2024
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Kan ein reparere ein knust familie?
«Eg ville fortelje mor si historie, vår historie. Men det blei for nært, for uforståeleg. Alt det svarte og kvite eg trudde eg skulle ta tak i, flaut meir og meir saman til utydelege gråtonar for kvar side eg las i bøkene. Kven var ho eigentleg?»
Ein urovekkjande telefonsamtale driv Isak til å vende tilbake til bygda han vaks opp i, ein stad han for lengst trudde han hadde lagt bak seg. I møte med sin døyande far og søstera han aldri blir klok på, prøver han å komme nærmare si eiga historie: finne svar på kva som eigentleg skjedde med mora, og kven som har svike kven. Vintertonar er ei historie om sanning, løgn og løyndommar og om stilla som høyrer heime imellom.
Forlag Samlaget
Utgivelsesår 2019
Format Innbundet
ISBN13 9788234000751
EAN 9788234000751
Språk Nynorsk
Sider 136
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
En stillferdig og var skildring av en far, en sønn og en søster med tusen usagte ting imellom seg.
Hemmelighetene er spredt utover i boken på en slik måte at jeg ble stadig mer nysgjerrig på hva som lå bak.
Anbefales som høstlesning på rolige kvelder.
Å skrive om det som er vanskeleg er eit varemerke for Anders Totland etterkvart, noko han gjer særs godt. Historia grip og sett i gang eigne tankar. Kven eig sanninga, kan vi stola på minna våre, kan ting væra annleis enn ein trur og mange fleire spørsmål løfter boka fram. Ikkje minst erkjenninga av at vi kanskje på ulike måtar slit med å takle det som er vanskelig, slit med å treffa våre næraste på den vegen. Eg skulle gjerne ha blitt betre kjend med denne familien.
Dette er en veldig god bok, det vil si den er både god og vond på en gang. Den handler om Isak, som en dag får en telefon. Samtalen fører han tilbake til sleksgården der faren bor. Her får leseren innblikk i en ødelagt familie. Forfatteren klarer det kunststykke å avsløre litt etter litt, ikke for mye, bare nok til at leseren vil lese videre.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketBak meg blir fotspora viska vekk av stive greiner, som ei nedsnødd historie som ingen hugsar, ei spinkel strofe for gløymeboka.
Her pleidde mor og eg å sitja kvar einaste kveld. Ho tok meg på fanget og las frå ei av dei mange bøkene som var blitt samla i hyllene gjennom fleire generasjonar. Ho opna døra til den eventyrlege verda i bøkene, og eg slukte alt saman. Sat heilt stille og lytta til historiene, til me kom til slutten, og mor klappa boka forsiktig saman, og eg måtte legga meg.
Men eg var ikkje ferdig med historiene der bøkene slutta. Eg levde vidare i eventyra, i draume og i skogen rundt huset, der eg bygde mi heilt eiga verd for meg og mor, dei gongane ho blei med meg ut