Bokelskere.no

Jeg mener den hører hjemme der.

Det er utrolig tøft å lese denne historien. Boken er godt skrevet og de ulike situasjonene beskrevet slik at en virkelig ser dem for seg. En føler med de ulike barna etterhvert som de vokser opp i denne spiralen av vold. Og en ser hvordan barndommen påvirker hvordan en selv behandler egne barn. Abida er tøff som klarer å komme seg ut av denne spiralen, men det må ha vært utrolig hardt. Det er vanskelig å sette seg inn i, men samtidig vekker det et beskytterinnstinkt der en skulle ønske en kunne stå opp for mennesker som har det på denne måten.

Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Hei! Jeg bare lurer på om det er noen måte å rapportere brukere som helt åpenbart er laget enten for å bombe visse bøker med terningkast én eller terningkast seks, med andre ord brukere som tydelig er opprettet bare for å gi terningkast til aktuelle bøker, fordi de ikke viser noen historie, boksamling eller normal aktivitet. Jeg har sett ganske mange den siste tida, uten engang å lete. Typ denne her: https://bokelskere.no/Sara_Frii

Full av begeistring over «Ondskapens kall», løp jeg av gårde og kjøpte den neste boken om Cormoran Strike og Robin Ellacott! Men, det var kanskje ikke så lurt, den var på nesten 700 sider og det ble i meste laget for en gammel dame, - i hvert fall når det er et poeng at man skal følge med og merke seg alle små detaljer for kanskje å klare å skjønne hvem som har gjort hva og hvorfor. Jeg klarte ikke å holde ordentlig styr på personene og deres forhold, for meg ble det dessverre for rotete, - og det til tross for at en omtale påstår at dette er den beste av bøkene om disse to detektivene.

Men, når det er sagt, må jeg jo også si at jeg koste meg med skildringene fra London og av britisk «upper class», - jeg fikk litt Agatha Christie-fornemmelser innimellom. Dessuten har vi jo historien om hvordan forholdet mellom de to detektivene utvikler seg, og det er det jo morsomt å følge, -men altså, den ble for lang!

Erik Fosnes Hansen om Blikktrommen.

Småtusser? Hadde en katt engang som av og til fulgte etter noe bortover gulvet eller lå flat og stirret på -ingenting- under et skap som var for lavt til å ha plass til katta, mens lommelykta avslørte at det var ikke så mye som en edderkopp under der engang! En gang så jeg bartehårene hans samle seg og plutselig rykke forover mens kattslasken sov på gulvet - han bråvåkna og løp etter... ingenting! Det var rart.

Det var kanskje en av mukklene.

Jeg har et forslag til neste bok. Maja Lunde har fullført sine bøker om klima- og naturkrisen med boken Drømmen om et tre. Den har akkurat kommet ut, og fikk terningkast 6 i VG:

https://www.vg.no/rampelys/bok/i/8JmwdE/imponerende-klima-finale-bokanmeldelse-maja-lunde-droemmen-om-et-tre

Anmelderen skriver: "Dette er ikke en klassisk dystopi. Maja Lundes bilde av verden anno 2110 rommer varme, triviell hverdag, vakre ville landskap, innsikt i og respekt for naturen, samt undergangsatmosfære."

Nei, har ikke merket noe til det.

Ruthfoss sine bøker er jo fantastiske:)

Man blir ikke kvitt Marian Dahle og hunden hennes Birka med det første.

Tilbake på jobb
For femten år siden, forsvant en seks år gammel jente i Oslo fra en parsellhage. Marian Dahle er sakte, men sikkert tilbake på jobb. Hun jobber med en gammel sak, såkalt cold case om den forsvunnede jenta, men er hun klar for å jobbe med tanke på den psykiske belastningen hun har hatt i det siste? Hunden Birka lever ennå, selv om den begynner å dra på årene, og de to har et tett bånd til hverandre.

Cato Isaksen er fremdeles med, men mer i bakgrunnen enn til vanlig. Noe som er synd for jeg liker ham litt bedre enn Marian Dahle. Synes Marian virker kald og likegyldig, men det er sikkert fordi som hun sier at hun har lett for å holde guarden oppe. At hun alltid er på vakt, og det er da vanskelig å komme innpå henne som person og bli kjent med henne.

Syntes ikke saken var særlig spennende
Lindell klarer ofte å skrive engasjerende og om saker som interesserer, men her syntes jeg begge deler var noe blekt. Jeg liker cold case generelt, men denne saken fenget dessverre ikke like mye som andre cold case gjør. Dessuten var denne krimboka noen hakk roligere enn mange av hennes andre bøker. Jeg har ikke noe i mot rolig krim hvor man blir godt kjent med karakterene, men denne var vel rolig, nesten stillestående. Men Lindell er fremdeles knallgod når det gjelder beskrivelser. Hun er god til å beskrive strøk og bygninger slik at det er lett å se for seg området, selv om man aldri har vært der.

Hun er også fremdeles god på karakterbeskrivelser. Hun får frem personlighetstrekkene godt og noen er ekstra mystiske, som Marian Dahle. Jeg vet hvor du bor er en god krimbok, men ikke like spennende og engasjerende som hennes tidligere bøker, og håper hun får frem den magien igjen, da man satt helt oppslukt mens man leste. Hun hadde den evnen i de gamle bøkene hennes, og har tro på at hun kan mane frem den samme intensiteten i bøkene sine igjen.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg gjør det ikke, for jeg føler ikke at hovedpersonene har så mye tyngde, og stamina at det er nødvendig i det hele tatt.
Det er mer underholdning, og relasjoner til andre mennesker som kan være litt vanskelig å huske.

Personlig synes jeg at farten min har gått ned, og at jeg bruker lengere tid på selv enkle bøker.
Får ikke lest like mange bøker som før, det er nok litt på grunn av farten- mye på grunn av at det er så mye annet som stjeler tid. Tvtitting, turer, trening osv.
Men jeg har bare merket at jeg leser senere, og for en som alltid har lest ganske fort, er det frustrerende.

Noen som har tips til gode fantasy bøker? Har lest noe allerede, får lyst å lese fantasy sånn med jevne mellomrom. Har lest "de store", som Harry Potter, Ringenes Herre, Game of thrones og Narnia bøkene. Er ikke så nøye om det er ungdomslitteratur eller for voksne, men leser helst på norsk.

Jeg har hørt ferdig og synes det er mye å fundere på. Jeg trodde lenge at det var snakk om to forskjellige steder eller dimensjoner, men det var egentlig godt å ta feil. Underveis tenkte jeg mye på hvordan vårt eget hode kan rote det til for oss som f.eks. ved demens eller psykoser. Jeg fikk også noen flash backs til en gang jeg var kraftig medisinert og hadde en masse rare drømmer jeg trodde var virkelighet.

Jeg har lest flere bøker av Murakami og blir stadig slått av hvor like hans skikkelser er «oss». Hadde det ikke vært for matrettene kunne de bodd i Stockholm eller New York. Det er veldig annerledes enn hvordan jeg oppfatterJapan på film. Der føles japanere ukjente, tenkemåten og tradisjonene rare og til dels uforståelige, umulige å identifisere seg med.

Som hos alle forfattere blir det mye å kjenne igjen i Murakamis verden: enslige mennesker, bibliotek, katter og forskjellige virkeligheter. Kommer dere på flere?

Dette blir nok ikke den siste boken jeg leser av denne forfatteren. Det er gøy å bli med på hans reiser, selv når han skriver om husarbeid klarer han ikke å lokke fra et gjesp hos meg - og det er ganske godt gjort!

Nok en hagebok for folk med mye penger. Jeg savner også navn på planter, hva er poenget med å ta fine plantebilder og samplantinger når de ikke tar seg bryet med å skrive hvilken plante eller sort det er. Norske hageforfattere har lang vei å gå for å komme i nærheten av Claus Dalbys fotografier og navn på plantene.

Denne søndags morgenen har jeg fortsatt å lese Løpe ulv. Den rommer fremdeles fantastiske naturskildringer, men har utvidet perspektivet ved å skildre hvordan hovedpersonen er på vei inn i alderdommen. For en som er eldre enn ham, er det mye å kjenne seg igjen i, - som i dette sitatet om hvor sterke minnene blir: "Erindringen er ingen jaktdagbok, tenkte jeg. Den rommer mye mer. Men hva kom det av at den åpnet seg? Etter så mange tiår. Et helt liv."