Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I Slutten på verden slik vi kjenner den av Erlend Loe er Andreas Doppler tilbake . Etter år i de dype skogene, kommer Doppler på at han har familie. Han plasserer elgen, Bongo, i en kennel for hjortedyr og vandrer inn i Oslo. Han gleder seg til å se kone og barn, men det gamle huset hans ser fremmed ut. Og i navnefeltet på postkassa, er hans eget navn strøket ut, og et nytt satt inn: EGIL HEGEL. Doppler tror han har nådd bunnen, men krenkelsene har så vidt begynt. Den første romanen om Doppler og elgen Bongo kom i 2004. I 2005 kom oppfølgeren Volvo Lastvagnar.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2016
Format Heftet
ISBN13 9788202511456
EAN 9788202511456
Serie Cappelen Damms bestselgerromaner
Genre Humor
Språk Bokmål
Sider 279
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg har av og tel (ikke for ofte såklart) fundert på åffår jeg ikke har bedre drag på damene. I Erlend Loes roman "Slutten på verden slik vi kjenner den" finner jeg kanskje (??) en del av svaret.
Etter ei stønn i skauen (noen år!) vender Doppler tilbake for å gjenoppta livet med kona Solveig og ungane. Han oppdager (kanskje ikke helt urimelig?) at det har skjedd en del endringer på hjemmebane. Blant annet står et nytt navn på postkassa: Egil Hegel! Åssen kunne Solveig falle for et slikt motbydelig veltrent hannkjønnsvesen, med godt betalt jobb og barnetekke?
"Egil Hegel var, dessverre, det som vel må kalles en pen mann, konstaterte Doppler. Han hadde irriterende jevne ansiktstrekk. Han var helt symmetrisk. Alt som fantes på den ene siden av ham fantes også på den andre. Kvinners hjerner henger seg opp i symmetri, husket Doppler å ha lest. De er programmert for å oppsøke det. Det ujevne vil de ikke ha. Det regelmessige gir dem eggløsning."
Som jeg alltid har sagt: Å lesa skjønnlitteratur er både underholdende og lærerikt! :)
Doppler kommer ut av skogen og stiller en av de mest presise diagnoser på samtiden jeg har lest på lenge. At rammene noen ganger går ut over de alminnelige grenser, er derfor helt akseptabelt selv om jeg ikke alltid blir revet med av de ulike krumspring.
Jeg er stor fan av de to første bøkene om Doppler og Bongo - og hadde store forventninger til denne boken. Må innrømme jeg ble skuffa. Det begynner bra, men så vingler handlingen fram og tilbake mellom ulike settinger - ikke ulikt vinglingen til hovedpersonen. Det blir for slapt syns jeg, kjenner at jeg mister interessen i midtpartiet, og tar meg i å savne mer struktur og en tydeligere retning på stoffet. Siste kapittel løfter forøvrig boken til gamle høyder, og Doppler er tilbake der vi liker han best.
Utdrag av omtale på bloggen min:
"De to tidligere bøkene om Doppler var for min del fornøyelig lesning med lun humor og finurlige skråblikk på tilværelsen. Også denne boka åpner lovende, med mye av det som kjennetegner Loe sine fortellinger. Men, dessverre, denne gang utvikler det hele seg til en pubertal og til tider ganske så plump historie.
Tidligere, når jeg har lest Loe, har jeg for min del sammenlignet fortellermåten med Paasilinna. Men der Paasilinna er subtil synes jeg Loe denne gang tramper rundt på larveføtter med sitt fokus på runking, rumper og porno. Mye av skråblikkene retter seg denne gang mot media, og eksplisitt mot to temaer - reality-tv og blogger, noe som er vel og bra. For, som vi alle kjenner til, her er det mye å ta av. Men Loe gjør dette på en overtydelig måte - jeg mener bestemt at en hvilken som helst russerevy med respekt for seg selv, hadde håndtert dette på en minst like god måte."
Denne, og flere omtaler finner du på bloggen min Bjørnebok.
Erlend Loe har skrevet noen fantastiske bøker om Andreas Doppler, familiefaren som fikk nok av alt og dro ut i skogen og ble venn med elgkalven Bongo. Morsomt, vilt, absurd, med et alvor under. Verden går jo til helvete, og i den siste boka "Slutten på verden slik vi kjenner den", får Doppler god hjelp til å se endetidstegnene. Les gjerne mer i bloggen min HER
"Sannsynligvis årets morsomste bok" sto det på bokomslaget. Sannsynligvis årets største overdrivelse. Synes den var litt småvittig i starten, men det gikk stadig nedover og den tok seg aldri opp igjen. Har vært veldig fornøyd med Loe sine bøker tidligere, men enten så skriver han dårligere eller så har min humor utviklet seg i utakt med Loe sin.
Kjempemorsom!
Det er vanskelig å finne ord for å beskrive dette. Jeg opplever en blanding av humor, samfunnskritikk, perversitet og enda mer humor. Loe skriver godt, som han har gjort i alt jeg har lest av han. Han får meg alltid til å lure på hva som foregår i hodet hans. Jeg synes det er utrolig mye morsomt i denne boka, med samfunnskritiske aspekter (mine favoritter er dommedagstegnene) og surrealistisk handling. Må allikevel påpeke at jeg kan jo bli litt lei av å lese om kjønnsorganet til Doppler, selv om det oppleves som et poeng med det hele. Alt i alt, veldig artig!
Doppler er bedre. Denne er også god, men blir litt for lang og rotete. Likevel grei å lese.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketFaen, tenkte Doppler. Unger. Snur man ryggen til dem et øyeblikk så vokser de opp og blir til folk som om det var det mest naturlige i verden.
Unge mennesker som kirurgisk fikser kroppens små og enda mindre skjevheter og mangler - endetidstegn.
Bilder av mat som legges ut på et sosialt bildedelingsmedium - endetidstegn.
At den italienske mafiaen tjener mer på å jukse med bevilgningene til asylmottakene enn på narkotika - endetidstegn.
Fortelle folk man ikke kjenner at man har arbeidet i hagen hele formiddagen, og nå står kanelsnurrene i ovnen og man hopper i dusjen - endetidstegn.
[...]
Blogge om ungene sine og alt det artige de gjør og sier - endetidstegn.
Ta bilde av seg selv mens man ringer sin mann for å si godt natt - og så legge t bildet av seg selv der man ringte til sin mann for å si godt natt sammen med teksten: Ringer min fine mann og ønsker han god natt! - bunnsolid endetidstegn.
Alt man ikke sier til hverandre, tenkte han, alle de tonnevis med tanker man aldri får sortert og som derfor tas av strømmen og legger seg som siltavleiringer langs bunnen av floden som ustanselig renner gjennom hjernen.
Snakking er en veldig oppskrytt ferdighet.
Kåte Egil Hegel var tross alt nydusjet og sikkert så godt som ustyrlig. Det gjelder forresten alle som springer, tenkte Doppler, de forsøker å rømme fra begjæret, men ender opp med så veltrente kropper at de opplever enhver uteblivelse av sex som en krenkelse.
Klokken syv sank kåthetsgraden ytterligere fordi Dagsrevyen tok over og lyden ble skrudd opp. Man kan si mye om Dagsrevyen, tenkte Doppler, men kåt av den blir man ikke.
Hvis du ikke sier noe før du blir atten, skal du få tusen kroner.
Han kikket ned på det ynkelige redskapet som var laget for å la folk slippe å røre i grøten selv. Den vesle maskinen kunne gjøre det for dem, mens de selv gjorde noe annet. Grøtrøreren var selve symbolet på idiotien, dekadansen og det indre forfallet som hadde lagt seg over landet, følte Doppler, og den måtte for enhver pris brennes, den måtte forsvinne fra jordens overflate slik at menneskene igjen kunne røre grøten for hånd og påny forstå at de burde være glade til for at det i det hele tatt fantes grøt å røre i og for at de selv fantes, og jorden og solen og månen. Tenk på alt som fins. Doppler måtte smile.
Andre folks gode egenskaper var noe av det skumleste Doppler visste. Hva skal man stille opp mot dem? Ingenting. Det fins ingenting å gjøre. Enkelte er rett og slett bedre enn oss og det må vi lære å leve med.
Tiden hadde bare blitt registrert som intervaller mellom gjøremål og hendelser. En uke hadde vært timene og minuttene mellom fredagenes tacomiddager, et år intervallet mellom hver gang det gjaldt å se ned i gulvet for ikke å bli valgt til klassekontakt eller foreldrerepresentant i foreldreutvalget.
Dette er de bøkene jeg har lest i 2017. Boktitler blir lagt inn etterhvert som de er lest.
Hvor hører du til?
Hva vil det si å høre til? Hva betyr det for deg?
Hva er det som binder deg og flokken din sammen?
Hva skjer med et menneske som faller utenfor og ikke finner noen tilhørighet?