Bokelskere.no

Lykke til Ann Mari, kan jo hende at du liker den bedre enn jeg gjorde;)

Åh du herlige William Wisting! Dette er nok en fantastisk krimroman fra Horst Lier, og det er bare så herlig!

Den død mann i et nabohus utløser etterhvert flere hendelser, og forblir ikke bare det ubetydelig dødsfallet til en ensom mann som det i utgangspunktet så ut til å være.

Boka er veldig spennende, og det er ingen dødpunkter. 350 sider er veldig passe for en krimbok. Horst Lier klarer å bygge opp stemningen sakte og sikkert. Hele boka bærer preg av Wistings rolige natur, og det er ikke noe jag og mas. Allikevel er det uhyre spennende og umulig å legge i fra seg!

Wistings datter Line har en stor rolle i denne boka, og også hun er en herlig person som det er godt å bli bedre kjent med. Håper hun kan spille store roller i de neste bøkene også.

Heldigvis har Horst Lier nå sagt opp jobben som politimann, og vier seg til forfatterskapet på heltid. Da går det forhåpentligvis ikke så veldig lang tid før vi kan lese neste bok.

En herlig slukebok. Det eneste som var trist var at den sluttet..... Skulle gjerne gitt en syver ;)

Nei, denne boka var ikke noe for meg.. Sjelden jeg gir opp å lese ferdig en bok, men når jeg kvier meg for å ta opp boka så gidder jeg ikke.... Mulig den kunne blitt bra dersom jeg hadde lest videre, men...

Jeg hadde store forventninger til denne oppfølgeren om Sebastian Bergman, og de fleste forventningnene ble innfridd. Mye av handlingen foregår på fjellet, og det er gode beskrivelser. Videre blir vi enda bedre kjent med Bergman. Ofte opplever jeg ham som egoistisk og selvsentrert, men etterhvert som vi blir bedre og bedre kjent med ham, får jeg litt mer symptati for ham.

Plottet var kanskje ikke av det beste denne gangen, men allikevel var dette en god krim! Skal helt klart lese mer om Bergman når neste bok kommer!

Herlig krim fra Garvang! Dette var en spennende og herlig krim. Garvang beskriver situasjonene, menneskene, naturen godt, og det gjør dette også til en trivelig lesning. Ikke hesblesende, men samtidig intenst nok til at det er vanskelig å legge fra seg boka.

Veldig fint det at vi følger forbryterne og deres tanker og meninger også, får nesten litt sympati med de av og til!

Boka starter med en veldig hvedagslig situasjon, som jeg kjenner meg veldig godt igjen i. Jeg skal bare gjøre noe, selv om vi har det travelt, og det tar alltid lenger tid en jeg har sagt til ungene som venter....

Håper Garvang kommer med mer krim for voksne, for dette ga absolutt mersmak!

Kazinski gjør det igjen! Forventningene var veldig høye etter Den siste gode mann, og dette ble innfridd til fulle!

Herlige Niels Bentzon som er gisselforhandler. Mulig han er litt for mye solokjører denne gangen, men det gjør det spennende og intenst. Artig at hovedpersonen ikke bare er vanlig politi, men har et litt mer "uvanlig" yrke/tittel. Får en litt annen innfallsvinkel da, og det gjør det både spennende og interessant.

Kazinski skriver godt, og boka er oversatt greit. Dette er veldig bra, og da er det greit at det er mange sider. Ikke mange dødpunktene her nei!

Gleder meg veldig til Kazinski kommer med mer, for dette er bra!

Uff, nå er jeg ferdig med Dan Brown! Denne var langtekkelig og kjedelig. en turistinformasjonsguide må være mer interessant å lese enn Inferno hvis du skal på ferie til Istanbul eller Firenze! Brown trenger ikke å ta med alle disse beskrivelsene, da det blir alt for kjedelig.

En veldig lang bok, som med fordel kunne vært kortet ned fra ca 500 sider til 350 sider. Da kunne det blitt litt mer interessant å lese boka.

Hørte denne som lydbok, og Anders Ribu er en fantastisk oppleser. Han leste italiensk godt også, og det ble en veldig troverdig opplesning. Hadde det ikke vært for ham, tror jeg at jeg hadde avbrutt boka.....

Brown må finne på noe mer originalt neste gang, hvis jeg skal lese neste bok. Det blir for mye repetisjon når alle bøkene baserer seg på samme mal.

Forøvrig er det et veldig interessant tema som tas opp, overbefolkning i verden. Dette er et problem som det må gjøres noe med, men kanskje ikke på den måten som det gjøres i boka?

Utrolig bra bok. Klarte knapt og legge den fra meg. Må lete opp flere bøker av Ken Follet skjønner jeg :)

Bruk biblioteket! Jeg leser nesten bare bøker fra biblioteket, og da har jeg ihvertfall ikke dårlig samvittighet på at jeg har kastet bort penger på en bok jeg ikke liker.

Jeg tror du kommer til å like disse bøkene. Jeg synes alle de tre første har vært like gode, og er nå på side femti i Paradisoffer. Foreløbig har det vært mye tilbakeblikk på hovedpersonenes historier, så jeg synes at jeg allerede har hatt stort utbytte av å "kjenne" personene fra tidligere bøker.

I og med at vi følger hoverpersonene gjennom alle bøkene, og får presentert mer og mer av privatlivet til dem, så synes jeg det er viktig å lese bøkene i rekkefølge.

Det er jo ikke noe problem å hoppe rett på denne, men jeg føler jeg får større utbytte ved å ha hele forhistorie på plass, og da forstår jeg en del mer.

Children of the Jacaranda Tree følger flere personer over en tidsperiode fra 1983 til 2011. Romanen starter med en svært sterk skldring av Azar som skal føde sin første datter i fengsel. Neda, som datteren blir kalt, blir en positiv distraksjon for Azar og de andre kvinnene som sitter fengslet, men lykken skal ikke vare. I romanen stifter vi også bekjentskap med andre karakterer som hver på sitt vis blir påvirket av måten regimet i Iran behandler opposisjonelle, eller mennesker myndighetene anser som en trussel.

Delijani har skrevet en svært sterk og bevegende bok. Åpningsscenen sitter rett i magen, og hun skriver og skildrer med så sterke følelser at det er umulig ikke å bli grepet - ikke til å undres over egentlig, siden forfatteren har sagt at hun skriver om sin egen slekt. Skrivestilen er intens og tett. Det er mange sterke skjebner i denne boken, og det de opplever gir også et innblikk i måten regimet i Iran opererte på. Jeg leste ut boken på en dag, men den satt i meg en stund etterpå.

Det er flere temaer som behandles i romanen: det handler om hvordan urett kan påvirke og i visse tilfeller skade fremtidige generasjoner. Det handler om kjærlighet, mellom mann og kvinne og mellom barn og deres foreldre. Det handler om å ta farvel og hvor vanskelig dette kan være. Children of the Jacaranda Tree skildrer håpløshet og lengsel, men er samtidig en bok om å finne håp på de mørkeste steder. Delijani har også mange ord til ettertanke og refleksjon, noe hun deler med Khaled Hosseini. Det er flere sitater å merke seg i boken, som dette:

Hele anmeldelsen her

Radioteateret er herlig! Det er gode innspillinger, som det er en fryd å høre på. Jeg hadde store forventninger til denne på forhånd, da jeg har hørt om mange som hørte dette da det gikk på radioen.

Det var veldig spennende, og gode skuespillerprestasjoner. Handlingen tok litt av og ble kanskje litt for utenkelig. Samtidig kan jo dette gå an, vi vet jo ikke alt som blir hemmeligholdt av myndighetene.

Lydnivået var til tider litt for høyt, og passet ikke helt inn synes jeg. Alt i alt en helt grei spenningsserie, og passe lengde med drøyt 2 timer spilletid.

Herlig bok om et samfunn som er helt på siden av vårt egentlige samfunn. Her er det egne regler og rutiner, ingen tid, bare god tid.

Ivar Nergaard er en fantastisk oppleser, og også i denne boka klarer han virkelig å gi meg som lytter store opplevelser. Han klarer å formidle alle de gode beskrivelsene til Ambjørnsen på en så god måte, og han er så mange personer at jeg nesten tror det er flere opplesere!

Dette er første bok av Ambjørnsen jeg leser (lytter), og jeg ser nå at jeg skulle ha lest mer av ham tidligere. Dette var veldig bra, og gir absolutt lyst til mer! De gode naturbeskrivelsene, følelsene til Sune når han vandrer (både alene og tosammens), formidlingen til meg som lytter, det er bare helt herlig!

Anbefaler virkelig denne boka til alle som er glade i god bøker. Dette var underholdende, givende, spennende, herlig, trist, kort sagt alt på en gang. En super bok!

Dårlig oppfølger om profilereren Didrik. Hadde større forventninger etter den første boka som manglet intensiteten. Dette ble ikke bedre dessverre. Jeg synes plottet var bra, spenningsoppbyggingen var bra, korte og fine kapitler, men det er noe med formuleringene som gjør at det ikke blir spennende, intenst og drivende.

Fint å bli mye bedre kjent med Didrik i denne boka. Virker som en flott fyr, og jeg har lyst til å følge ham videre. Håper Berglund klarer å gjøre det bedre enn i de to første bøkene, ellers må jeg dessverre gi opp henne som forfatter.

Ååh, for en spenning! Nesbø kan virkelig å skrive! Det er helt utrolig så spennende det kan bli, og så uten dødpunkter!

Boka er på over 500 sider, men det virker som at det er bare halvparten når du leser den. Den er umulig å legge i fra seg, så det går veldig fort. Jeg leste den på ei drøy helg, og dette var bare helt topp!

Boka er på mange måter en direkte fortsettelse av forrige bok om Harry Hole, og det er veldig viktig (synes jeg) at en må ha lest minst den forrige boka for å kunne forstå hele Politi.

Etter de to forrige bøkene synes jeg det begynte å bli litt vel ekstremt og utenkelig, og jeg likte bedre mange av de andre nordiske krimforfatterne som jeg synes skrev litt mer realistiske plott. Men etter å ha lest Politi, er det ingen tvil, Nesbø er på toppen! Denne boka er på mange måter også ekstrem, og det er mange drap. Mye menneskelige følelser er beskrevet, og Nesbø er flink på beskrivelser. Gode setninger og formuleringer, god oppbygging, og så klarer han å lure oss lesere trill rundt! Herlig!

Ny herlig bok fra Östlundh! Forventningene var store etter forrige bok, Inntrengeren, og Lovløst land innfridde!

En helt annerledes bok og plott enn i forrige bok, men med de samme etterforskerne, og samme geografiske sted. Det er fint synes jeg å kunne følge de samme personene fra bok til bok, men i og med at de fire første bøkene i serien ikke er oversatt til norsk, mister vi en god del av bakgrunnshistorien til personene.

Östlundh klarer virkelig å skrive spennende og intenst, og det drar meg som leser fra side til side, og jeg merker ikke at tida går! Dette er bra.

I denne boka er det nesten så en føler med noen av de kriminelle, og synes synd på de. Östlundh beskriver situasjonen veldig godt fra begge sider.

Herlig og annerledes spenningsbok! Det frister å lese mer av Östlundh etter denne boka!

En familie får en usynlig inntrenger inn i livet sitt, som påvirker dem mer og mer. Politiet gjør sitt beste, men dette er en vanskelig sak.

Östlundh klarer virkelig å bygge opp spenningen veldig bra, og det er ikke mange dødpunkter i boka. Samtidig føler jeg vi blir ganske godt kjent med etterforskerne også, som følges gjennom flere bøker. Inntrengeren er bok nr fem i serien, men ingen av de fire første er oversatt til norsk enda dessverre.

Gleder meg til neste bok, Lovløst land, da Östlundh nå har gjort at jeg har store forventninger til den boka også!

Svak oppfølger om Nina Borg, dessverre! Jeg hadde store forventninger til denne, da jeg har likt de to første bøkene om Nina Borg veldig godt. Denne klarte imidlertid ikke å innfri forventningene, jeg synes den til en viss grad var kjedelig.

Hørte denne som lydbok, og Kirsti Grundvig klarte kanskje ikke å gi meg som lytter nok entusiasme til handlingen. Jeg datt av handlingen flere ganger, og følte jeg hadde problemer med å holde oversikten og historien på plass.

Det blir kun en firer på terningen, og det er jo ikke så aller verst allikevel til at jeg er noe misfornøyd med boka. Liker nemlig Nina Borg godt, og alt hun står for (utenom at hun "ofrer" familien sin i forhold til sine ideelle interesser....).

Hvis det kommer en ny bok om Nina, skal jeg helt klart lese den, og forventer at den blir bedre enn denne tredje boka.

Store forventninger, som ikke ble innfridd, er nok kortversjonen av min opplevelse av denne boka. Boka var veldig lang, og den kunne godt ha vært 150 sider kortere. Da hadde det blitt litt mer intenst og spennende.

Første halvdel leste jeg selv, og siste halvdel hørte jeg på lydbok. Lydbok er kanskje best for denne boka, da det var to innleserstemmer, en for Nick og en for Amys dagbok. Det er en god løsning, og innleserne var flinke.

Boka var spennende, og på mange måter godt skrevet, men den klarte ikke å engasjere meg veldig allikevel. Slutten var også stikk i strid med mitt ønske, og det legger en stor demper på terningtrillingen for min del.

Tror ikke jeg prøver Flynns bøker på en stund, det står mange andre foran i køen nå, dessverre.