En fantastisk underholdende bok fra den lille sørlandsbyen Risør i Norge. Skomakerstuen klarer å holde karakterene interessante under hele fortellingen, som inneholder spenning, humor og romantikk. Småbymiljøet er herlig beskrevet, akkurat slik det kan være i en liten by ytterst ved havet. Anbefales på det varmeste!

Knakende gild roman, full av både humor og alvor på en flott måte. Nesten så det er trist når den er lest ut. Denne anbefaler jeg trygt :)

En underfundig historie som vil få deg til å trekke på smilebåndene hele veien igjennom. Debutant Linda Skomakerstuen har en upretensiøs stil og har skrevet en bok som vil appellere til mange.
Jeg er spent på hva det neste vil bli fra denne forfatteren.

Elvira bor i Risør. Hun er revisor, og nesten folkesky. Hva er vitsen med å engasjere seg i dumme og irriterende folk? Den av naboene hun faktisk liker, er stedets gamle jordmor på 90. Men, en dag dør hun, og samtidig forsvinner en annen dame, som leier et av sommerhusene. Elvira blir kontaktet av damens venninne, og ettehvert aner hun ugler i mosen. Noen i den søvnige sørlandsbyen skjuler mørke hemmeligheter, og med en ubrukelig og innpåsliten hund, går Elvira til verks med falkeblikk. Hun må finne den forsvunne kvinnen. Dermed må hun også snakke med folk, noe som skal få uante følger.

Lettlest og humoristisk bok med snert.

Konstruert og mangelfull debut

Elvira bor alene i barndomshjemmet sitt i Risør. Hun jobber som revisor og trives best i sitt eget selskap. Andre mennesker forstår hun seg ikke på. Hun holder dem helst på avstand. Dette fungerer fint helt til den pensjonerte jordmoren i nabohuset brått dør og kvinnen som leier stua på toppen av heia, forsvinner. Elvira mistenker at noe ikke er helt som det skal og bestemmer seg for å nøste opp det som tilsynelatende er et mysterium med mange løse tråder.

For å løse mysteriet tar den sarkastiske Elvira med seg den avdøde Mathildas hund og får hjelp av sine sære kolleger. Alt er lagt til rette for en roman med både spenning og humor. Dessverre er det noe med selve konstruksjonen som ikke helt fungerer. Romanen fremstår som sprikende og ubestemmelig. Hva vil den egentlig være? Den gir ikke leseren noen rom til å lure. Alt er konstruert og tilrettelagt, brikkene faller litt for lett på plass.

Språket i romanen fremstår som enkelt og forutsigbart. Elvira har sine faste fraser («For Guds skyld» o.l.) som gjentas til det kjedsommelige og metaforene er tidvis uoriginale («Thorvald og Håkon er stille som knappenåler»). Dialogene oppleves dessuten som unaturlige og konstruerte. Den generelle tendensen i romanen er at språket virker tamt og påtatt.

Romanen åpner med en slags prolog. Et minne om en far. Dette er det første glimtet vi får av noe som åpenbart er viktig for Elvira. Det var noe med faren hennes. Han skilte seg ut, passet ikke inn. Han ble plukket på, latterliggjort. Denne delen av historien får leseren kun glimtvis innblikk i, på tross av at det kanskje er romanens mest interessante og kritiske punkt. Det er en avstand der, som om verken forfatter eller forteller ønsker å gå ordentlig inn i det. Historien om faren er der bare delvis, og oppleves dermed først og fremst som irriterende, som noe som holdes skjult uten at vi helt får vite hvorfor.

Uten vesentlige feil og mangler lever ikke helt opp til sin tittel. Den mangler både flyt i språket og en tydelig retning. Den prøver på noe, men får det ikke helt til.

(Anmeldelse opprinnelig skrevet som oppgave til faget NOR4314 på UiO, våren 2017)

Det er ikke så ofte jeg selv kjøper bøker lenger, da jeg har et lite lager å ta av. Men om jeg først kjøper en, skal det være noe spesielt - og her er en sånn bok.

Elvira jobber som revisor, og når hun ikke sitter nedsunket i kalkyler og regneark, holder hun omgivelsene på trygg avstand fra den hvitmalte stua si i enden av Lille Trappegata. Slik kunne det fortsatt, men en dag skjer det noe. Den pensjonerte jordmoren som bor i nabohuset dør, og kvinnen som leier stua på toppen av heia forsvinner på mystisk vis. Elvira er overbevist om at noen i den lille sørlandsbyen ruger på en mørk hemmelighet.

Les hele omtalen her

Denne feelgood krimmen anbefales på det varmeste. Underholdende, morsom, med fantastiske bilder og godt språk. Koste meg veldig med denne!

Jeg koste meg med boka, jeg!
Ikke dårlig skrevet!
Humret endel.
Upretensiøst, selvfølgelig.
Blott til lyst, om man har sansen for lettlivet, lettbeint fjoll...

Godt skrevet hvis du liker feel-good sjangeren :)

Linda Skomakerstuen "Uten vesentlige feil eller mangler"

Feelgood krim fra idylliske Risør

I boka møter vi revisoren Elivira og den rare gjengen hun jobber med i revisor gården. Elivira sliter med å forholde seg til både andre mennesker og ha finne seg kjæreste. Liker seg best på jobben med tall å regnskap på stell. En dag dør den pensjonerte jordmora i byen og samtidig forsvinner ei dame som leier et rom i byen. Elivira arver gamle hunden etter jordmora som hun må ha på slepp og stort besvær draser rundt på. Elivira tror sørlandsidyllen Risør skjuler noe forferdelig med forsvinningen, og kaster seg ut i jakten på svar. Underveis får hu oppleve en dose kjærleik og gamle hemmeligheter dukker opp i jakten på svar

Ei herlig bok som jeg humra å lo godt igjennom med et herlig å godt språk. Vil du ha ei bra og lett lest bok med humor er denne å anbefale. Herlige beskrivelser av personer i boka så får deg til å humrer å le. Forfatteren klarer å holde på spenningen til siste slutt å en uventa slutt. Krim uten masse blod og gørr. Denne passer godt å leses på ferie reise der du trenger noe lett og bra å lese. Har du ferie igjen enda løp å kjøp. Dette hva en bra debut bok. Vet jeg allerede skal lese neste bok av hu.
Hvis du har lest denne boka å likte den vil jeg anbefale Inger Postvoll si debut bok Rulator Geriljaen som du finner egen anmeldelse av på sia mi

Leseliste.

Bøker lest 2018