok en dom. For hva vet ikke søsknene. De er voksne nå, og Thomas har lagt alt det traumatiske bak seg. Faren har han ikke hatt kontakt med siden tenårene.
Thomas er samboer med Patricia, har egen bolig, og driver butikk med bestevennen.
Jenny er alenemor, og sliter tydelig. Thomas har et veldig ambivalent forhold til søsteren. Grunnet dødsfallet blir kontakten dem imellom intensivert. Thomas er lettet over at faren er død, men føler likevel at livet hans rakner. Patricia vil ha barn med ham, men Thomas nekter. Jacques’ venner trenger seg også inn i livet hans. Hemmeligheten han holder skjult for Jenny og Patricia tærer også på psyken. Han står på randen av kollaps.

Underholdende og krast om familie, venner, barndom, forlatthet, og om å godta hvem man er.

En helt grei bok med et alvorlig tema med store skyggesider. Litt merkelig å dra inn 22 juli når det ikke hadde noen relevans. En kort og merkelig slutt.

Nesten så man skulle tro du må levere inn en oppgave på skola og ikke har lest boka? 😅

Av disse tre, er det nok Stranger jeg ville stemt på.

Jeg har lyst å foreslå Harpesang av Levi Henriksen. Har hørt mye om hvor godt han skriver, blant annet av pappa som har møtt forfatteren flere ganger. Jeg har ikke lest en eneste bok av Henriksen enda, og synes nå det er på tide.

«22-10-2009

Var så shaky, drakk for mye i går fordi jeg gruet meg og drakk mer fordi jeg ikke fikk sove. Var så redd jeg skulle lukte alkohol eller at han skulle se jeg skalv på hendene da jeg skulle levere papirene. Men han har sikkert opplevd verre folk. Tilståelsesdom. Fortalte alt tre ganger helt åpent, hva jeg hadde drukket, at jeg var glad, hadde løpt, svømt, levert manus, at femtiårsdagen hadde gått fint, at ungene endelig var reist. Han skrev med to fingre. Leste opp for meg. Han skrev pilsner. At jeg hadde drukket fire pilsner. Underlig å høre ordene mine i munnen hans, det vil si, hans ord liksom fra min munn, jeg sa at det lignet en slags novelle. Han sa jeg nok må i fengsel, men at jeg kunne ha med en laptop. Mente saken ville komme opp, avgjøres før jul, håper det.»

Sandefjord kvinnefengsel ble nedlagt 1. mars 2019 jf denne artikkelen: I dette fengselet sonet Vigdis Hjorth en dom. Med 2,2 i promille satte hun seg bak rattet og ble tatt for fyllekjøring. Hvor alvorlig 2,2 i promille er, forstår man når over 1,5 i promille gir de fleste problemer med hukommelsen, og hukommelsesproblemene øker med stigende promille. Straffen for Vigdis Hjorth ble 30 dager i fengsel, inndragelse av kjørekort i tre år og en bot på 50 000,-. Opplevelsen ble det en bok av: 30 dager i Sandefjord som ble utgitt i 2011 som sitatet over er hentet fra.

Jeg synes romanen er en av de beste jeg har lest av Vigdis Hjorth med et tema som er tankevekkende på mange måter. Hovedpersonen og fortellerstemmen er Tordis:

«Skrev ikke noe i dagboken på tredve dager. Ikke på førti dager. Skriver nå, sånn jeg husker det. Snakket med Lene. Gikk over torget, opp en tom liten gate jeg ikke husker hva heter, og kom på oversiden, rundet bygningen, gjerdet rundt bygningen, snakket med henne hele veien, sa, nå ser jeg porten, den er åpen, Ingen folk, nå gjør jeg det, sa jeg, som når jeg hoppet fra tiern da jeg var liten, nå gjør jeg det, og så gjøre det, vi snakkes, sa jeg, la på og gikk til trappen, hvis noen så meg, ville de tenke: det er en fange. Hun skal være lenge med den kofferten. Jeg sørget for å ha ryggen til. Bar ikke kofferten opp trappen, var ikke plass til alt på det øverste trinnet. Ikke sikkert jeg var kommet riktig. Kanskje det var en misforståelse. Kanskje det var fullt og jeg måtte gå igjen. Underlig utålmodig, jeg hadde ventet så lenge, det hadde bygget seg opp, nå skulle det gjennomføres.»

Forlagets omtale av boken:

«I nystrøket bluse og med en altfor stor koffert kommer dramatikeren Tordis til Sandefjord fengsel for å sone tredve dager for promillekjøring. Hun vil synke i jorden, og kan ikke komme seg fort nok inn. Innenfor murene er tretten kvinner tilfeldig tumlet sammen; narkovrak, brannstiftere, smuglere og NAV-svindlere. De ser på Hotel Cæsar, syr vinhøner og strikker lommetøfler. Tonen er røff, og humoren rå. Tordis nullstiller seg og prøver å gli ubemerket inn i fellesskapet. Romanen skildrer tredve dager i et psykisk grenseland, der hun gjør seg mange refleksjoner om hvem hun er og hva det vil si å sone.»

Til slutt en av refleksjonene Tordis (Vigdis 😊) gjør seg:

«Var ikke vant til å være sammen med folk hele dagen. Var blitt forfatter for å slippe å være sammen med folk hele dagen, slippe å hilse på folk jeg ikke vil hilse på, slippe å ha en sjef og slippe å stå tidlig opp om morgenen, for ikke å skylde noen noe. Var blitt dramatiker for å kunne skrive og for å kunne ta en øl når jeg var ferdig med å skrive, og så hadde jeg havnet her. I en underlig, relativt liten trebygning det er vanskelig å orientere seg i. Men det var i hvert fall ikke familiært, ikke noe «hjemmets fire vegger», ikke noe «familiens skjød» som det av en eller annen grunn heter sammen med «lune rede» eller «lune favn». Det er så mange ting det er vanskelig å rømme fra, jeg har virkelig prøvd. Befant meg heldigvis ikke i noen familiær konstellasjon, i et mindre klamt fellesskap, underlig, men mindre tett enn i familien, med flere folk enn i en familie og uten forventning om kjærlighet. Som mennesker på en lengre busstur i ørkenen hvis et hjul punkterer, som på et pensjonat på fjellet hvis det er snøstorm, veiene stenges og strømmen går. VI er den gjengen som betjentene kaller «jentene», sørlandsbetjenten «jentan», ikke riktige kvinner, mange nok til å kalles en flokk. Jeg kan gå til toalettet om natten og vite at det bak dørene sover andre, og at nede i vakta er noen våkne, alltid, som jeg kan gå til hvis jeg får det plutselig vondt. Jeg har det ikke akkurat vondt, jeg kjenner og kjenner etter. De sover bak dørene, og jeg behøver ikke være nær dem eller knytte meg til dem, jeg er på en måte fri. Det er avhengigheten som gjør menneskene ulykkelige. Overleve tredve dager og så dra.»

Omtalen er fra dette blogginnleggget

Satans sommer er oppfølgeren til Vinterland, og kan fint leses som enkeltstående. Det gjorde jeg.

Er alltid skeptisk til ektepar og vennepar som skriver en bok sammen, for ofte blir det noe ujevnt. Det hender seg jeg leser og liker noen av Lars Kepler sine bøker, men ellers foretrekker jeg forfattere som skriver alt selv. Jeg ville lese denne på grunn av at boka hadde et kult og oppsiktsvekkende cover, og baksideteksten fristet.

Ny sak midt i en varm og klam sommer
Førstepolitibetjent Martin Juncker bor i farens sitt hus. Demonene sitter fast i veggene og i ham selv. Han har alltid følt at han aldri var bra nok for faren sin som nå er død. Midt i den hete sommeren, skjer det et mord i en park. En mann er skutt og drept. Martin Juncker kjente til offeret og familien hans. Likevel blir han godtkjent til å jobbe videre med saken.

I desember skal det ha skjedd et terrorangrep. Martin Juncker og Charlotte er for tiden separerte. Hun vier mye tid til jobben som journalist. Hun blir kontaktet av en hemmelig kilde som påstår at han sitter på vitkig informasjon om terrorangrepet. Vil Charlotte komme til å skrive om det? Er kilden pålitelig? Hun allierer seg med politikvinnen Signe, og de roter seg inn i noe mer mørkt. Er denne saken virkelig verdt å risikere livet for?

Lovende start, men gjentakende handling
Begynnelsen var veldig spennende og givende, men så dabbet det noe av. Det er spennende å lese om politiarbeid og teamarbeid, men det ble noe repetivt gjennom møtene og diverse samtaler. Mener ikke å forvente action på hver eneste side, men noen ganger tok det lang tid før noe skjedde.

Likte best å lese om Martin Junckers sak som tar en mørkere vending enn først antatt. Charlotte og Signes perspektiv ble noe utroverdig og ville ha passet bedre inn i en amerikansk thriller, i stedet for en dansk krim. Man klarer ikke å ta den delen helt alvorlig.

Til tross for tørr fortellerstemme av forfatterparet, så er det noe med Martin Juncker som gjør til at jeg vil lese mer om ham, fordi han fascinerer. Han fortjener definitivt et bedre plot og mer synlighet. Han forsvinner litt i bakgrunnen. Syntes det var spennende å lese om båndet hans til faren.

Fra min blogg: I Bokhylla

Dette er forhistorien til den første boka i serien om Holger Munch og Mia Krüger.

I slutten av mai 1993, ble to gutter funnet drept i Sverige. De lå på et jorde i Fagerhult. Den ene gutten var naken, den andre hadde truse på. Mellom dem lå en hare. De var 11 år.

I april 2001 blir to nye elleveåringer funnet drept på samme måte som åtte år tidligere. Denne gangen er det en rødrev som ligger mellom ofrene. Stedet er Finstad, Lørenskog.

Det blir en omfattende etterforskning, og Mia Krügers første sak. Løsningene kommer som perler på en snor, helt til de innser at gjerningsmannen har ledet dem på villspor. Så forsvinner to nye elleveåringer, og tiden begynner å renne ut.

Nok en sidevender fra Bjørks penn.

BOKOMTALE: Stomvakt av Kristina Ohlsson. Leseeksemplar fra Gyldendal

Agnes jobber som lærer. En kveld som hun skal ut å gå tur, kommer hun ikke tilbake. Det blir en stor leteaksjon, og politiet gjør alt de kan. Sønnen Isak, mener at de likevel ikke gjør nok. Han får med seg vennen, Karl, og de leter ytterligere. Samme dag kommer August med flyttelasset sitt fra Stockholm. Han trenger en ny start, og skal åpne bruktbutikk på stedet. Snart skjønner vi at huset som August leier kan ha noe med forsvinningen å gjøre.

Ny krim fra den svenske forfatteren, som er den første i en ny serie. Dette var en bra start på leseåret 2022 når det gjelder sjangeren krim. Boka kom ut på høsten i 2021, så den er fortsatt ferskvare.

Les hele omtalen her

Spennende og velskrevet som alltid

Jeg hadde nok foreslått en god del nyerer litteratur; Saabye Christensen, Kjærstad, Murakami, John Irving… men å nevne enkeltbøker, nei da måtte jeg satt meg ned og tenkt grundig og lenge ☺️

Første bok på mange år som jeg ikke er kommet meg gjennom… jeg har virkelig prøvd, men jeg ble ikke engasjert i historien. At den er blitt hyllet så voldsomt, klarer ikke jeg å se. Kanskje leser jeg den ferdig en vakker dag, men pr nå er den lagt vekk (lånet er utløpt i bookbites). Jeg ble forvirra av alle som var navnet med et tall/nummerert. Prøvde å følge med hvor mange ulike det var og hvem som var hvem, men fikk det ikke til. Så jeg aner faktisk ikke om alle kapitler var en ny tilsatt eller om det var noen som gikk igjen over flere kapitler..?