Bokelskere.no

HANDLINGEN I FRUEN FRA SARONNO:

Simonetta di Soronno lever som adelskvinne i Lombardia, Italia på 1500-tallet. Hennes mann Lorenzo faller i krigen og med dette finner hun også ut at hele deres formue er forsvunnet. Simonetta må finne en måte å redde huset sitt. Hun selger alt av verdi og kler seg i sin døde manns gamle jaktuniform og ved sin buekunst blir hun en jeger. Dette innbringer ikke nok penger til å redde situasjonen og hun går til en myteomspunnet jøde for hjelp. Jøder på denne tiden er et jaktet folk, de har ord på seg for å spise sine barn og de er også beskyldt av Kirken for å ha drept Jesus Kristus. Dette stopper ikke Simonetta, som utvikler et nært vennskap til Mandorata –Jøden.

Samtidig ankommer Leonardo da Vincis favorittelev, Bernadino Luini byen. Han skal dekorere landsbykirken med en religiøs fresken. Hans øyne faller på adelskvinnen Simonetta, den vakreste kvinnen han har sett i sitt liv og han ønsker å portrettere henne som selveste Jomfru Maria. Ganske så ufrivillig takker Simonetta ja til oppdraget grunnet dette vil gi henne en viss inntekt, penger som er sårt trengt. Fra denne dag utvikler det seg et kjært bånd mellom kunstneren og adelskvinnen. Et forhold som vil bli satt på prøve og som fører til at Bernadino må flykte fra Lombardia og gå i dekning.

I en annen by oppdager noen jenter en villmann i skogen. Han kan ikke snakke, han har mistet hukommelsen og han er dekket av grusomme sår. Hvem er denne mannen?

HVA JEG MENER:

Dette er en kjærlighetshistorie med historisk sus. Dette er også fortellingen om vennskapet mellom to personer uavhengig av deres religiøse tro. Historien om hvordan man kan/må endre seg for å overleve og også slik at andre kan få en fremtid. Hva som får en person til totalt å endre oppfatningen av verden rundt en, hvordan lykken kommer der du mist venter den.

Dette er en sukkersøt historie, den er rimelig lettlest og du skjønner raskt hvordan enkelte hendelser vil ende. Bokens historie er ganske så gjennomsiktig og det gjør boken til tider langtekkelig. Allikevel synes jeg historien er god, den tar opp viktige tema og en får også innblikk i hendelser som preget 1500 tallet.

Min Bokhylle

God anmeldelse,Chatrine. Eg er einig med deg i di vurdering av boka Fruen av Saronno. Ikkje blant dei store romanane, nei. Litt interessant at romanen byggjer på nokre historiske personar og på legenden om opphavet til likøren Amaretto. Marina Fiorato gir oss også kjennskap til historiene om nokre helgenar (som Luini malar). Som du seier: "Ei sukkersøt kjærleikshistorie"- med ein viss underhaldningsverdi.

Jeg må innrømme at denne boken avbrøt jeg. Det skjer ikke ofte men det gav meg ingenting og lese den. Historen klarte ikke å fenge meg og ikke synes jeg den var spesielt velskrevet heller.

Jeg kom meg gjennom den, men synes det var vanskelig å holde tråden fortellingen, noe på grunn av vanskelige navn og mange personer. Kan ikke si at den fenget.

Ja, her var det mye dårlig språk: oversetteren må nok ta skylden for en del av det. Det er viktig å vite forskjell på hennes og sin/sine. Dessuten innføres to nye fargeopplevelser: smaragdgrønne oliven og lasurblått. Sånt slurv trekker ned leseopplevelsen for meg, altså.

Jeg syns den er fantastisk. En av mine yndlinger! Artig å se hvor ulike vi er som lesere! :)