Bokelskere.no

Denne er en av favorittene mine. Måtte lese den på videregående for hundre år siden, og det ble et kjærlighetsfylt møte med boken.

Et slags utopisk samfunn lever innenfor murene, og ute i skogene lever "de ville". Alt er kunstig fremstilt, også barn.

Dette er faktisk en morsom dystopi! Atwood har masse humor, og det bruker hun her, både til galgenhumor og fordi noen av karakterene er komiske i sin fremtoning. Det er masse ordspill: Secret Burgers: Alle liker hemmeligheter (men kanskje ikke hvis hemmeligheten er at de bruker mennesker og hunder i burgerne?).

Dette er samme "verden" som i Oryx and Crake, men vi følger andre karakterer. Det er fokus på et lite samfunn i samfunnet; The Green Gardeners. De er opptatt av miljø, Darwin og Gud.

Dette er boken som omhandler samme "verden" som The Year of the Flood.

Verden er for det meste borte. En menneskeskapt epidemi har gjort slutt på de fleste. Homo sapiens sapiens er blitt erstattet av en ny, perfekt og kunstig fremstilt rase.

I Oryx and Crake, The Year of the Flood, Parable of the Sower, Parable of Talents og i Hunger Games er kvinnene sterke og har kontroll, men i Tjenerinnens beretning har kvinnene fått tjenerens rolle, helt og fullt.

Synes det er rart jeg ikke har hørt mer om denne boken. Det er en bragd å ha skrevet den. Så vidt jeg vet er den ikke oversatt til engelsk, men Bull skriver fletta av de fleste andre post-apokalyptiske forfatterne.

Bull har til og med laget et eget degenerert språk som brukes i boken. Han lager et klaustrofobisk univers hvor det menneskelige er på vikende front.

Vet liksom ikke hva jeg skal skrive... Hvis du ikke allerede har lest den; gjør det! Den er fæl, men uendelig vakker.

Dette er den andre boken om den religiøse "sekten" The Earthseed. Den første heter Parable of the Sower.

Egentlig en utopi om hvor fantastisk et totalitært kommunistisk samfunn ville vært. En spiser til og med med metronom, slik at alle spiser i takt:)

Alt en gjør er synlig for andre. Det er som Paradise Hotel...

P.D. James kjenner vi mest fra Dalgliesh-serien, men hun kan jammen skrive annen litteratur også.

Menneskene har sluttet å være fruktbare, så når det siste barnet er ferdig med barnehagen, stenger alle barnehagene. Nå siste klasse har gått ut av barneskolen, stenger skolene. Når boken begynner, holder universitetene på å stenge for godt, myndighetene deler ut selvmordspakker og folk forbereder seg på at verden blir tømt, menneske for menneske.

En norsk dystopi som benytter seg av sjangerens grusomhet/meningsløshet til fulle. Her er det lenge siden samfunnet har vært menneskelig, og både språk og atferd er blitt dyrisk. Mangelen av menneskelighet viser oss hvordan vi faktisk forventer menneskelighet i hverdagen og hvor godt det er at vi vanligvis kan det.

Denne trilogien begynner svært bra. Den er godt skrevet og er spennende. Boken har en kvinnelig hovedperson som såvisst er i stand til å ta vare på seg selv.

Boken har alle dystopiske kjennetegn, men jeg har ingen problemer med å anbefale den til unge fra 13 til 93...

Jeg måtte jo lese den siste boken i serien også, men den er blitt mye dårligere på veien. Jeg likte i grunnen bedre å lese om hvordan de hadde det i distrikt 12 i første boken, enn nå når bakgrunnen er enda mer blodfattig og kald. Det blir mer og mer en actionbok fra midt i bok 1, og det var ikke nødvendig for min del.

Likevel: Det er spennende å følge den knalltøffe jenten som er hovedperson. Det er ikke mange slike å ta av i litteraturens verden.

Jeg tror det er den verste boken jeg har lest. En blir helt pinlig berørt på vegne av bokens forfatter... og alle de som bad meg lese den...

Kanskje ikke en typisk dystopi. Ensformigheten, meningsløsheten og ondskapen i en fangeleir minner ellers mye om settingen i de andre bøkene på listen.