2017
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En tysklærer er på vei ut av et hus i en by ved foten av Alpene. Hun skynder seg til biblioteket, der hun møter en eldre herre som drar videre til svømmehallen hvor han treffer en ung mann. Den unge mannen sykler hjem til sin bevegelseshemmede mor. Utenfor vinduet ser hun en kvinne på vei til korøvelse. I løpet av et døgn springer fortellingen fra person til person gjennom Sentral-Europa.
En av disse personene er på jakt etter en avhandling om «Tom og kaninen», den populære barneboken Eivind Ness debuterte med før han ble en berømt, bestselgende romanforfatter. Erik Andersen, en forfatter av det smalere slaget, vil skrive avdøde Ness' biografi, egentlig ikke på grunn av de utallige, bredt anlagte verkene Ness skrev, men på grunn av barneboken, som en gang gjorde et dypt inntrykk på Erik. Men biografien lar seg ikke skrive uten at det etableres et samarbeid med forfatterens enke. Dermed innledes et års dragkamp mellom forfatteren og enken.
Langt senere, i en entré, står en eldre bøssebærer og lurer på om hun drar kjensel på den unge mannen og kvinnen som befinner seg i huset. På bare noen minutter snurpes livet sammen til et spørsmål om skyld og om noe kunne ha vært gjort annerledes.
«Enkle atonale stykker for barn» er en roman i tre frittstående deler, som spiller opp til hverandre på en nesten umerkelig, men nødvendig måte. Dag Johan Haugerud skriver presist og rammende om menneskers samspill og de hårfine vekslingene mellom det som løfter og det som krenker.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788249517190
EAN 9788249517190
Språk Bokmål
Sider 346
Utgave 1
Tildelt litteraturpris P2-lyttaranes romanpris 2016
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg hadde relativt høye forventninger til boka, ut fra anmeldelser og omtale av boka i forbindelse med P2-lytternes romanpris.
Men jeg sitter igjen med en følelse av at jeg ikke helt vet hva jeg mener. Boka har tre deler, med forskjellig fortellerteknikk og forskjellige historier.
Første del er mest eksperimentell, der vi som lesere forflytter vårt fokus fra til person til person. Det er som en "sisten", der berøring smitter fortellerstemmen videre. Det gjør boka tung å komme inn i, ettersom perspektivet stadig endres. Selv midt i en setning. Jeg fikk ikke helt tak i hvordan vi skal lese det - historiene er ulike og kan vel sånn sett sies å være atonale snarere enn en harmoni, kor eller samklang.
Den andre delen som utgjør hoveddelen av romanen, er slik sett lettere gripbar. Selv om vi også her hopper fra perspektiv til perspektiv, men denne gangen er vi lenger hos hver, slik at vi faktisk kan få tak i hvem de er som karakterer. Det er tre hovedkarakterer; enken etter en berømt forfatter og to svært forskjellige venner ønsker begge å skrive en biografi om den avdøde ektemannen/forfatteren. Med et svært forskjellig utgangspunkt. Han er en etablert forfatter med telefonangst og en introvert livsanskuelse, mens hun er en ekstrovert blogger og en av de som kjenner alle i kulturlivet.
Den tredje delen, var den vanskeligste å få tak i. Den handler om en dame som selger lodd og som mener å gjenkjenne en potensiell tidligere kjæreste av sønnen i mannen som nå bor i huset med kone og barn. Også her beveger vi oss mellom perspektivene til loddselgeren, mannen og hans kone.
Jeg får ikke helt tak i hvordan de tre delene belyser hverandre - hvorfor er det en roman og ikke tre noveller?
Han skriver filmaktig, han skriver godt og det er fengende. Jeg sitter igjen med en følelse av at jeg vil lese den igjen, oppdage nye sider ved boken. Vel verdt å lese!
Enkle atonale stykker for barn, Dag Johan Haugerud
Jeg bruker, og liker, å stole på magefølelsen som velger bøker for meg, men av og til føler jeg meg lurt.
Dette var ei sånn bok som jeg er usikker på om jeg har kasta bort tid på eller ikke. Og da har jeg som regel ikke kasta bort tid - alt skal ikke være så lettlest, men denne var merkelig.
Så før dere ev leser den, må dere i hvert fall google "queer-littetatur".
Boka er tredelt, og hoveddelen, den midterste, er nok selve boka.
Boka handler, stort sett/ytre sett, om ei enke etter en forfattet, som får spørsmål om å bidra til sin manns biografi. Hun nøler, men blir med. Herfra går det mye i å nøste i liv og perspektiv(forståelser). Jeg la den nesten bort, men så dukka boka Just Kids av Patti Smith opp, og da måtte jeg fortsette. Den synes hovedkarakteren var så dårlig at den måtte brennes. Jeg elsket den, og måtte selvfølgelig fullføre denne boka.
Hva jeg synes om boka som vant Romanprisen 2016?
Det må jeg tygge på, for den er seig.
Hadde ikke tenkt å lese denne pga omslaget, men P2-lytterne skal avgjøre om dette er årets bok eller ikke. Liker ikke omslag på skjønnlitterære bøker som har fotografier av mennesker, de vil knyttes til handlingen.
Men Ellen trodde ikke på henne, hun mistenkte henne for å se på hendelsen som et sett løsrevne elementer uten fast form eller plassering, elementer som kunne utfordres, flyttes på og omformes, slik man gjør i en koreografisk prosess. Og hvem har sagt at man ikke kan koreografere sannheten?
'Er hun journalist?' sa Torstein.
'Jeg vet ikke hva hun er, jeg,' sa Eva. 'Jeg tror hun er det hun vil være. Det er sånn unge mennesker er i dag, de er det de vil være, de kjenner ingen begrensninger.'
Bøker jeg ville lese i 2016 som aldri blir lest fordi lista over 2016-bøker ble så altfor lang (og samtidig utilstrekkelig). Så dette er "leftovers" pluss diverse som nok dukker opp meir eller mindre spontant. Foruten desse reste-bøkene har eg planer om å
1) lese fleire klassikare
2) utforske meir japansk litteratur - rett og slett fordi eg falt pladask for Haruki Murakami
3) utvide sjangrene eg les, F. Eks vil eg forsøke meg på litt fantasy (fordi den såkalla "urbane fantasy-en" i Neil Gaimans Neverwhere gav meirsmak. Også innen Sci-fi, gjerne med humor og satire, som i Hitchhikers guide to the Galaxy, vil eg lese meir