Bokelskere.no

Jeg fant en nettside på "studienett.no.

Men en må være medlem for å få tilgang:
Få tilgang til hele nettboken.
Som medlem av Studienett.no får du tilgang til alt innholdet.

Sjekket du alderen på medlemmet før du svarte?

Jeg mener personen som startet tråden.

Som flere har vært inne på, så føles det umulig å kåre bare én vinner. Ser at det har kommet mange gode forslag her allerede, og jeg kan i alle fall være enig i at Falkbergets «Nattens brød» og Hamsuns August-trilogi er gode kandidater. Foruten disse, så prøver jeg meg på en ti på topp-liste i urangert rekkefølge, hvor jeg også ser bort fra helt nye bøker. Det kan gjerne være lurt å vente noen år og se om det som begeistrer i dag holder seg over tid.

Veien av Cormac McCarthy
Dvergen av Pär Lagerkvist
De fortapte spillemenn av William Heinesen
Guden for små ting av Arundhati Roy
Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten av Kjell Askildsen
En halv gul sol av Chimamanda Adichie
Historien av Elsa Morante
Løgneren av Martin A. Hansen
Tre kamerater av Erich Maria Remarque
Kilden av Gabriel Scott

Og det er fremdeles mange gode bøker som ikke fikk plass her ...

Jeg har akkurat sett ferdig serien, uten å vite at den bygget på en bok, - så den har jeg ikke lest og kan ikke si noe om. Jeg syntes første episode var nokså håpløs, så det tok en stund før jeg fortsatte, men da ble den bare bedre og bedre som det den var omtalt som: en hjertevarm feel-good komedie.

Jeg vil foreslå en fersk bok som jeg gleder meg til å lese, Ditt fravær er mørke
av Jon Kalman Josefsson. Har lest mange av bøkene hans og jeg setter pris på mystikken og realismen i skjønn forening i hans historier.

Les boka.

Satans sommer er oppfølgeren til Vinterland, og kan fint leses som enkeltstående. Det gjorde jeg.

Er alltid skeptisk til ektepar og vennepar som skriver en bok sammen, for ofte blir det noe ujevnt. Det hender seg jeg leser og liker noen av Lars Kepler sine bøker, men ellers foretrekker jeg forfattere som skriver alt selv. Jeg ville lese denne på grunn av at boka hadde et kult og oppsiktsvekkende cover, og baksideteksten fristet.

Ny sak midt i en varm og klam sommer
Førstepolitibetjent Martin Juncker bor i farens sitt hus. Demonene sitter fast i veggene og i ham selv. Han har alltid følt at han aldri var bra nok for faren sin som nå er død. Midt i den hete sommeren, skjer det et mord i en park. En mann er skutt og drept. Martin Juncker kjente til offeret og familien hans. Likevel blir han godtkjent til å jobbe videre med saken.

I desember skal det ha skjedd et terrorangrep. Martin Juncker og Charlotte er for tiden separerte. Hun vier mye tid til jobben som journalist. Hun blir kontaktet av en hemmelig kilde som påstår at han sitter på vitkig informasjon om terrorangrepet. Vil Charlotte komme til å skrive om det? Er kilden pålitelig? Hun allierer seg med politikvinnen Signe, og de roter seg inn i noe mer mørkt. Er denne saken virkelig verdt å risikere livet for?

Lovende start, men gjentakende handling
Begynnelsen var veldig spennende og givende, men så dabbet det noe av. Det er spennende å lese om politiarbeid og teamarbeid, men det ble noe repetivt gjennom møtene og diverse samtaler. Mener ikke å forvente action på hver eneste side, men noen ganger tok det lang tid før noe skjedde.

Likte best å lese om Martin Junckers sak som tar en mørkere vending enn først antatt. Charlotte og Signes perspektiv ble noe utroverdig og ville ha passet bedre inn i en amerikansk thriller, i stedet for en dansk krim. Man klarer ikke å ta den delen helt alvorlig.

Til tross for tørr fortellerstemme av forfatterparet, så er det noe med Martin Juncker som gjør til at jeg vil lese mer om ham, fordi han fascinerer. Han fortjener definitivt et bedre plot og mer synlighet. Han forsvinner litt i bakgrunnen. Syntes det var spennende å lese om båndet hans til faren.

Fra min blogg: I Bokhylla

Jeg er heller ikke på noen måte i stand til å peke på den ene vinneren, men velger i stedet å nevne noen utvalgte bøker eller forfatterskap. Siden jeg tidligere har nevnt mine norske favoritter, konsentrerer jeg meg her om de utenlandske, vel vitende at det kan være et gap mellom stor litteratur og min personlige opplevelse av en bok.

Jeg kan istemme bejublingen av Drep ikke en sangfugl, og starter derfor med å fremheve noen andre amerikanske bøker som har gjort inntrykk (ved siden av mange andre), her i kronologisk rekkefølge: John Steinbeck: Øst for Eden, John Fante: Spør støvet, Marge Piercy: Fare, fare krigsmann, Paul Auster: Moon Palace (fordi det var den første av hans bøker jeg leste)

I Europa tar Ferrantes Napolikvartett en særlig ledelse, men jeg vil også nevne Irene Nemirovskis bøker, med Hett blod på førsteplass. Men tysk litteratur bør jo også nevnes, der inntar nok Erich Maria Remarque førsteplassen, uten at jeg her skal peke ut én av bøkene, - det er for lenge siden jeg leste dem.

I Storbritannia ruver jo bøkene til Doris Lessing, med Martha Quest-bøkene på førsteplass. For øyeblikket kommer jeg ikke på noen flere derfra, - bortsett fra Frank McCourts gripende Engelen på det sjuende trinn. Å jo, - så har vi jo også Ian McEwans Om forladelse!

I Danmark kommer jeg ikke utenom Karen Blixen og Mitt Afrika, mens Ditte menneskebarn og Pelle Erobreren av Martin Andersen Nexø gjorde et dypt inntrykk i sin tid. Av «nyere» litteratur må jeg ta med Vinterbarn av Dea Trier Mørch, - en nyskapende bok om livet på en fødestue, som kom mens jeg selv var gravid!

Selma Lagerlöfs Gösta Berlings saga kom ut i 1891 og faller så vidt utenfor tidsrammen, men jeg er nødt til å ha med henne! Ellers vil jeg særlig nevne P.O. Enquist, og av hans bøker trekker jeg særlig frem Kaptein Nemos bibliotek. Også Kerstin Ekman må nevnes, og der blir det trilogien Vargskinnet som inntar førsteplassen.

Avslutningsvis tar jeg turen til Island og vår tid og runder av med Jón Kalman Stefanssons forfatterskap og fjorårets fantastiske Ditt fravær er mørke!

Etter å ha rotet rundt i hodet mitt og bokhyllen har jeg nå kommet frem til disse bøkene som særlige favoritter, men er uhyggelig klar over at jeg kan ha glemt noen, - eller enda verre mange! Og i tillegg kommer det jo at det er mange gode bøker jeg ikke har lest, og også anerkjent gode bøker som jeg ikke er så veldig begeistret for. Men etter nå å ha studert denne oversikten jeg har laget meg, tror jeg faktisk at jeg likevel kan kåre en vinner og nominere Helena Ferrante og Napolikvartetten!

Ja, - Nattens brød, så klart, - og Olav Audunssøn, og så den og den og den, - som jeg skrev i forrige innlegg 😉😊

Jeg regner med at det er norske bøker du spør etter. Men oppgaven er helt umulig. Først Falkberget, så Undset, så Hamsun - og etter hvert kommer man i tanker om både Skram, Sandemose, Hobæk Haff ... Å plassere den ene boka øverst på pallen blir litt meningsløst for en enkeltperson. Men om vi alle foreslo våre favoritter og etterpå tok ei avstemning, så kanskje vi greide å kåre en vinner?

To av de allerede nevnte forfatterne på topp hos meg også.
Johan Falkbergets «Nattens brød» med «Christianus Sextus» på en god andreplass.
Sigrid Undset: «Kristin Lavransdatter». En her inne, lurer på om det var deg Ellen, sa en gang at «Olav Audunssønn i Hestviken» var nesten enda bedre. Nå har jeg begynt på den – og må si den lover svært godt.

Vi har forresten hatt en fin felleslesing av Nattens brød.

Her er det visst ingen som har klart å bestemme seg, forståelig nok, for det er jo et forferdelig vanskelig spørsmål! For egen del tror jeg aldri jeg kan la noen annen norsk bok gå foran Kristin Lavransdatter, og så kommer jo Hamsun hakk i hæl, - med Pan, tror jeg. Men så begynner det å bli vanskelig, så jeg tror jeg gir meg før jeg kommer på den, og den, også den da ....

Endelig ferdig med denne historien! Jeg fikk boken for et år siden….og jeg har virkelig forsøkt å komme meg gjennom. Det har vært en lidelse. Derfor lå den omtrent halvlest, - helt til jeg tilfeldig oppdaget at den var filmet, og lå som serie på Netflix! Jeg så alle episodene på en ettermiddag. Nå skulle jeg endelig finne ut hva som hadde fenget så mange lesere…! Jeg synes de første episodene var omtrent like meningsløse som i boken. Men den tok seg opp, og slutten var slett ikke så verst. Kanskje jeg hadde likt siste del av boken også hvis jeg hadde orket å fullføre? Men nå legger jeg som sagt denne historien bak meg.
De som likte boken vil sikkert like serien også.

De fleste kjenner nok til navnet H.C. Andersen. Jeg har ikke lest all verdens av ham, men noen historier da jeg var yngre. Han har også vært med å inspirere noen Disney filmer som Frost, Den lille havfruen og Fantasia.

Mørkt konsept for barn
Snødronngingen ble for første gang utgitt i 1844, og inspirerte Frost filmen som de fleste sikkert har sett. I Snødronningen møter man en ond dronning som sender ut Nordavind for å fryse trollmenn. Nordavinden er på vei mot Mester Vegard for han er den siste trollmannen som er igjen. Han har kone og to barn. Han forsøker å haste hjem for å redde dem, men kommer for sent. Barna overlever, men splittes da de mister foreldrene sine. Gerda ender opp på barnehjem, og tretten år senere møter hun Kai som har en plikt å utføre i barnehjemmet. Barnehjemmet drives som et slaveri hvor barna må jobbe hele tiden.

Ved en tilfeldighet, får Snødronningen vite at Mester Vegard har en arving, som Snødronningen er nødt til å utslette. Hvorfor frykter Snødronningen trollmenn og det magiske speilet som Mester Vegard har laget? Og vil bror og søster bli gjenforent?

Selv har jeg hverken sett Frost eller Snødronningen, så kan ikke sammenligne boka med filmen Snødronningen. Uansett, når man leser boka, er det nesten det samme som å se filmen for det er lite tekst, og bildene som blir brukt, er lånt fra filmen. Noe jeg synes er litt synd, for jeg ville heller ha sett en kunstnerisk illustrasjon i boka i stedet for filmbilder. Det hadde vært mye kulere. Men det er jo heller ikke målet med denne utgaven. Er man en av særingene som ikke har vært på kino de siste tyve årene som meg, er det jo en fin måte å løse det på.

Det gode mot det onde dør nok aldri ut
Selve historien er jo ganske typisk og godt mulig fascinerende for barn. Kampen mellom det gode og det onde, og barn som tar opp kampen. Fleste barn er jo sta og gir seg ikke så lett. Som voksen er historien mest sjarmerende og har en underholdningsverdi, men skjønner fort hvordan retningen tar. Siden boka har lite tekst, var det rask å komme seg gjennom den. Det tok noen dager å lese den siden jeg begynte med den i slutten av desember, og jula kan som kjent være noe ymse. Synes også at det er litt rart at i baksideteksten står det Gerda at hun får vite at hun har en bror, men hun vet at hun har en bror fordi hun nevner ham i boka.

Alt i alt, en god historie som holder seg godt og som fungerer utmerket som eventyr, også i vår moderne tid, men synes ikke det er H.C. Andersens beste av det jeg har lest av ham.

Fra min blogg: I Bokhylla

Dette var litt av en knute å løse opp. Nå er det ikke særlig originalt med to ulike saker som etter hvert viser seg å smelte mer og mer sammen. Men her er en rekke personer involvert og flere av dem viser seg å være medskyldige i hendelsene som utspiller seg.

Det er to ytterst tragiske saker som politiet her må løse. På nåtidsplanet dreier det seg om et partert kvinnelik som blir funnet i en parkert bil. Det henger sammen med et tyveri mange år tidligere av et spedbarn som lå og sov i vognene sin. Nå er dette langt mer innviklet enn som så. Det parterte kvinneliket skriver seg ikke bare fra én kvinne, men fra to. Og den stjålne babyen var en stund byttet ut med liket av en annen baby. Det hører med til den helt spesielle historien at det bortførte lille barnet hadde bodd og blitt stelt av to fedre, mens barnemoren blir funnet druknet ute i sjøen. Naturligvis var dette ingen ulykke, men et mord. Og moren det gjaldt var noe så lovstridig som surrogatmor. Hun hadde latt seg lokke av penger.

Inne blant alt dette får vi også utfyllende skildringer fra politistasjonen og av etterforskningsteamet, ledet av den temperamentsfulle Erla, som i denne boka er høygravid. Ellers i teamet er politimannen Huldar og psykologen Freyja som er blitt ansatt i politiet for å hjelpe til i møte med krevende sårbare personer.

I tillegg til all denne dramatikken, som i mine øyne virke høyst overdreven og spekulativ, inneholder boka også mange dødpunkter med utfyllende prat.

Boka har et originalt utgangspunkt. En springende kvinne blir påkjørt av en bil. Sjåføren melder fra om ulykken, men forsvinner så. En liten jentunge er sammen med kvinnen. Begge blir kjørt til sykehuset. Kvinnen blir liggende i koma, mens personalet forsøker å få ut av jenta hvem de er og hvor de kommer fra.

Jenta som heter Hannah, kaller mora Lena og sier noe om en hytte i skogen der broren Jonathan er blitt igjen for å vaske blod fra teppet. Politiet blir tilkalt. Nå viser det seg at en kvinne ved navn Lena forsvant sporløst mange år tidligere. Kan det være henne som nå er blitt funnet igjen?

Lenas gamle foreldre kontaktes. Faren kommer inn på sykerommet, men ser at den bevisstløse kvinnen er en annen enn hans forsvunne datter. Ute i sykehuskorridoren skjer derimot noe merkelig. Lille Hannah kommer gående mot moras rom. Hun ser akkurat ut som barnet Lena en gang var. Kan Hannah være Lenas datter? Men hva med kvinnen som nå ligger på sykehuset?

Kvinnen våkner og forteller at hun er Jasmin og har i lang tid levd innesperret i en hytte sammen med mann og to barn. Barna kalte henne for Lena og behandlet henne som om hun var moren deres. Mye tyder på at en kvinne ved navn Lena har bodd sammen med dem før. Politiet finner fram til hytta, Der er gutten Jonathan sammen med en død mann.

Begge barna blir plassert på en psykiatrisk barneklinikk. Men det er ytterst vanskelig å komme mer inn på dem, i sær Jonathan forholder seg helt taus.

Men så kommer en ny merkelig oppdagelse for dagen. Den døde mannen fra hytta er slett ikke faren deres, men derimot en helt ukjent mann. Den riktige faren (han som holdt dem innesperret) er på frifot, og nå er han kommet for å hente Hannah.

Boka handler først og fremst om to søsken, Aksel og Elinor. De er oppvokst med to tause, nærmest følelseskalde foreldre som var langt mer opptatt med å holde fram en plettfri fasade enn ¨gi omsorg og varme til de to barna sine. Til gjengjeld holdt bror og søster godt sammen. Særlig Elinor var fiendtlig innstilt overfor sine foresatte, og da særlig moren. Den litt eldre Aksel var mer fredelig av seg, men motsa aldri lillesøsteren.

Nå er de to søsknene blitt voksne. En prosess som Elinor har kommet dårlig ut av. Hun er arbeidsløs, pillemisbruker og alkoholiker. Store deler av døgnet tilbringer hun i senga. Hun har kuttet ut all kontakt med moren. Aksel er journalist i lokalavisa. I likhet med søsteren er han enslig og har relativt lite kontakt med folk rundt seg. Til stadighet blir han kontaktet av moren som nå er blitt enke. Hun kommanderer ham til å gjøre det ene og det andre for seg. Ofte er han også på besøk hos Elinor og da gjør de som de alltid har gjort, snakker nedsettende om moren. Men for Aksel er vel dette temaet mest en lek fra barndommen som fremdeles utspiller seg.

Så en dag blir moren funnet død ved bunnen av trappa i huset. Er det en ulykke, eller....? Skap i huset som er åpnet og endevendt, tyder på at det har vært innbrudd her. Også et annet hus i nærheten har tidligere vært hjemsøkt av innbruddstyver. Aksel slår seg først til ro med denne forklaringen, men så finner han hjemme hos Elinor gjenstander som stammer fra det oppbrutte skapet i barndomshjemmet, og sannheten om hva søsteren virkelig har stelt i stand, treffer ham.

Det er en slags dobbelthet i boka. Vi lesere klarer ikke helt å slutte oss til det elendige barndomsminnet som Elinor til stadighet utmaler. Selv om det manglet glede og hygge i hjemmet, lik Aksel husker det når han tenker tilbake på kameratenes mødre, led de selv ingen overlast. På meg virker Elinors innstilling altfor overdrevet. Hun har et sykt sinn og broren har alltid jattet med.

Ved første møte kan boka gi et ganske ustrukturert inntrykk, mange gjentakelser, store tankesprang og fullt opp av språklige bilder. Det er kanskje slik språket brukes inne i oss eler i samtale mellom personer som kjenner hverandre godt.

Persongalleriet består i det vesentlige av tre par. Vi har to mødre, hver av dem har én sønn (disse må sies å være bokas hovedpersoner). Dessuten er to unge kvinner framtredende i handlinga. Helt i forgrunnen står Gusten Greppe, en ung gutt som vi følger noen år framover i tida. Gustens mor er operasangerinne. Hun er stadig på reise rundt om i verden, og Gusten tilbringer mye tid hjemme hos vennen Nathan. Han tilhører en av de mest bemidlede familiene på stedet.. Nathans mor er en framgangsrik jurist og innehar et viktig internasjonalt verv. Disse to mødrene har vært venninner fra barnsben av.

Hovedplottet i boka dreier seg p\om en massevoldtekt som finner sted hjemme hos Nathan i Kråkeskipet. Fire unge gutter er med på ugjerningen. Offeret er en ungjente fra lavere sosiale lag, Sacha. Etter voldtekten blir jenta låst inne. Først lenge etter blir hun tilfeldigvis oppdaget av Gusten som kommer på besøk. Til tross for at også Gusten var med på voldtekten, tar han seg av Sacha. Han bringer henne til sykehus og oppfordrer henne til å anmelde det inntrufne til politiet. Men Sacha kvier seg. Så dukker Nathans far opp med stor seddelbunke. Han overtaler jenta til ikke å gå videre med saken. Men noen utenfra har sett det som skjedde. En gutt utenfor gjengen løper til stadighet rundt med kamera. Noen år senere starter han et filmselskap. Nå vil han lage en film om gruppevoldtekten. På nytt griper Nathans far inn. Han kjøper opp hele filmselskapet og vil heretter bestemme hvilke filmer som skal produseres.

Likevel, det inntrufne får konsekvenser. Nathan blir i årene senere bare gående å drive. Han klarer ikke å komme i gang med et studium. Moren hans oppfører seg ved noen anledninger rart og mister sine internasjonale verv. Sacha går senere til grunne i narkotikamisbruk. Gusten selv går frivillig med på å legge seg inn til behandling på en psykiatrisk klinikk. Da han kommer ut, utdanner han seg til eiendomsmegler. Ellers får han ikke skikk på kjærlighetslivet sitt, stående som han er mellom to kvinner.