Vi har hatt en helt utrolig flott pinse så langt! Masse deilig sommervarme, arbeid i hagen, lange turer, grilling..
Jeg leser videre i boka Arkiv over bortkomne barn av Valeria Luiselli. Har lest over halvparten, og liker den godt. Boka Koke bjørn ser ut til å bli liggende en stund uten å bli lest videre i. Jeg har også lest boka Justine av Marquis de Sade i forbindelse med 1001 bøker. Neste bok ut er Hilsen Ruth, av debutant Ingrid Tørresvold. Denne lesingen er i forbindelse med felleslesing av dystopibøker her på Bokelskere. Gleder meg til å ta fatt på den.
Ønsker alle bokelskere en riktig fin pinse :)
Jeg har lyst å foreslå boka Smuglere, av Arthur Omre, skrevet i 1935.
Omre var selv kriminell, og boka sies å være delvis selvopplevd.
Her er noe av hva som sies om boka:
*Smuglere er ein roman med stort tempo. Her er spenning og driv frå første til siste side, og det dreiar seg ikkje berre om kor lenge hovudpersonen skal greie å halde seg utanfor fengselsmurane, men korleis det skal gå med han som menneske. Det siste ligg meir eller mindre mellom linjene. Romanar som Smuglere og Flukten kan kallast “hardkokte” romanar i Hemingway-stil, jamvel om Omre sa at han aldri hadde lese eit ord av Hemingway, og heller ikkje andre amerikanarar. *
*I Noreg var Omre med på å skape ein ny, moderne litteratur. Framstillinga av halvkriminelle miljø i storbyen, det rastlause tempoet, det usagde og ukommenterte – alt dette var nytt og fascinerande. Omres romanar og noveller er ikkje berre realistiske, dei nærmar seg det dokumentariske. *
Martin Servaz og Julian Hirtmann møtes igjen.
Etter seks år med stillhet, gir Hirtmann nok en gang et tegn fra seg, og denne gang gjennom bilder. På et av bildene er det en fem år gammel gutt som heter Gustav. Er det hans egen sønn, eller er det Servaz sin?
Norsk og fransk politisamarbeid
I denne boka skjer et norsk og fransk politisamarbeid. Kirsten Nygaard og Martin Servaz blir satt som et team etter at et lik er blitt funnet i Mariakirken i Bergen. Noe tyder på Hirtmann er tilbak og forsøker å få kontakt. Servaz har god kjennskap til Hirtmann. De har møttes mange ganger før. Før han møter Kirsten Nygaard, har Servaz gjennomgtt noe vanskelig traumatisk. Etter jakten på en mann, blir han skutt og havner i koma i noen dager. Datteren hans som bor i Canada, kommer for å bo hos ham en stund, og både hun og kollegene hans har oppdaget en forandring i ham. Vil han bli den samme igjen, og er han sterk nok til å jobbe så kort tid etter ulykken?
Sammen med Kirsten Nygaard, drar Martin til et hotell i en østerisk landsby. Gustav er blitt obeservert i området. Han bor i en hytte sammen med et underlig par tvers over veien av hotellet. De har en grunn til å tro at dette paret har en forbindelse til Hirtmann, og usikkerheten gnager i Servaz om det er hans sønn eller ikke. I så fall, hvordan vil han selv og andre reagerer på det? Det viser seg også at de er ikke de eneste som er på jakt etter Hirtmann. En mann bærer på en sorg over tapet på sin datter og ønsker hevn. Så her er det skikkelig katt og mus lek fra mange kanter. Hvem jakter på hvem?
Natt er bok nummer fire om Martin Servaz. Selv har jeg ikke lest fra begynnelsen, og synes heller ikke at det gjorde noe. Man får mye bakgrunnshistorie, så man får med seg sammenhengen om ting. Man blir ikke forvirret. Det er også morsomt at Minier skriver om politisamarbeid mellom Norge og Frankrike. Han nevner mye om Norge i boka. Han nevner også blant annet Utøya. Han skriver til og med litt om Trondheim og Hell. Martin Servaz jobber tett på med den norske politikvinnen. Vil det oppstå følelser mellom dem, eller er de for forskjellige, og profesjonelle?
Ensformig politikvinne
Kirsten Nygaard var spennende å lese om, i begynnelsen, men hun har en veldig monoton og kjedelig personlighet. Hun er veldig kald og stiv. Slike karakterer er spennende, men synes hun ble som en skygge av seg selv, og synes at Martin Servaz er en mer levende og troverdig karakter enn henne. Han viser flere sider av seg selv. Han gjør sine tabber og samtidig prøver han å gjøre det rette. Det morsommme med Martin Servaz er at han minner meg litt om MacGyver. Han hadde sin fiende, Murdoc, som dukket opp ofte, og han traff mange vakre kvinner i nød. Sånn er det litt med Martin også.
Selve saken i boka var ikke mest spennende å lese om denne gang. Men med denne boka beviser Minier på hvor god han er til å beskrive omgivelser, grader og atmosfære. Man fryser nesten mens man leser boka, for han er så god på å beskrive kulde og natur. Det er nesten som om man befinner seg i den mørke og kalde skogen sammen med dem. Han skriver med innlevelse og følelser.
Jeg har riktignok lest bare to bøker av Minier så langt. Jeg leste Ikke slå av lyset i fjor, og syntes den var noe tam, men jeg er glad jeg ga ham en sjanse til ,og kommer til å fortsette å lese resten av serien. For den har noen faktorer som holder på interessen. Denne boka hadde mer flyt enn den forrige, og flere interessante karakterer.
Fra min blogg: I Bokhylla
Legger inn klikkbar lenke til boka:
Den siste viking av Johan Bojer
Interessant omtale som minnet meg på at jeg har lyst til å lese denne. Men jeg tror at jeg kanskje vil ha en annen opplevelse av den, - selv om heller ikke jeg ville ha syntes den var interessant å lese om historien var oppdiktet. Men i og med at Anders Svarstad er så tett knyttet til Sigrid Undsets liv og diktning, vil jeg forhåpentligvis synes den er interessant, - uten å oppleve meg som for mye av en kikker. Levd liv er interessant!
Hei,
Foreslår du Legionærene?
Nå er det gått 103 år siden Knut Hamsun fikk utgitt Markens grøde (1917), som var den romanen han mottok nobelprisen for i 1920 (100-årsjubileum i år).
Jeg tror jeg foreslo MG i 2017, men jeg forsøker en gang til.
Mange av dere har nok lest Markens grøde tidligere, men i så fall tåler den helt sikkert en gjenlesing. Den har vært diskutert mye opp gjennom årene, av litteraturvitere og mange andre.
Nå bør vi gjøre det samme.
Mitt forslag til En10:
Markens grøde av Knut Hamsun.
Jeg har denne, men er ikke sikker på om jeg har lest noen av romanene.
Håper du finner en Enquist-bok du kan foreslå, slik at den blir med i avstemmingen senere.
Lykke til :-)
Noen ganger kan alt se håpløst ut,tro meg,men det finnes alltid et lys i enden, Kristiane. Hindringen kan være så stor at du ikke kan skimte toppen,men... Ta tiden til hjelp,og du vil erfare at alt lager seg til.
Jeg er med :) Jeg fant den ikke på biblioteket, så det ser ut til at den må kjøpes. Blir spennende.
Det blir i grunnen tre uker mellom hver felleslesing, selv om trådene noen ganger blir laget litt "på forskudd".
Leseperioden for Powwow avsluttes på søndag (24.05.20).
Ofte lager jeg ny tråd noen dager tidligere for forslag og felleslesing (ikke valg av bok) dersom det passer sånn.
Når det gjelder leseperiodene er de i grunnen ganske fleksible, og det blir ca. tre uker mellom hver felleslesing (forslag, valg, skaffe bok).
At jeg har oppdatert TS i denne tråden med at vi Har lestPowwow ble gjort da jeg likevel var innom og ikke hadde laget noen link der for Leser nå
Men noen ganger tvinger man seg selv til å se bare det man vil se. Eller det man orker å ta inn over seg.
Det finnes øyeblikk som som for alltid etser seg fast. Øyeblikk som som representerer det vakreste, det lykkeligste, det beste i livet. Jeg tror de alltid er flyktige. Det ville vært umulig å være så lykkelig i mer enn noen korte øyeblikk. Jeg skulle ønske at det var slik med de andre også. De som også etser fast. De styggeste, tristeste, de grusomste. Men på sett og vis er det kanskje det samme. Kanskje er det ikke mulig å være så fortvilet mer enn korte stunder. Kanskje er det derfor man orker å leve videre. Med minnet om det aller lykkeligste. Og minnet om det vanskeligste. Bare minnet.
Hallo :) Siden sist har jeg lest ut boka Hardanger. Jeg skrev litt om den for et par uker siden. Jeg har også lest ut Linnèa Myhre sin bok Meg Meg Meg. En kort bok, lest ut på et par dager. Den var sånn passe. Akkurat nå leser jeg ebok Arkiv over bortkomne barn av Valeria Luiselli. Den er med i en bokklubb jeg følger, så derfor leser jeg denne nå. Her er noe som er skrevet om boka: "Nydelig språk, og en annerledes historie. Har fått strålende kritikker, og tidligere president, Obama, har den som en av sine favoritter fra 2019." Jeg liker den godt så langt. Håper alle har en trivelig langhelg.
Menneskenes evne til å se det de ønsker å se, kjenner ingen begrensninger.
Jeg tenker meg at hvert øyeblikk, hvert skritt er forbundet med et stort antall muligheter. I tid og rom. Skal jeg gå ut nå, eller om en time? Gå til høyre eller venstre? prate med den personen jeg møter, eller ikke? vi har så mange valg, selv om vi ikke alltid ser dem, eller hvilke konsekvenser de kan komme til å få.
Nå mens jeg sitter her og skriver, tenker jeg at hvis man er to som husker samme tid og sted, har man kanskje litt større sjanse til å nærme seg den absolutte sannheten. Tror du at det kan stemme? Ville bildet av vår tid blitt sannere hvis jeg kunne legge ditt perspektiv til mitt? Eller har vi rett og slett ulike minner fordi to personer aldri har helt identiske opplevelser av noe som helst.
Men noen ganger har jeg lurt på om vi kanskje bærer med oss alle minnene likevel. Absolutt alle inntrykk sinnet vårt har registrert. Ja, til og med det som hjernen i ettertid har konstruert ut fra våre lagrede inntrykk. I så fall tror jeg at vi har et filter som bare slipper igjennom det vi tåler å bære med oss. Og det betyr jo at alle de bevisste minnene våre er en forvrengning av virkeligheten - tilrettelagte bruddstykker. Vi gjør dem til utholdelige øyeblikksbilder som vi kan sette inn i en oppkonstruert sammenheng. Det er en slags kamp for å skape en begripelig og akseptabel historie av noe som ikke henger sammen.
Fredag 22. mai 2020
Ny tråd: Forslag til En10