Barndommens jubel: Hvor mange år bruker vi på å glemme den lidenskapen vi la i enhver aktivitet og som bar løfte om glede? Hvorfor er vi ikke lenger i stand til et så totalt engasjement, slik jublende glede, en slik flukt av sjarmerende glød? Det var så mye fryd, så stor enkelhet i disse dagene med bading...som dessverre altfor fort ble erstattet av stadig større vansker med å glede seg over noe som helst...
Grillede sardiner omsluttet ganen med en glorie av umiddelbar og eksotisk smak, og jeg vokste for hver munnfull, jeg ble løftet ved hvert kjærtegn tungen fikk av havets aske fra det krakelerte fiskeskinnet.
Vår datter Emilie på 12 år står foran en aldri så liten dannelsesreise i litteraturens verden, og i den forbindelse ønsker jeg å vite hvilke bøker/forfattere dere mener en jente gjennom oppveksten "bør" ha kjennskap til.
Og: I dag fikk hun sitt første lånekort på biblioteket, og det var en stolt far som kunne konstatere at hun valgte sitt første lån helt av seg selv. Det ble Hilde Hagerups "Bittet".
Ja, for det kan vel tenkes at dere snakker om bøker i flere kanaler enn bokelskere.no?
Her er jeg på Twitter - http://www.twitter.com/StigVoll :-)
Og hvor er du?
Tror non-fiction (historie, reiseskildringer, livsstil, biografier, debatt, krig) kan være et greit sted å begynne. Noen titler:
Livet (Keith Richards), Den siste krigsseileren (Jon Michelet), Elitesoldat (Thomas Rathsack), Tungtvannssabotasjen (Jens-Anton Poulsson), Spion i Hitlers rike (Sverre Bergh), Legendarisk måljeger - Ole Gunnar Solskjær (Ian Macleay), Libanon farvel (Odd Karsten Tveit), Med mandat til å drepe (diverse), Vi sloss for Norge (Arvid Bryne), Petter Northug (Otto Ulseth), Oppdrag Odin (James Holland), Politi & røver (Kjetil Østli), Drømmekrigen (Anders Sømme Hammer), samt de fleste titler av Antony Beever, Alf R. Jacobsen og Thor Heyerdahl.
Av skjønnlitteratur vil jeg anbefale Erlend Loe (kort og morsomt) og Stephen King (ikke mursteinene, da).
Lykke til!
En psykologisk og humoristisk bok om to motpoler som gifter seg. Jonas som er en sær, pertentlig og nøysom type mens Lillian er utadvent og sløser med penger. Det sier seg selv at dette ikke slutter lykkelig.
Denne boken er formet som et langt brev der hovedperson forsøker å forklare sine handlinger og gode intensjoner for advokaten - i all sin selvgodhet. Jeg har sans for ironien i boken og om man skal le eller gråte av Ulrik på 81 år får bli opp til hver enkelt.
Likte denne fordi den man kan - hvis man er ærlig - kjenne seg litt igjen i disse nevrosene til Hilde.
Jeg koser meg også med Läckberg til vanlig selv om dette ikke er stor litteratur. Men som du sier, det er det fin avkobling. Men denne boken bare irriterte meg.
Du må ikke miste lysten på å lese den, den er ikke så dårlig. Men hennes forrige var spennende og intens at det blir en nedtur med denne oppfølgeren.
Det er nok bred enighet rundt omkring at få av filmene yter Kings bøker rettferdighet, men Fun Fact of Today: King selv har en ørliten ukreditert rolle i de aller fleste av de tidligste filmene sine - seeropplevelsen blir å forsøke å finne ham ;-)
Dessverre er det nesten alltid slik med filmatiseringene av Stephen Kings historier at de ikke yter bøkene rettferdighet i noen som helst slags retning. Filmen "Pet Sematary" var forferdelig, og derfor har jeg ikke tatt meg bryet med å lese boken. Det burde jeg kanskje? Når det er sagt, bør jeg vel nevne (før noen andre gjør det) at filmene "It", "Needful things", "Misery" og "The Shining" var gode...
Hei, Rannveig, og velkommen blant bokelskerne. Har sett litt på bloggen din og synes historien til boken virker spennende. Er det en slektsroman? Selv er jeg slektsforsker og synes slike historiske romaner er interessante. Skal det bli en serie, eller en frittstående bok? Og hvilket forlag gis du ut på? Gleder meg til å se hvordan boken blir til slutt. Lykke til :-)
For en nedtur.Men ærlig talt, hva er vitsen med å utgi dette? En kjapp sammenrablet roman, hverken spennende eller bra skrevet. Läckberg må skjerpe seg, det bør forlaget også. Glad jeg ikke har betalt penger for denne boka.
Jeg må innrømme at denne boken avbrøt jeg. Det skjer ikke ofte men det gav meg ingenting og lese den. Historen klarte ikke å fenge meg og ikke synes jeg den var spesielt velskrevet heller.
For en fantastisk bok. En nydelig roman og en fantastisk matopplevelse bare å lese om disse rettene. Samartin slår til igjen! Dette er kanskje den mest lettleste av alle hennes bøker men ikke dårlig av den grunn.
Og ganske langsomt og pinefullt begynte Werner å gråte. Det gjorde ubeskrivelig ondt i øynene. Det ville være fryktelig om ikke Jochum kunne tenke lenger. For selv om han hadde vært et rotehode, og ofte helt ulogisk, så hadde han vært glad i selve tenkningen. Og det var jo det det kom an på. Han følte det som en ubeskrivelig skam, som en kosmisk umoral, hvis ikke Jochum kunne tenke lenger.
Av hensyn til sine venner, skal man ikke dø om våren.
I de siste dagene hadde femteklassingene tatt seg av ham som aldri før. Hele skolen visste om tissingen hans, og frøken hadde igjen begynt å høre ham på den gamle måten. Alle hadde hørt at han skulle på Iddioten. Og Jonas var ikke dummere enn at han visste at alle ulykkene var kommet over ham, fordi han ikke kunne lese i bok. På trikker og busser og skilt kunne han lese litt, men ikke i bok. Derfor tenkte han at han kunne gjøre noe godt igjen ved å straffe seg selv. Og straffet han seg selv kraftig nok, så ville kanskje noen av de andre plagene gi seg. Derfor hadde han tatt en av morens stoppenåler og stukket seg i benet med den til straff.
Nå har dobbeltmoralen nådd nye høyder ved at man er kjenner at man bør snakke med Taliban, men fastholder som prinsipp at man ikke kan snakke med Hamas. Man sier at man vi ha fred mellom Israel og palestinerne, men nekter å snakke med dem som vant valget blant palestinerne.