Bokelskere.no

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg visste svært lite om Voltaire. Derfor var det gledelig at denne boka var så givende å lese. Danielsen har stor kunnskap, men klarer å formidle den på en lett og tiltalende måte. Hun skriver ledig og kommer kjapt til poenget. Synes jeg fikk bedre innsikt i hvordan man tenkte om litteratur på Voltaires tid. Danielsen klarer å gjøre et temmelig smalt tema tilgjengelig for en allmenn leser.

Det er fascinerende at en så ruvende skikkelse i norsk offentlighet har blitt helt borte i løpet av få tiår. Eller er det bare jeg som aldri hadde hørt om ham? Harry Fett kommer ofte til orde selv, og det er artig å lese om alle akademiske intriger som fantes den gangen også. I tillegg til å være en solid, tradisjonell biografi synes jeg Aavitsland får så godt fram den store endringen i mannsrollen i løpet av Harry Fetts liv. Til tross for store faglige og samfunnsmessige triumfer oppfatter jeg ham etter hvert som en litt ensom mann. Dette spennet gjør boka interessant.

Denne boka har en helt åpenbar agenda: den ønsker å så tvil om årsaken til Jan Wiborgs død. Offisielt begikk han selvmord. Forfatteren går langt i å antyde at det kan ha vært drap. Boka sier det aldri rett ut, men jeg oppfatter den som redelig allikevel, fordi det er så åpenbart hva som er hensikten. Og Lindh skriver profesjonelt, journalistisk, greit. Men han overbeviser ikke meg.

Denne boka har jeg virkelig forsøkt å lese ferdig, men jeg klarte det ikke. Dette blir veldig tungt av utallige navn, militære begreper og tall på soldater etc. Det er hjerteskjærende skildringer her av soldatenes skjebnesvangre ferd over fjellet om vinteren uten utstyr. Det er bra at noen forsøker å få fram hverdagsmenneskers liv på denne tida. Og jeg vet boka har truffet folk veldig. Solid, men ikke særlig engasjerende for meg.

Synes forfatteren får godt fram både tenkemåter og miljøer i tida da Vinci vokste opp. Og mange flotte illustrasjoner følger heldigvis med. En fin innføring i da Vinci for oss som ikke vet så mye fra før.

Med forbehold fordi jeg ikke har lest hele boka.
Meget detaljert og grundig. Følte at denne var tung å komme inn i. Får ikke helt grep om hva som skjer, fordi jeg hele tida må pløye meg gjennom en endeløs rekke av navn og familier og deres forbindelser. Hvem er boka for?

En samling artikler av varierende interessegrad. Noe er sånn passe, noe er interessant og noe er helt over the top og ganske morsomt. Kjekt å lese for deg som vil følge med på nye navn i sakprosaen.

Denne boka oppsummerer svært godt mange av de mørke sidene i det norske samfunnet, både før og nå. Det er umulig ikke å skamme seg litt underveis, og det er nok meninga også. Det eneste negative jeg kan si om boka er egentlig at jeg kunne ønske meg mer. Akkurat i det man begynner å komme inn i et tema og bli skikkelig interessert, kommer et nytt kapittel. Alle temaene i denne boka kunne godt vært behandlet i egne bøker. Men flott som innføring. Burde bli pensum i videregående skole, spør du meg!

Fascinerende innblikk i lukkede og for meg eksotiske miljøer. Hoel vipper aldri over i ironien, men prøver virkelig å finne ut hva disse folka mener og tror på. Det finnes allikevel forbløffende episoder her.

Fidjestøl overbeviser igjen, med en velskrevet, interessant og ikke minst morsom bok! Her får man et herlig sideblikk på viktige folk i Norgeshistorien. Og det er utrolig hva disse folka fikk til, til tross for sin tidvis stusselige tilværelse. Fidjestøl imponerte med Trass alt i 2013. Det er bare å glede seg til neste bok fra denne mannen.

En klar reportasje-bok, vi får kun glimt inn i et land. Det forutsettes nok at man kjenner konflikten litt fra før. Men det er såpass godt gjort at det egentlig ikke gjør noe. Vinner på at den kan fordype seg i ett land, flere av høstens fagbøker tar for seg flere på en gang. Likte nok Sømme Hammers bidrag best, men dette er mest en smakssak.

Lett og personlig. Velkjent grep dette å ty til samtaler med enkeltmennesker, blandet med sporadiske observasjoner av gatebilder, natur etc. Kan virke litt lettvint. Samtidig skinner det igjennom at forfatteren har stor kunnskap i bunn. Har et veldig journalistisk preg, jeg tenkte at boka var «Magasinet»-aktig. Men forfatteren gjør at jeg får lyst til å lære mer og lese titler hun nevner i teksten.

En flott bok. Grundig, veldokumentert og samtidig enkel å ta seg gjennom. Illustrasjoner som virkelig levendegjør utstillingen. Klarer å fange tida; hvordan høy og lav tenkte og forholdt seg til utstillingen vises på mange måter. Selv om tematikken kan virke sær ut fra forordet, framstår teksten som aktuell og artig å lese. Håper dette blir en TV-dokumentar eller et foredrag!

Skremmende, nærmest dystopisk lesing, med noen innslag av forslag til hva som kan gjøres for å bedre situasjonen. Blir litt tendensiøs i å antyde uredelige motiver hos flere aktører, uten å dokumentere eller navngi i særlig grad. Likevel interessant oversiktsbok om en av landets viktigste inntektskilder, og et tema man ikke leser om så ofte ellers.

Forfatteren har gjort et grundig arbeid, slik at vi får mange kilder og generelle tanker i tillegg til den personlige historien. Det gjør boka noe mer tilbaketrukket, og det vinner den på. Samtidig synes jeg Kristvik har et poetisk og godt språk. Synes denne tittelen hever seg over andre «kreft-bøker». Litteraturlisten bakerst er et funn for både bibliotekarer og andre!

For de som er interessert i tematikken, må dette være midt i blinken. Kronologisk gjennomgang og mange øyenvitneberetninger gjør teksten direkte og enkel å følge. Føler vel ikke at fenomenet blir satt i noen særlig samfunnsmessig eller politisk sammenheng, og det ender opp som litt mye macho-onani for meg, selv om han vier et lite kapittel til «de som ventet hjemme», og så vidt nevner at noen kvinner også overvintret. Entusiastisk forfatter.

En velskrevet biografi. Litt mye fra Als egen munn? Savner at forfatteren tar et skritt tilbake og reflekterer litt oftere. Han virker som han stoler veldig på kilden sin i teksten, selv om alt kanskje ikke stemmer. Det er rørende å lese hvor utrolig glad Aal var i familien sin og hvor stor vekt han la på familielivet. Fint innblikk i en svunnen tid.

Jeg kjente ikke Vindtorns tekster fra før, men regner med at forfatteren er sterkt inspirert av ham når hun skriver. Slik må det sikkert være, men jeg synes språket ble slitsomt og høyttravende. Noen ganger bikket det helt over, og jeg slet med å følge setningene. Det er vanskelig for meg som ikke kjenner materialet å vite hvor skillet går mellom forfatterens ord, forfatterens ord inspirert av Vindtorn, og Vindtorns egne ord som er arbeidet inn i teksten. Jeg tror at dette vil være en flott bok for de den treffer.

Dette var et helt nytt tema for meg. Fascinerende bok som er fengende, lett og medrivende skrevet. Klarer å levendegjøre både typer og tenkemåter fra 1800-tallet. Godøy klarer å få fram små glimt av humor, og det er godt gjort med et så dystert tema. Synes beskrivelsene av hvordan man tenkte om Vestlandet og vestlendinger var aldeles fantastiske. Forbilledlig kort!

Her har vi endelig litt nær historie. Jeg liker det muntlige språket, som får godt fram fortellerens personlighet. Boka er veldig detaljert på hendelser, personer og skillene mellom miljøer og organisasjoner. Jeg savner mer refleksjon rundt egne opplevelser, en viss selvkritikk/selvinnsikt, spesielt rundt den hyppige voldsbruken. Han navngir de han ikke liker mens andre får være anonyme. Forfatteren setter seg selv og miljøet opp nærmest som motstandsfolk i kamp mot nynazismen, og har alltid gode grunner til volden de utfører. Samtidig er det godt å bli minnet på hvor ekstreme ting som faktisk skjedde i Norge på denne tida. Fungerer godt som erindringsbok og er en god beskrivelse av et ungt menneske på søken, som ender opp i et ekstremt miljø. Dette aspektet gjør jo boka svært aktuell.

Dette er en debattbok der forfatteren argumenterer for å avskaffe monarkiet. Og for å si det enkelt: er du ikke republikaner etter å ha lest denne boka, er du svært motstandsdyktig! Alstadheim argumenterer enkelt, klart og redelig, og han overbeviste virkelig meg.

Denne rakk jeg dessverre ikke å lese mer enn begynnelsen på. Men du verden så artig å lese om unge Churchill med den utrolige selvtilliten og den temmelig eksentriske familien! Herlig sak for anglofile og historieinteresserte.

Dette er boka for deg som er interessert i Per Fugelli. Kanskje kan det lønne seg å ha lest litt av ham før, evt kjenne synspunktene hans. Sønnen går faren nøye etter i sømmene. Dette er ikke en biografi, mer et blikk på et liv der hovedpersonen får lov å kommentere. Aksen Fugelli lar ikke sin far slippe unna, men tar ham i nakken og rister godt. Per konfronteres med alle sine feil og mangler, og det skaper dynamikk og kraft i teksten. Det er festlig når sønnen etter grundig kildegransking tar sin far i å dikte opp en villere ungdom enn han egentlig hadde!

Et flott bokverk med nydelige bilder. Beskriver låver over det ganske land. Typisk en tittel der leseren vil bla opp på hjemfylket og se etter "sine" steder. Og en typisk gavebok. Honnør for det store arbeidet som er gjort, honnør til de som klarer å bevare låvene sine, og honnør for genial tittel i grunnlovsåret.

En dyktig journalist som vet å sette opp starten på boka så man suges inn i handlingen. Synes boka gir et godt innblikk i soldatenes tilværelse i Afghanistan og fyller ut situasjoner man har hørt litt om. Samtidig får man ikke noe om sivilbefolkningens opplevelser, og det er vel heller ikke meninga. Går tett innpå soldatene som dør og for eksempel deres begravelser, mens den ene FN-ansatte som blir drept nevnes mer sporadisk. Jeg lurer litt på hvorfor. Holder seg på den rette sida av soldatromantikk, tror jeg.

Fatlands bok om Beslan var meget god, og jeg gledet meg til å lese denne boka. Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet. Fatland skriver godt og innsiktsfullt, men jeg følte ikke at jeg fikk så mye ut av denne. Kanskje er det vanskelig å få med nok når boka skal dekke så mange land. Jeg synes det ble for springende og for lite. Men det er aldri bortkasta å lese Fatland, så jeg gleder meg fortsatt til neste bok. Og flott at man får noe på norsk om land man vet så lite om ellers.

Et viktig og aktuelt tema, og en vanvittig og hjerteskjærende historie. Gangdal vet å finne temaer som smerter, og jeg glemmer nok aldri "Jeg tenker nok du skjønner det sjøl". Når det er sagt, synes jeg ikke denne boka er så veldig godt skrevet. Jeg er glad jeg har lest boka, men som litteratur er det ikke mer enn midt på treet.

Nok en tittel som tar for seg en underkommunisert side ved andre verdenskrig i Norge. Jeg synes temaet virket veldig interessant og så fram til å lese. Men teksten er nesten uoverstigelig for en som ikke er faghistoriker. Her er det så mange detaljer, forkortelser og inngående beskrivelser at jeg ble helt utslitt og måtte gi opp boka ganske tidlig. Jeg hoppet til oppsummeringa og hadde for så vidt glede av den. Jeg skulle inderlig ønske at dette materialet kunne gis ut igjen i litt mer tilgjengelig format. For jeg tror temaet kan interessere mange, og være opphav til samfunnsdebatt.

Det er vanskelig ikke å gjenta alt alle andre har sagt og skrevet om denne tittelen. Den gjorde dypt inntrykk på meg. Michelet lager scener som setter seg i hode og kropp. Hun klarer å koble det som skjedde i Norge med både tidligere historie og med hva som foregitt i resten av Europa. Den klare og lite følelsesladede teksten lager stort rom for egne refleksjoner, og får dermed fram grusomhetene på en enda bedre måte. Michelet nevner det ikke i teksten, men det er umulig ikke å tenke på våre tiders flyktninger mens man leser. Og det gjør boka enda bedre. En tittel som får deg til å tenke over hva det vil si å være et menneske. Bør leses, rett og slett.

Endelig en bok om mannen som spiller roller i nesten alle andre bøker om denne perioden i norsk historie. Heldigvis er det en veldig god biografi så langt jeg har lest den. Det gjør inntrykk å lese om Hermans harde barndom, hvordan han kjemper seg fri fra faren til et bedre liv og om lynkarrieren han gjør i tidas offentlige liv. Hvis jeg skal velge en bok fra titlene jeg har lest om tida rundt 1814 tror jeg det må bli denne.

For alle som liker Askildsen er dette et uunnværlig tilskudd. Van der Hagen har gjort en kjempejobb med å lese seg opp, og det gjør tydelig inntrykk på Askildsen. Det oppstår tillit mellom de to, og Askildsen er ikke redd for å kritisere og reflektere over ting han har sagt og gjort. Man får også lese tekster som ikke er gitt ut før.

Allerede mens jeg leste tenkte jeg at dette var noe spesielt. Jackson klarer så utrolig godt å få fram den store uhyrligheten i det morfaren gjorde og mente. Og samtidig så utrolig godt den store kjærligheten som eksisterte i familien. Det er godt gjort å være så nådeløs som Jackson er når hun undersøker hva morfaren kan ha vært med på og hva meningene hans faktisk innebar. Hun prøver aldri, aldri å unnskylde noe. Beskrivelsene hun gir av sin egen radikale fortid er også veldig interessante og setter virkelig tankene i gang hos meg som leser. Parallellene til hva noen ungdommer opplever i dag er åpenbar. Noen bøker treffer i hodet, noen i magen. Jackson traff hele meg på en gang.

"Alle" vet jo at det er viktig å vite noe om de gamle grekere og romere hvis man bor i Europa, men det er fint med en påminnelse om hva de faktisk tenkte og hvordan de organiserte samfunnet. Ødegård skriver enkelt, opplysende og humoristisk. En behagelig leseopplevelse.

Et helt nytt bekjentskap for meg. Fort lest, tidvis tankevekkende, tidvis artig, tidvis likegyldig. En forfatter med gode formuleringer. Kanskje skrive noe litt større neste gang?

Ikke uinteressant historie, men hvorfor en hel bok? Det hadde holdt med en artikkel i ett av avisenes helgemagasiner tror jeg. Ble provosert av beskrivelsene av kvinnene i denne boka. Biskopens lokkes av den forførende, timeglassformede elskerinna, kona har blitt tjukk og sur, datteren er bortskjemt og ufordragelig. Man skulle tro en biskop ikke var helt uten makt? Nei, hvis du vil lese en bok om en geistlig storhet i høst, så velg heller boka om Ingrid Bjerkås!

Denne boka var jeg litt skeptisk til, men den overbeviste meg med sin redelige tone, solide bakgrunnsarbeid og imponerende hovedperson. Det er virkelig forbløffende hva Ingrid Bjerkås turte å foreta seg under krigen, og jeg fikk helt bakoversveis av å lese om hva som møtte henne av reaksjoner i veien mot å bli Norges første kvinnelige prest. Det gjør meg ydmyk å tenke på hvor kort tid dette er siden og hva vi tar for gitt i dag. Man finner også et herlig portrett av Bjerkås' unike mann, som sto ved hennes side til siste slutt og også turte å utfordre roller og forventninger. I tillegg får forfatteren godt fram parets store kjærlighet til Nord-Norge. En positiv overraskelse i bokhøsten.