Bokelskere.no

Mummimamma;)

Er så varmt, eg sveivar ned vindauget og legg olbogen oppe på bildøra, ser på klokka, kvart på tolv, han skulle ha vore her for eit kvarter sidan, men ja, ja, han kjem vel snart, er berre å sette seg til å vente. Eg løftar begge hendene og lèt dei gli over skallen mens eg gjespar, legg hendene bak i nakken, flettar fingrane inn i kvarandre og lukkar auga, blir sittande slik og slappe av i nokre sekund, kjennest at det er fredag, det skal vere bra sikkert, er sliten i heile kroppen, enda godt det er helg snart no.

"Innsirkling 2" av Carl Frode Tiller

Jeg skjønner jo at innleggene er gjenfinnbare, men på en utrolig tungvint måte! Og det er jo ikke alltid jeg er sikker på om jeg har skrevet noe, og enda mindre når;)
Så jeg fastholder at det hadde vært fint med en "spalte" på boksiden med "dette har du skrevet om boken" el.l.

Hmmm, - jeg skjønner ikke dette helt. På siden "Hva skjer" er det en liste over "Diskusjoner du deltar i". Der fremgår det at jeg har deltatt i 25 diskusjoner pr. side over 23 sider, og da blir det jo litt å bla seg gjennom;)
I tilknytning til den enkelte bok er jo også alle diskusjonene om den nevnt, men jeg synes definitivt ikke det er lett å finne ut hvor jeg har skrevet noe, hvis jeg må lete meg gjennom 35 diskusjoner!

Jeg skjønner at jeg har gått glipp av noe fint, og skyndter meg å legge den til i "skal lese"-haugen her inne:)

Kloke ord fra Sigrid Undset:

Om hvert menneske som har hatt barn, - hver far og hver mor - vet vi, det er iallfall mulig de har opplevet livsfølelsens fortettelse til den høyeste intensitet alminnelige mennesker erfarer. [...] Livet kan ha den høyeste verdi for oss selv om det leves ulykkelig; tusenvis av fedre og mødre ville ikke unnvært faderskapet eller moderskapet, om de så har grått seg halvblinde og sørget seg gråhåret over sine barn.

Og Sigrid Undset visste mye om å bekymre seg og gråte over sine barn. Lykke til for deg og barna dine!

Fra "Ord av Sigrid Undset", utgitt på Aschehoug i serien "De små gleder".

Jeg vet at noen tidligere har skrevet om hva de ønsker av forbedringer her inne, men jeg har ikke fulgt så godt med, så det kan godt være at jeg nå gjentar hva andre har ønsket tidligere. Jeg har også fått med meg at André har noe lurt i ermet, men hva det er, er jo fremdeles en hemmelighet.
Hva jeg har oppdaget at jeg savner, er at den kommentaren jeg har skrevet om en bok blir stående på min profil i tilknytning til boken, sånn at jeg selv kan finne igjen hva jeg en gang har skrevet om den! Det er jo ofte mange tråder om en bok, og flink som jeg er(!), legger jeg inn min kommentar i tilknytning til en av disse. Derfor må jeg nå (tror jeg!), lete gjennom alle trådene for å finne ut om - og eventuelt hva - jeg har skrevet om en bok;) - Sånn er det når man blir gammel og teflonhjernen slår til;)
Tenk så greit det hadde vært om jeg fant min egen kommentar i tilknytning til "egen" bok!

Ja, - dette er en bra bok! Den er utrolig bra skrevet, en suggererende beskrivelse av (en) Herres undergang;) Samtidig klarer Dahl å menneskeliggjøre mytologiserte aktører fra 1800-tallets "nye Norge" slik at de blir av kjøtt og blod, - forresten, ikke Camilla, hun forblir et engelaktig vidunder sett gjennom Bernhards øyne. Om skildringene er "riktig" gjort er vanskeligere å si, men de minner en i hvert fall om at hovedpersonene - og alle andre med - faktisk var mennesker, på godt og vondt.
Men det viktigste var likevel skildringen av Herres mislykkede liv, en historie så uendelig trist og tragisk at jeg faktisk syntes det var deilig å bli ferdig med boken, - enda så god den var!

Per Petterson!!! Også "Døden kommer til Pemberley", da;)

Nei bevares, men litt krever det jo å spa opp 13 passende titler;) Og det spørs om det kommer noen, - jeg hadde aldeles glemt dem! :-)

Takk i like måte, - og god tur til Budapest når den tid kommer, heldiggris!

Jeg leste ut denne da jeg var på ferie og har ikke fått samlet meg til å si noe om den før nå, men jeg kan jo bare gi min fulle tilslutning og si det var en stor leseopplevelse! Det er sjelden man kommer så totalt inn i en annen verden og andre liv som man gjorde gjennom denne boken. I begynnelsen tenkte jeg at den kanskje kunne bli litt detaljert og omstendelig, men etterhvert skjønte jeg at det var helt nødvendig og at det var nettopp det som var med på å gjøre at man identifiserte seg så fullstendig.
Jeg ble også veldig imponert over hvordan forfatterinnen fikk alt til å henge sammen, samtidig som hun viste hvordan tilfeldighetene styrte. Det ante meg etter hvert at historien bygget på virkelige hendelser, og det fikk jeg forsterket av å lese etterordet der det vel går klart frem at Andras må være hennes bestefar, - så da er det vel ikke hun, men livet selv, som skapte handlingen, - men det gjør ikke boken mindre god!
Det var også veldig interessant og lærerikt å lese den, - hva visste vel jeg om Ungarn og jødenes situasjon der under krigen? Jeg har tidligere vært på en langhelg i Budapest med togtur til og besøk i Szentendre, så jeg syntes også det var interessant å gjenkjenne - sånn noenlunde i hvert fall - det området deler av handlingen utspant seg i, - selv om det ikke akkurat var lystelig.
En klar sekser fra meg!

Den der vil det ta tid å finne svar på;)Skal tenke på det!

Å ja, den hadde jeg glemt, jeg elsket den! Men likte første bind/del best, - jeg hadde problemer med å tilgi henne at hun ikke likte seg i Sverige (Norge var det vel ikke snakk om en gang!) og syntes at snøen minte om et likklede! Men Jean Baptiste Bernadotte som reddet henne fra den svikefulle Napoleon hadde en svært høy stjerne hos meg, - der han satt på hesten sin foran slottet;)
Jeg har på følelsen at jeg ikke bør lese romanen om silkehandlerens datter om igjen, - men kanskje den originale brevvekslingen, - det hørtes spennende ut!!!

Jeg må innrømme at jeg bare har skumlest denne boken veldig fort, den har kommet i hus via en lesesirkel. Jeg vil ikke gi den noe terningkast, for jeg er litt splittet i oppfatningen. Den er ikke så godt skrevet og fremstår rett og slett som en ukritisk hyllest til malerinnen Joronn Sitje. Den er full av mange mer eller mindre interessante sitater fra hennes egne dagbøker, brev fra datidens (1920-40-årenes) kulturpersonligheter og anmeldelser av hennes kunst, - men forfatterinnen skal ha ros for å ha sporet dem opp;)
På den annen side er jeg alltid fascinert av levd liv, og Joronn Sitje hadde et spesielt sådant! Hun levde bl.a. i mange år på en farm i Kenya - hvor hun f.eks. traff Karen Blixen - samtidig som hun slo an og var en kjent malerinne her hjemme. Mange av hennes bilder er også gjengitt i boken, og de hadde jeg stor glede av, og kanskje særlig når jeg visste litt om henne! Hun bør ikke glemmes, og jeg anbefaler forsåvidt boken til dem som måtte ha interesse av temaet;)

Takk for at du minnet meg om denne boken som foreløpig har stått ulest i hyllen min, - du gjorde den enda mer fristende:) - For jeg har jo vært så fristet av den at jeg har kjøpt den en gang, men det er dette med tid og prioriteringer, nå skal den få rykke opp på ventelisten;)

Veldig imponerende, - jeg rakk ikke på langt nær det jeg hadde tenkt! Men morsomt at dere leste "Den utrolige reisen", - og hadde glede av den! :-))

Boka er bygget over god gammeldags krimlest, med en klok detektiv og hans litt mer uforstående men sjarmerende hjelpegutt, og det synes jeg er trivelig:) Når jeg kalte den en "røverhistorie" tror jeg det er en måte å fraskrive meg ansvar for å godkjenne at den er helt historisk korrekt. Den handler i en spennende brytningstid og det får forfatteren fint frem, men jeg er nå likevel litt usikker på om det var sånn det artet seg, men det er ikke så farlig, - jeg kjøper'n;)

Nei, jeg ga ikke opp! Jeg synes det er en riktig trivelig røverhistorie med mer eller mindre merkverdige personer innesnødd på en gård på Jylland i den mulig skjebnesvangre overgangen fra 16- til 1700-tallet. Ikke stor og høyverdig litteratur, men den passet meg ypperlig nå:)