Bokelskere.no

Ikke så tjukk, men jeg strevde med denne i to måneder før jeg la den bort. Litt som å treffe en veltalende, rasende fyr: Interessant i veldig små doser, men blir fort slitsomt.

Leste den nå i ferien. Enig i at det er noe uforløst over den.

Fin bok om å forandra på livet sitt, om det så berre er for ei kort stund

Originaltittelen er "A case of to cities". Forfattaren bur no i USA og skriv på engelsk

Et utvalg forfattere som hadde fortjent å vinne gjev pris.

Det ble et slit å fullføre denne. Ganske uengasjerende historie, faktisk. Merket at de lange utlegningene om maleteknikker ble slitsomme etter hvert.

Jeg synes har er svært nær sitt beste her, liker spesielt at han "leker" med leserern (og kanskje kritikerne) når det gjelder det biografiske. Bokens hovedperson er til forveksling lik, i alle fall har han mange likheter med John Irving selv. Danny Angels bøker har alle selvbiografiske trekk, men forfatteren hevder at det han skriver er fiksjon...Veldig morsomt, særlig for dem som kjenner hele forfatterskapet Her er jo også tragedier og skjebner som overgår det meste, i kjent Irving-stil. Og nydelige fortellinger om det å være fedre og sønner

Lucie av Amalie Skram Voldtatt av Fredrik Skagen

Leste bok 1 i ferien, og den er nok kanongod. Men den krever en helt annen konsentrasjon enn det jeg hadde i ferien. (Folk som snakker om ferien som tid for å "slappe av med en god bok" har ikke småbarn.) Så jeg klarte ikke å dykke helt ned i materien, men fornemmet storheten som lå der nede på dypet et sted.

Har nå begynt på bok 2, som virker mer tilgjengelig. Og ja, det tar sin tid, som du sier.

I Barcelona, sammen med Natalia og Quimet. Foreløpig mest om derers ekteskap, men jeg tror det blir borgerkrig snart Merce Rodoreda: Diamantplassen)

Hvert år ankommer jeg hytta med mye Seriøs Litteratur i sekken. Og hvert år ender jeg stort sett opp med å lese hele eller deler av denne på nytt. Utrolig morsom, og dessuten mye om forskjellene mellom USA og britene, om kjendiser han har møtt og ikke minst en serie flauser som Young begår i de kule New York-kretsene.

Jeg er enig med deg, slutten var litt svak. Jeg tenker at de hendelsene var nesten litt for smertefullt å gå inn i for ham? Boka som helhet var svært bra, synes jeg. Kjente igjen å være ung student.

Eg er også der og likar meg godt! Han er god på å beskriva den unge mannen si famling etter ein identitet. Omsynslaust ærleg om seg sjølv.

Det er ikke noe hovedkriterium for meg på kvalitet at en romanfigur vokser. Men etter 2000 sider med Knausgårds indre liv føler jeg at emnet er ganske uttømt, spesielt når jeg føler at bokens Karl Ove står på stedet hvil.

Måtte vore fint å ha kvar sitt eksemplar og lest for kvarandre...

Jeg ville hatt "Mørkets hjerte" på lista. Store forventninger, veldig kjedelig.

Merket at jeg mistet litt interessen mot slutten. Kanskje fordi jeg som romanleser har en automatisk forventning om at hovedpersonen i en så lang bok skal vokse/forandre seg som følge av hendelsene han deltar i. Det skjer i liten grad i Min kamp 5, sånn jeg leser den. Men samtidig, det er kanskje sånn vi er, vi forandrer oss ikke så mye på innsiden gjennom livet, selv om vi liker å tro det.

Begynnelsen, da han starter som elev på Skrivekunstakademiet, er klart best, og det morsomste til nå i romanserien. Her har han akkurat begynt på Sult: "Det var ingen heksekunst å skrive. Det gjaldt bare å komme på noe sånn som Hamsun hadde gjort der. Noe av bekymringen og uroen slapp taket da jeg hadde tenkt det."

Disse tre ble jeg rørt til tårer av:

Keiseren av Portugalien av Selma Lagerløf Tett inntil dagene av Mustafa Can Kompani Orheim av Tore Renberg

Stavanger bibliotek har ei særemneliste over ulike temaer: her er bøker om spiseforstyrrelser: Susanne Agerholm: Hvitt porselen Cecilie Biermann: Sweetmint Mette Karlsvik: Vindauga I matsalen vender mot fjorden Jenefer Shute: Naturlig størrelse
Ragnfrid Trohaug: Frå null til to Kjersti Scheen: Månefeen

Jeg leste først alt skrytet på baksiden og framsiden, og hadde store forventninger. Leste og leste, og boka beveget seg ikke av flekken. Ekstremt uinteressant historie og temmelig blodfattig språk, og befolket med typer som aldri blir levende. Gedigen skuffelse.