Svært lenge siden jeg har lest en bok om Thygesen sist og jeg er usikker på hva jeg mener om både denne boka og om Thygesen.
For det første er vel ikke denne intrigen av de aller beste; fotballspillere og gammel mann drepes i stille kystkommune i Østfold. Hvem er morderen? Thygesen trekkes inn, sakte men sikkert.
Thygesen er nå blitt over 70 år, har vært gjennom kreftbehandling og har hjerteproblemer. Han er fortsatt raddis som stemmer rødt; han røyker sin Teddy (sic!) og drikker sin vin og sin hjemmelaga Calvados. Han blir litt vel karikert for meg. Kan ikke huske at han var sånn? Er det bare det at det er lenge siden jeg har "møtt" han?
Synes også at romanen skjemmes av gjentakelser, gjentakelser, gjentakelser. Ja, jeg har skjønt at Thygesen kan mye om fotball, ja jeg har skjønt at han liker alkohol. Er det troverdig at en person med hjerteproblemer og helbreda kreft røyker og drikker såpass mye som Thygesen i denne boka? Skeptisk.
Hørte denne på lyd og Nergaard holder denne boka flytende, for å si det sånn. En teknisk feil på boka må skyldes slurv og er første gang jeg har hørt på produksjoner fra Lydbokforlaget.
Jeg trur neppe jeg vil lese flere nye bøker med Thygesen i. Går heller tilbake til de gamle.
Veldig sterk bok om Felicias barndom.
Det skjærer i hjertet å lese om hvordan barnet oppfatter sin situasjon, hva hun føler og hva som skjer. Det hun beskriver er omsorgssvikt på det groveste.
Rystende lesning er det. Såpass rystende at denne leseren ikke klarte å lese boka ferdig.
Det gjør for vondt.
Nok en brilliant roman fra Helle Helle.
Hovedpersonen er nok en gang en kvinne som er ganske alene, og som betrakter verdenen rundt seg gjennom briller av ensomhet.
Kvinnene til Helle Helle har sin egen oppfattelse av hva som er viktig i livet; jeg-personen i denne boka, Dorthe, bruker en bisetning til å fortelle om aborten sin. Å reparere kjedet på sykkelen får til sammenlikning tre setninger.
Hvert ord i denne romanen er viktig. Hver setning vesentlig. Lavmælt om et litt kjedelig liv der det ikke skjer så mye på overflaten.
Stor fortellerkunst. Anbefales på det varmeste!
Har du gått for å gå, eller gikk du?
Jeg veit om folk som har snudd i kjøkkenbutikken fordi den eplekjekke selgeren sa "sjøkken" og ikke "kjøkken". Der gikk den butikken glipp av et salg på 100 000 liksom...
Jeg skjønner de som gikk godt. Det er noe med hvilke signaler en sender når en velger å ansette en som ikke kan snakke riktig enn si velger å bruke en skuespiller som ikke kan snakke riktig i en reklame. "DET ER IKKE SÅ NØYE" sier en da.
Det ER nøye. Språket ER nøye! Det har med respekt å gjøre i sin ytterste konsekvens.
Synes jeg da.
Og ikke la meg begynne på diskusjonen omkring stavefeil/gramatiske feil og bruk av dialekt på sosiale medier etc etc. Da blir vi aldri ferdige.
Og endelig, ENDELIG, kommer bok nr 3! Den heter Fjellgraven. Gleder seg vilt!
Det reagerte jeg også på, Mari. Han kunne med fordel ha tatt seg bedre tid.
Utrulig hva en venner seg til, forresten...
Måtte avbryte denne boka. Er fortsatt ikke sikker på hvorfor, men trur det var fordi den var litt for oppkonstruert for meg.
Harry Hole er jo blitt som James Bond! Han "lander på beina" uansett situasjon han er oppi, børster av seg og setter avgårde til ny action. Dette blir for sært for meg! Og ikke veldig troverdig.
Det jeg likte med denne boka var at forholdet hans til alkohol, dvs fristelsen til å ta seg et glass, er godt beskrevet. Han er sååååå nær, men gjør det ikke. Dette gjør at Harry allikevel får et menneskelig skjær over seg og jeg kan godta ham allikevel.
Hørte boka på lyd og Håvard Bakke er en god oppleser.
Bra liste, men gløm ikke "Albertine" av Christian Krogh!
Halvor Fosli skrev på nittitallet "Kristianiabohemen : byen, miljøet, menneska ". Bra bok som beskriver dette miljøet.
Jeg leste for en del år siden "Tåpenes sammensvergelse" av John Kennedy Toole. Dette er også en roman som fanger den amerikanske tidsånd/mentalitet, vil jeg påstå.
Er for øvrig litt overraska over at du har med to av Franzen og ingen av Jonathan Safran Foer. Foreslår debutromanen hans "Alt blir klart og betydelig" for eksempel.
Videre bør vel "To kill a mockingbird" av Harper Lee med på lista? Og hva med Nobelprisvinneren Toni Morrison? Hun bør vel med?
Andre aktuelle forfattere for denne lista kan være John Updike, Paul Auster og Don DeLillo. Ernest Hemingway?
Kanskje bør du avgrense lista i tid også? Ellers blir den nok veldig lang...
Hva er poenget med denne lista?
Er det bare norske bøker du skal ha med på lista di?
"Lolita" av Nabokov må jo være selvskreven på ei internasjonal liste.
Dessuten er det jo sånn at "forbudte følelser" kan være kulturavhengig. Det er ikke så sjokkerende i dag å lese om lesbisk kjærlighet for eks. Men det var det tidligere.
Her er tre bøker som fortsatt er i salg som kanskje kan passe:
Price, Sue, 1948-
<Computing for seniors>
PC-bruk for oss voksne - og andre nybegynnere / Sue Price ; oversatt og
tilpasset norske forhold: Morten Eckersberg. - [Oslo] : Exlibriz, cop.
2011. - 192 s. : kol. ill. (Lett å lære)
Har innholdsfortegnelse, register
Ryggtittel: PC-bruk for oss voksne
Originaltittel: Computing for seniors
ISBN 978-82-8173-243-8 (h.) : Nkr 199.00
og
Price, Michael
<Internet for seniors>
Internett for oss voksne - og andre nybegynnere / Michael Price & Sue
Price ; oversatt og tilpasset norske forhold: Morten Eckersberg. -
[Oslo] : Exlibriz, cop. 2011. - 192 s. : kol. ill. (Lett å lære)
Har innholdsfortegnelse, register
Ryggtittel: Internett for oss voksne
Originaltittel: Internet for seniors
ISBN 978-82-8173-244-5 (h.) : Nkr 199.00
evt
Sparrowhawk, Anne
<Social media for seniors>
Sosiale medier for oss voksne : - og andre nybegynnere / Anne
Sparrowhawk ; oversatt og tilpasset norske forhold: Morten Eckersberg. -
[Oslo] : Exlibriz, 2011. - 192 s. : kol. ill. (Lett å lære)
På omslaget: Facebook, Twitter, Skype : grundig forklart, trinn for
trinn : gjennomillustrert
Har innholdsfortegnelse, register
Originaltittel: Social media for seniors
ISBN 978-82-8173-372-5 (h.) : Nkr 199.00
Litt skuffa nå, må si det. At jeg holdt ut hele denne boka, er for meg et under.
Handlingen har andre nevnt her og den er forsåvidt grei nok. MEN så mange ord leseren må tåle! Så mange omveger og krumspring!
Selv om det er mange ord og jeg blir presentert for personene i boka, synes jeg ikke at jeg blir kjent med dem allikevel.
Alle orda kjeder meg, rett og slett, og jeg kopler ut innimellom.
Kanskje er romanen litt vel prega av at det er to forfattere? Særlig på slutten der blei jeg svært overraska; et plutselig sceneskifte som kom som lyn fra klar himmel.
Hørte denne på lydbok og hadde bestemt meg for å høre den ferdig med strikketøyet ved siden av. Jeg kommer nok IKKE til å lese de neste krimbøkene av disse to forfatterne. Livet er for kort.
Det er snakk om vest for Norge ja. Og når jeg tenker på det nå, så snakker vi jo faktisk om krimromaner fra det som i middelalderen var norske territorier i vest.
Krimromaner jeg har lest de siste åra der handlinger foregår på øyer i vest og/eller vanskelig tilgjengelige steder i vest. For eks. Shetland, Island og steder som blir/er utilgjengelige pga for eksempel tidevann etc. Eller steder i vest som bare er sære...
Tidsmessig foregår romanene på lista i vår samtid sånn cirka.
Lista er ordna alfabetisk og seriene er ordna i handlingens kronologiske rekkefølge.
Etter min mening er de første romanene til Irving de beste han har skrevet.
Det er fortsatt et par - tre som ikke er oversatt til norsk som du som leser engelsk nok vil ha glede av: Setting Free the Bears (1968)
The Water-Method Man (1972)
The 158-Pound Marriage (1974)
Sjøl er jeg ikke spesielt glad i eller god til å lese engelsk og har derfor måttet hoppe over disse.
God bok!
De verste bøkene jeg har lest har jeg ikke lest ferdig.
Livet er for kort.
Vel,
ikke helt sikker på om jeg er enig i at den er såååå god. Men bevares, spennende så det holder. Og jeg var veldig i tvil om hvem som var morderen helt til slutten der.
Grepet med å ha en ekstremt spennende scene helt på slutten kan vel kanskje være frustrerende for noen; jeg synes sånt er ganske bra. Så kan en jo tenke seg til hvordan det går da. Eller ikke går, for å si det sånn.
Liker også Hunter godt og synes vel at boka har et driv og er såpass levende at en ser landskapet og ikke minst folka på den stormbefengte øya for seg.
Alt i alt et OK møte med Beckett og Hunter dette. Terningkast 4 fra meg.