Bokelskere.no

Jean Kwok flyttet selv fra Hong Kong som barn og forteller en historie som er en blanding av eventyr og selvbiografi om hvordan det er å vokse opp mellom to kulturer. Boken er underholdende og lettlest – samtidig som den gir et bilde av hvordan det er å være fattig i et rikt land.

Leste denne romanen i natt og må si jeg føler meg litt snytt. Baksideteksten lover mye: "Men det viser seg at det er flere rundt bordet som har noe å skjule. Og etter som middagen skrider fram, blir den ene nervepirrende episoden etter den andre rullet opp - helt til den rystende sannheten går opp for leseren"

Jeg lurte hele tida på hva "den rystende sannheten" var. Var det det at alle de rundt bordet visste om hva ungene deres hadde gjort i større eller mindre grad? Og at de ikke tok affære overfor dem? Eller var det det at kona til Paul, Claire, faktisk med vitende og vilje hadde født et barn til verden som var bærer av en disposisjon så farlig og ubehagelig for samfunnet at hun burde ha tatt det bort? Dette UTEN å ha rådført seg med sin mann, Paul. Paul er forøvrig bærer av disposisjonen og hos han er det et syndrom: han klarer ikke å styre følelsene sine. Dette viser det seg at sønnen Michel også har, uten at det er spesifikt uttalt.

Samtidig som jeg føler meg snytt, kjenner jeg at jeg synes denne romanen er eminent skrevet. Den har mange lag og berører mange emner. Og jeg likte faktisk pludderet i begynnelsen. Det er med på å få leseren i en stemning. Lar meg bli forført av jeg-personen og godtar hans framstilling av ting. Jeg begynte ikke å tvile på hans psykes velbefinnende før han skildrer scenen der han blir sparka fra jobben som lærer.

Alt i alt et interessant møte med Herman Koch. Terningkast 5

Jeg skriver bittelittegranne på http://www.stigovevoll.no. Blir mest når ånden kommer over meg...

En meget godt skrevet bok som fikk meg til å reflektere og ga meg nye perspektiver på både livet og døden.

Jeg holder på med lydboka av denne nå. Gisken Armand leser og jeg storkoser meg på veg til og fra jobben.

Litt mange detaljer, kanskje, men jeg synes den virker svært spennende. Gleder meg til fortsettelsen!

Takk skal du ha. Jeg har heller ikke hørt om denne forfatteren, jeg har nok mye å ta igjen.

Takk for tips, Katarina von Bredow er ukjent for meg.

Takk for tipset, Tove Jansson bør gjenoppfriskes. Det er mange år siden jeg leste noe av henne.

Tusen takk, jeg har så langt bare lest krim fra Lene Kaaberbøl men da skal jeg prøve denne serien.

Tusen takk, setter de på lista alle sammen. Dette var også en ukjent forfatter for meg.

Takk igjen. Einar A. Lund har jeg ikke hørt om en gang.

Takk for tips. Noen av de har jeg lest for mange år siden men Momo-bøkene har jeg ikke fått med meg.

Gjennom bokelskere oppdaget jeg Maria Parr med "Vaffelhjarte" og "Tonje Glimmerdal". Men er det noen som har tips om flere nyere barne- og ungdomsbøker jeg burde få med meg?

Jeg har utsatt å lese ”Cafe Sorgenfri” fordi jeg trodde den ville være trist. Og så var den morsom og trist på en gang.

Sophie blir enke i en alder av 36 år og livet faller fra hverandre. Hun klarer verken jobben eller hverdagene. Så rømmer hun fra alt og starter på nytt i en annen by der hun starter et lite bakeri. Boken er skrevet så sjarmerende og morsomt at jeg ikke klarte ikke å legge den fra meg og måtte lese den ferdig samme dag. Jeg gremmes på hennes vegne når hun ankommer PR-jobben i morgenkåpe og tøfler og jeg ler med henne når hun prøver seg på sin første serveringsjobb.

En fantastisk leseopplevelse.

Jeg liker den lettleste stilen til Heidi Linde. Jeg liker personskildringene og man kan kjenne seg igjen i enkelte av karakterene hennes også. Jeg koste meg med denne og skulle gjerne ha fulgt både Therese, Lydia og Kevin videre. Det var morsomt at Dronning Sonja dukket opp som fantasivenninnen med de skarpe kommentarene.

En spennende, engasjerende og velskrevet krim fra Saudi-Arabia. Zoë Ferraris har bodd i Saudi-Arabia og skriver også om det absurde regelverket som definerer omgangen mellom kvinner og menn og hvor frustrerende og meningsløst dette kan være.

Har akkurat hørt denne boka på lydbok, lest av Finn Schau. Er usikker på hva jeg synes om han som oppleser. Han kan ihvertfall ikke si "bibliotek". Han sier "biblitek" konsekvent og han bruker også konsekvent den gamle tellemåten: "toogtyve". Beklager, men jeg henger meg opp i slikt og det forringer lytteropplevelsen for meg.

Språket er godt, men til tider litt fargeløst. Og jeg er enig med de tidligere anmelderne som har sagt at personskildringene er litt platte.

MEN: Det gjorde sterkt inntrykk på meg å høre boka og jeg fikk med meg hvert ord og hver vending. For en hurtigleser som meg var dette en stor opplevelse! Jeg har vært i romanens univers den uka det tok meg å høre ferdig lydboka. Så ivrig var jeg at jeg tok boka ut av bilen der jeg normalt hører den og satte den på på arbeidsrommet mitt for å høre de to siste platene. Jeg beklager, men slutten på boka er ikke verdig den øvrige handlingen. Slutten er for lite raffinert for denne spennende og velskrevne historien! Har forfatteren hatt for liten tid til dead line?

Denne svært spennende kriminalromanen hopper i tid og sted. Til tider er den SVÆRT makaber og ganske ekkel. Til tider er forfatteren briljant i sin sjonglering med historie- anatomi- og litteraturkunnskaper. Denne boka hadde fortjent en annen slutt enn den vi serveres her.

Og kan oppfølgeren bli like imponerende som denne? Vi får vel se!!

Ikke noe skuffelse å spore her i alle fall ;) Dette var en veldig godt skrevet bok med et hovedtema som fikk meg til å grøsse.

Helt enig med deg. Dette er en dårlig sak å gå til valg på. Gratis bibliotektjenester er da også lovfestet, vi får bare håpe de aldri får flertall for en lovendring. Men hva i alle dager tenker de på?? Privatisering bør gi billigere og bedre tilbud, ikke gjøre at store grupper vil miste et tilbud og andre vil føle de ikke har råd til å benytte seg av tilbudene som finnes der like ofte som i dag.