Jeg lager en egen tråd.
Jeg likte virkelig godt NOS4R2. Den var akkurat passe skummel, og med passe mengde fantasy. Den er skikkelig tykk, på 692 sider. Men den er skrevet på et lett engelsk, eller, lett nok til at det ikke kommer i veien for historien og gjør at du må slå opp hele tiden. Nå er jeg ganske vant med å lese engelsk, men lenge slo jeg opp en stor mengde ord i hver bok jeg leste. Så etterhvert trengte jeg ikke det lenger. Så om du ikke er vant til bøker på engelsk, så anbefaler jeg deg likevel å prøve å lese dem. Noen ganger er det veldig fint å lese hva forfatteren skrev uten å måtte gå gjennom en oversetter.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Hva med å foreslå og velge En9 i løpet av de neste to ukene?
Forslagsfrist: 5. desember.
Valgfrist: 12. desember.
Så er vi klar til felleslesing i begynnelsen av januar 2020.
Det går sikkert an.
Hva mener dere andre?
Søndag 24. november 2019
Lesesirkelen tar pause fram til første helga (5/1) i januar 2020.
Neste bok blir i kategorien Eldre nordisk (En9).
Takk for mange fine fellesleseopplevelser og diskusjoner i år.
Har lest ut boka.
Falt ikke i smak hos meg.
Det er nok en rød tråd i romanen. Forflytning. Reise. Transport o.l. og det er vel det tittelen indikerer.
Fragmentarisk (vi leste en fragmentarroman av Tor Åge Bringsværd for ikke lenge siden) og rotete komposisjon, og et ganske ugjennomtrengelig (manglende?) handlingsforløp.
Tokarczuks språk og stil liker jeg, og ellers er det originaliteten som hever leseopplevelsen noe.
Bra å ha lest noe av en ny nobelprisvinner.
Senere skal jeg forsøke å lese noe av årets (2019) vinner, Peter Handke. Han er visstnok like kontroversiell som Knut Hamsun. Og det tiltaler meg.
God førjulstid :-))
Leste 'Brev fra en vantro' i mars 2011, mens jeg var på Filippinene, et område i verden som er fullt av mange religiøse bevegelser og motsetninger, og der svært mange mennesker tradisjonelt er svært overtroiske.
Vil anta at den er minst like aktuell i dag, da verden fremdeles er full av mange forskjellige religiøse motsetninger.
Jeg vil anbefale denne boka på det varmeste til både unge og eldre som vil filosofere over tro, overtro og vandrehistorier, og som gjerne stiller kritiske spørsmål til alle påståtte "sannheter", og som setter en del spørsmålstegn ved alle våre trosretninger. Særlig vil jeg anbefale boka til yngre mennesker, som ennå "ikke har funnet seg selv", som kanskje vakler mellom tro/ikketro, og som tviler på den troen de har vokst opp med.
Jeg syns boka er meget godt skrevet. Den er både lettlest og interessant.
Det er mange personlige refleksjoner forfatteren kommer med, og det er mange gode refleksjoner også. Det aller meste av det teksten i boka stiller spørsmålstegn ved og de konklusjonene forfatteren kommer med når det gjelder religioner og dogmatiske uttalelser og læresetninger, samstemmer så godt med mine egne refleksjoner når det gjelder disse temaene.
Jeg er av den oppfatning at denne boka med fordel burde kunne brukes i skolesammenheng, som et tankevekkende stoff til diskusjoner og drøfting i f.eks. livssynsundervisninga eller samfunnsfag.
Demensen var en virus som tilfeldig slettet data på fars minne, tilfeldig, skånselløst og uten hensyn til hva som var verd å ta vare på og hva som ville være godt å glemme.
Å snakke med ham nå var blitt som å vandre i et ukjent hus, du visste aldri når døren du åpnet førte inn til tomme, ubebodde rom.
Jeg har aldri forstått behovet for å tro. For meg har det alltid vært et svakhetstegn, et uttrykk for at menneskene trenger noe å støtte seg til, en krykke for dem som ikke orker å møte virkeligheten i all sin gru, og all sin skjønnhet.
Jeg lover at uansett hvor dum du blir, skal jeg ikke bruke det mot deg på mandag. Samme hva du gjør. Japanerne har en tradisjon der folk kan gjøre hva de vil i beruset tilstand uten at de blir holdt ansvarlig for det. Det er alkoholen, ikke personen, som får skylden. Vi drikker og innfører et japansk system for kvelden.
Etter min mening var ikke bok nummer to like bra som den første. Men så må det også sies at jeg hadde ganske store forventninger til bok nummer to. Både siden jeg likte den første boka så godt, og i tillegg er mye av handlingen i boka lagt til Norge
Er det flere enn meg som kjøper danske og svenske bøker? Noen erfaring om de utfyller de norske?
På forhånd takk!
Kan virkelig anbefale Byens spor, fantastiske bøker. Jeg leste de to første bøkene i sommer og håper den tredje blir å finne under juletreet
Nå er det lenge siden jeg har deltatt i helgelesningstråden. Leselysten har gått litt opp og ned i høst, men nå er den heldigvis på topp igjen. I dag har jeg startet på Skyggesøsteren av Lucinda Riley. Dette er den tredje boka om De Syv Søstre. De to første bøkene ble lest i rekordfart, og jeg er glad jeg har bok fire og fem liggende klare.
Ønsker alle en fin helg! :)
Takk for tipset :)
En bra bok, men litt langtrukket på slutten.
Jeg har ikke lest denne boken av forfatteren, Marit, så jeg vet ikke. Siden forfatteren er utdannet psykolog tenkte jeg at det kunne ha med forskjellige fluktmetoder/mekanismer å gjøre., Et sted leste jeg at den polske tittelen kunne oversettes med "runaways". Jeg har lest litt i tråden og noen anmeldelser, men forstår ikke helt hva forfatteren mener og vil.
Dette avsnittet klippet jeg ut i fra anmeldelsen av romanen i bostonreview.net:
Tokarczuk’s narrator spends most of her time on airplanes, from which (and from the global escapism they connote) derives the English title. The characters whose stories she tells—or which simply interrupt her voice without warning—take many other modes of transport as well, some contemporary, some antiquated: trains, buses, carriages, carts, river barges. The Polish title of the novel, Bieguni, refers to the oldest kind of travel, the one done on foot. It is the name of a radical mystical sect from eighteenth-century Russia whose proponents believed that sin had to be escaped not only mentally, but also physically through constant itinerancy, literally walking or running from one place to another. In Polish, the word bieguni evokes the verb biegać, to run, but also biegun, the geographical pole. The term thus captures both the near-abstract vastness of Flights and its paradoxical materialism, the way in which—despite and within its globetrotting—it remains tied to very particular objects and places, as committed to traveling in search of novelty as it is to digging into one’s imperfectly known origins.
"But be warned, young Nona: a book is as dangerous as any journey you might take. The person who closes the back cover may not be the same one that opened the front. Treat books with respect."
Jeg var veldig glad i det gamle Arendal bibliotek, for det var så mange kroker å gjemme seg i. Det nye er flott, men har ikke like mye sjel.
Et bibliotek jeg ønsker å besøke er Vennesla bibliotek. Og jeg fikk besøkt Mandal bibliotek for to år siden, det var lekkert og nytt. Men jeg var bare innom som turist.