Kategori:
Eldre nordisk litteratur (utgitt før 1976).
Hver deltaker kan foreslå én - 1 - bok.
Bare de som er registrert (jfr. hovedtråden) kan foreslå og velge (ny tråd etter forslagsfristens utløp) bok, men alle kan delta i diskusjonen under og etter felleslesingen.
Begrunn gjerne forslaget, helst med (klikkbar) lenke til boka.
Forslagsfrist:
SØNDAG 31. MAI, kl. 18.00
Viser 22 svar.
Onsdag 10. juni, kl. 17.05
Ca. fire timer til valglokalet stenger.
Søndag 7. juni 2020, kl. 11
Ca. sju timer til fristen for valg av En10 går ut.
To bøker deler førsteplassen.
Det er altså fortsatt mulig å avgi stemmer og/eller endre tidligere stemmegivning.
Husk at du må ha stemt på minst to bøker ved fristens utløp.
Mulig jeg driver litt taktisk stemmegivning senere. Følg med!
Godt valg!
Forslagsrunden er over.
Ni bøker nominert.
Jeg skal lage valgtråd for En10 i kveld eller i morgen.
Jeg har lyst å foreslå boka Smuglere, av Arthur Omre, skrevet i 1935.
Omre var selv kriminell, og boka sies å være delvis selvopplevd.
Her er noe av hva som sies om boka:
*Smuglere er ein roman med stort tempo. Her er spenning og driv frå første til siste side, og det dreiar seg ikkje berre om kor lenge hovudpersonen skal greie å halde seg utanfor fengselsmurane, men korleis det skal gå med han som menneske. Det siste ligg meir eller mindre mellom linjene. Romanar som Smuglere og Flukten kan kallast “hardkokte” romanar i Hemingway-stil, jamvel om Omre sa at han aldri hadde lese eit ord av Hemingway, og heller ikkje andre amerikanarar. *
*I Noreg var Omre med på å skape ein ny, moderne litteratur. Framstillinga av halvkriminelle miljø i storbyen, det rastlause tempoet, det usagde og ukommenterte – alt dette var nytt og fascinerande. Omres romanar og noveller er ikkje berre realistiske, dei nærmar seg det dokumentariske. *
Jeg vil foreslå en norsk klassiker, nemlig Johan Bojers Den siste viking, om kystmiljø og om en næring av ytterst viktighet for landet både dengang og nå.
Legger inn klikkbar lenke til boka:
Den siste viking av Johan Bojer
Jeg har lenge hatt lyst å lese noe av Herman Bang, dansk forfatter og skribent som virket rundt forrige århundreskifte.
Derfor foreslår jeg Tine fra 1889, som skal være relativt lett tilgjengelig. Det er en antikrigsroman som handler om normoppløsningen som en bivirkning av krigen. Romanen skildrer landsbylivet på øya Als på sørjylland før og under krigen mellom Prøysen og Danmark, og oppbygningen og havariet av et kjærlighetsforhold.
Jeg har følelsen av at jeg har foreslått den tidligere, men tar sjansen på å gjøre det igjen.
Nå er det gått 103 år siden Knut Hamsun fikk utgitt Markens grøde (1917), som var den romanen han mottok nobelprisen for i 1920 (100-årsjubileum i år).
Jeg tror jeg foreslo MG i 2017, men jeg forsøker en gang til.
Mange av dere har nok lest Markens grøde tidligere, men i så fall tåler den helt sikkert en gjenlesing. Den har vært diskutert mye opp gjennom årene, av litteraturvitere og mange andre.
Nå bør vi gjøre det samme.
Mitt forslag til En10:
Markens grøde av Knut Hamsun.
Hva med noe av Per Olov Enquist som døde for en måned siden? F.eks en bok som Legionærene . . Og resten av tittelen falt ut, men denne fikk Nordisk litteraturpris omkring 1970. Årstallet falt også ut. Selv har jeg aldri lest en bok av Enquist, tror jeg, og det er på tide å komme i gang.
Hei,
Foreslår du Legionærene?
Ja, hvorfor ikke?
Den heter rett og slett Legonærene
Jeg har lest flere av Enquists nyere bøker, men ikke de som er skrevet før 80-tallet. Men helt klart en forfatter verdt å fordype seg i.
Jeg har denne, men er ikke sikker på om jeg har lest noen av romanene.
Håper du finner en Enquist-bok du kan foreslå, slik at den blir med i avstemmingen senere.
Lykke til :-)
Eg lurte ei stund på kva eg skulle foreslå, men ei lita opprydding i nokre bøker eg har arva, avgjorde saka: Kungsgatan av Ivar Lo- Johansson blir mitt forslag denne gongen...
Eg veit lite om innhaldet, berre at det skal bere litt preg av sjølvbiografi.
Det skal vere om to ungdomar som reiser til Stockholm på starten av 1900-talet for å finne ein leveveg.
Trur eg har likt godt det eg har lese av forfattaren før, sjølv om det er ei god stund sidan.
Jeg resirkulerer mitt forslag Godnatt jord av Ivar Lo Johansson. Jeg har begynt på den og ble bergtatt fra første side. Men har av en eller annen grunn ikke fullført.
Litt morsomt – da jeg gikk tilbake til tråden, fant jeg at også «Kungsgatan» ble foreslått sist vi hadde Eldre nordisk på programmet. En bok svært gjerne vil lese.
Men jeg oppfatter at Kungsgatan er en oppfølger av Godnatt jord, og foretrekker å lese den første først. Beklager, Hilda 😊
For å underbygge mitt forslag, siterer jeg Marit, som «dessverre» allerede har lest boken:
«Det har seg slik at jeg nettopp har lest Godnatt, jord av samme forfatter og blitt aldeles fortryllet, trass i at fortellingen er ganske trøstesløs. Natur- og årstidsskildringer, håp- og avmaktskildringer, barndoms- og voksenskildringer i et språk som trollbandt meg.»
Den las eg i ungdommen, og hugsar den som ein svært god roman.
Eg hugsar ikkje innhaldet, så eg kan godt lese den ein gong til :)
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Ivar Lo sitter nok også med de fleste banerekorder
i øvelsen selvbiografi -
minst 14 bind i anslagsvis 3 cykler / vad jag minns.
Spennende og journalistisk dertil, med portretter av
endel kjente størrelser i svensk kultur og liv.
Noen ikke altfor avslørende weboppslag:
Goodreads ymter at han bevarte "underhundens" perspektiv.
Kungsgatan som kinofilm: "studier i grått"?
Jeg foreslår at vi leser Regnbuen av Marie Hamsun. Jeg har lest den før, men det er så lenge siden at jeg har glemt mye. Vil gjerne sjekke ut om jeg finner nye vinklinger nå som jeg har mer kunnskap om både Marie og ikke minst Knut.
Hei
Jeg foreslår at vi lese "Barndommens gate" av Tove Ditlevsen.
Med "Barndommens gate" (1944) fikk Tove Ditlevsen sitt store gjennombrudd som forfatter. Romanen handler om ungjenta Esters oppvekst i en arbeiderfamilie i Istedgade i København.
Selv kjenner jeg godt til både Istedgade og København etter å ha bodd der i 13 år.
"BARNDOMMENS GATE er sterkt selvbiografisk," fortalte Tove Ditlevsen senere, "men selv om jeg syntes jeg tok kolossale hensyn til foreldrene mine, ble moren min dypt fornærmet da hun leste den. Hun sa at jeg etter hennes mening hadde hatt en lykkelig barndom, men hva i all verden vet foreldre om hvordan barna deres opplever barndommen?" (sitat omtale av boka)
Sist sett
