Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Som svaler kom de er Maxwells debutroman. Den forteller historien om Elizabeth Morison, en vanlig kvinne i en småby i den amerikanske Midtvesten. Men for hennes mann James og sønnene Bunny og Robert, er hun universets midtpunkt og familiens klippe. Gjennom tre deler, fortalt fra perspektivene til tre familiemedlemmer, skildrer romanen hva som skjer med den lille familien da Elizabeth smittes av den dødelige influensaepidemien som rammer hele verden sommeren 1918.
Forlag Pax
Utgivelsesår 2018
Format E-bok
ISBN13 9788253040066
EAN 9788253040066
Omtalt tid 1918-1939
Språk Bokmål
Sider 182
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg elsker når jeg uforvarende kommer over skatter som jeg ikke kjente til. På en ellers ganske trist bokhandel så fattet denne min interesse, og sannelig var det intet mindre enn en for meg ukjent klassiker. Så fantastisk at det fremdeles er mulig å få slike, takk til forlaget som har nyutgitt denne perlen fra 1937.
Vi er i midtvesten i USA i 1918, første verdenskrig er over og spanskesyken brer seg. Vi møter en liten familie med foreldre og to gutter. Romanen består av tre deler med ulike fortellerstemmer, først åtteåringen med et poetisk blikk på verden, så tenåringen som på tenåringens vid er opptatt av sitt, så den desillusjonerte ektemannen med lav selvtillit når det gjelder å holde familien sammen.
Det er en roman som sitter både i magen, hjertet og hjernen, og som gir tidløse portretter av forholdet mellom mor og sønn. Udugelig trist og utrolig vakkert.
Noen ganger rammes jeg av lesetretthet. Jeg leser bøker og tenker, tja, den var jo fin den, men så er det liksom ikke mer enn det. Men man gir ikke opp, for hvem vet? Plutselig kommer man over en perle. Og i 2018 var dette perlen jeg fant. Bare tittelen (som for øvrig er fra et dikt av Yeats)! En søndag ettermiddag satt jeg og ble fløyet av sted på lette vinger av denne boka. Vi møter familien Morrison i Midtvesten i USA, i 1918 –idet verden er i ferd med å rammes av influensaepidemi. Moren i familien rammes av sykdommen, og vi får en tredelt fortelling der vi først møter Bunny på 8, så Robert på 13 og til slutt mannen James. Barndommens virkeligheter, båndet mellom moren og sønnene, forholdene i familien, alt skildres med varhet, nærhet, stillhet. Den gjør ikke mye ut av seg, tvert imot. Det er så utrolig vakkert skrevet! Dette er ingen ny bok. Den kom ut i 1937, og Maxwell selv døde i 2000. En stor takk til Pax forlag og oversetter Merete Alfsen som har gitt oss denne lille juvelen på norsk.
Spot on i disse korona-tider. Her er det spanskesyken som råder, og vi ser et gjenkjennelig handlingsforløp med nedstenging av skoler, kirker osv. Likevel er hovedfokus på det mellommenneskelige og følelsemessige planet. Likte særlig godt den først tredjedelen av boka, som fortelles fra en åtteårings synsvinkel. Herlig, vakker og vond lesing.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDa han prøvde å spise, satte maten seg i halsen på ham. Han fikk den ikke ned. Det var ikke annet å gjøre enn å sitte der med tallerkenen urørt foran seg og se på sønnene, som ennå var for små til å blande sammen sorg og appetitt.
Ved nyttår satte jeg meg et lesemål for 2019, for å sikre litt variasjon i lesingen:
- En bok fra de ulike verdensdeler
- To romaner skrevet før min fødsel
- To nobelprisvinnere
- To prisvinnende romaner (unntatt Nobelpris)
- To 2019-romaner
- En diktsamling