Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Lyden av asfalt er en tankevekkende generasjonsroman fra Oslo øst, som beskriver det glade 80- og 90-tallet. Midt i Groruddalen møter vi en utforskende guttegjeng med store forhåpninger for framtida. Med Jokke og Valentinerne som musikalsk bakteppe, dras vi inn i et litterært landskap fylt med samtidsreferanser og skildringer av et miljø og en hel generasjons idealer. Hva skjer med oss i brytningstida til å bli voksne, når de drømmene vi har viser seg å være uoppnåelige? Sagt om Lyden av asfalt: "Orker vi flere oppvekstromaner? Ja, jeg gjør! Debutromanen til Yngve Kveine er en tekst med trøkk fra Oslo øst på åtti- og nittitallet, hele tiden med lyden av Jokke og Valentinerne som musikalsk bakteppe. Morsom. Rå. Rørende." Ingvar Ambjørnsen "En sjarmerende, gjenkjennelig og vemodig roman for alle oss som har vokst opp i Groruddalen - og alle som lurer på hvordan det var." Tom Egeland "Romanen forblir jordnær og drives i stor grad av et raskt, pulserende språk. Mobbing, vold og apati skildres på en sannferdig måte og humoren gir ofte assosiasjoner til Ingvar Ambjørnsens Hvite Niggere, men også til Beatles av Lars Saabye Christensen." Universitas
Forlag Tigerforl.
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788299964104
EAN 9788299964104
Omtalt tid 1980-1989 1990-1999
Språk Bokmål
Sider 310
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Meget overbevisende debutbok. En fabelaktig oppvekstskildring fra Oslo øst. Boka er til tider meget morsom, men også hjerteskjærende sår der den bør være det. Boka vekker minner i et hvert mannehjerte og kanskje særlig for oss som i likhet med hovedpersonen har - eller har hatt et nært forhold til musikken og tekstene til Joachim Nielsen. Les, les.
Av og til er det delvis som å lese om seg selv ...
Hovedpersonen er fra Oslos østkant. Han har aldri vært populær, han og broren er totalt forskjellige og hovedpersonen føler ingen særlig tilhørighet noe sted. Vi blir kjent med hovedpersonen fra han er smågutt til voksen alder. Men etter hvert kommer han inn i den rette vennegjengen da de kommer over et band som en av fedrene deres presenterer for dem og livet blir aldri det samme. Gjennom musikken fra bandet Jokke & Valentinerne, blir denne guttegjengen sammensveiset for livet og de deler hverandres oppturer og nedturer. Vi følger hovedpersonens glød til bandets musikk, vennskapet til de få vennene han har, mobbingen fra andre, militærtiden og hans sjenanse til kvinner.
Etter russetiden vet han ikke hva han skal gjøre med livet sitt. Alt er helt rotløs. Han er skuffet over seg selv og føler han skuffer sine nærmeste. Dagene bare flyter forbi, og siden han er så interessert i favorittbandet sitt, begynner han selv å skrive for å få tiden til å gå. Det blir hans terapi mens han prøver å "snekre" sammen livet/fremtiden. Vil han noen gang finne fotfeste i livet eller kommer det bare til å fare forbi? Boka er løselig basert på forfatterens eget liv/scener og hvordan livet var på Oslos østkant på 80/90 - tallet. Debutant Yngve Kveine skriver med sylskarpt språk.
Har alltid vært skeptisk til debutanter. Aner ikke hvorfor. Jeg er ikke redd for å lese noe av forfattere jeg ikke har hørt om før og nye forfattere, men er vel skeptisk av gammel vane. Men som leser liker jeg å utvide horisonten, og jeg angrer ikke. Selv om jeg aldri hadde noen forhold til bandet Jokke & Valentinerne selv, var dette en underholdende og vemodig bok å lese. Jeg var veldig ung da bandet var populært (jeg er 83-modell), men kjenner til musikken og husker noen biter av den gjennom min bror som hørte en del på dem. Ellers har jeg ingen forhold til bandet. Jeg liker litt hardere og mørkere variant (black metal osv ... det er mer min gate), men selv om jeg ikke hadde eller hatt spesielt forhold til Jokke & Valentinerne, var boka vel verdt å lese på mange måter.
Det var mange måter å kjenne seg igjen i bokas innhold. Jeg levde ikke et liv på fylla og var ikke i samme miljø som hovedpersonen, men likevel kjente jeg meg selv i hovedpersonen på så mange andre måter. Han opplever motgang etter motgang, og den ene skuffelsen etter den andre, håpløsheten og tomheten. Hvordan komme seg videre i livet når man ikke har konkrete planer. Akkurat sånn har jeg det selv. Har vært sykmeldt over i ett år nå og føler at hele livet har gått rett i dass, møtet med kjedsommelige dager er en real tålmodighetstest og føler at hele fremtiden allerede er over og forbi. Føler meg like ødelagt som hovedpersonen i boka, og følte at jeg leste boka på riktig tidspunkt. Godt å lese om andre som strever også for nå til dags skal alle være så flinke til alt, være så positive og lykkelige at det er til å bli kvalm av, så det var godt å lese om livets mørke sider og om personer som sliter også, til tross for at det er oppdiktede personer det er snakk om, i alle fall de fleste.
Lyden av asfalt er en hard og brutal oppvekstroman om livets positive og negative sider. Og det var mye å kjenne seg selv igjen i selv om man ikke er fra samme miljø, og man trenger ikke å være fan av Jokke & Valentinerne for å like boka, og det er jeg et levende bevis på!
Meget bra oppvekstroman fra Oslo øst dette. Veldig godt skrevet, og vanskelig å legge fra seg. Man blir lett nysjerrig på hvor mye som er diktning, og hvor mye som er selvopplevd når man leser en slik bok. Er nok åpenbart at en del er diktning og noe dramatisert, uansett en underholdene og ineressant bok, et fint gjensyn med en tid som var.
Her er min anmeldelse av "Lyden av asfalt" (ekstern lenke)
"Lyden av asfalt", Yngve Kveine
Wow. Endelig ei bok om rock, Oslo, gutters følte harde press om å måtte svare til krava. Krava om å pase inn, kle seg, gre seg, måle seg, kunne komme med de morsomme replikkene, være villig til å være morsom på andres beskostning for å få plass - og ikke bli den som puler sist av alle i guttegjengen.
For ei fantastisk bok. En oppvekstroman. En oppvekstroman om å vokse opp i et miljø som ikke liker det glatte, det "vellykkede" og kanskje ikke de som er vellykket heller - helt sikkert ikke de som bare later som at de er det, for å smigre seg inn for å omgåes de som er det. Denne boka tar rock på alvor, ved å følge, antar veldig selvbiografisk, en guttegjeng som digger Jokke & Valentinerne. Lidenskapen til poeten Jokke og tekstene hans følger guttene gjenom oppveksten. Guttene blir fjortiser, umgdommer, unge menn, og digger Jokke livet ut - ja etter hans død også. Ei bok om samhold og utforskningstrang/tvang.
Veldig gode skildringer om det å være gutt litt uttafor de mest populære guttenes konforme gjenger. Beskriver hjerteskjærende hvor rått det kan være å se litt ustrigla ut. Å ikke verken klare eller ville leve opp til idealnormen skapt av den glossye klassens idealer. Hvis dere tror det er bare jentene som må slite for å ha de riktige bulene, kurvene, musklene, vennene og hår på de riktige stedene - les denne boka.
Likte veldig godt at forfatteren tar opp at tekst i musikk også er stor poesi. Han mener også som meg at språket i ei bok kan flyte som en god låt, til en god tekst. Særlig godt likte jeg side 90, hvor han beskriver den usikre guttens møte med et bibliotek - hvor han oppdager skattene, livet ine i bøkene. Vakkert, jeg hadde det også sånn. Fantastisk.
Håper denne boka slår an og får sin fortjente plass i media og i bokhyllene. Han er faktisk også i boka inne på disse mekanismene som er både i musikk og bokbransjen. Det er ikke bare gode tekster som er felles der. Begge bransjene lider av pop-fokusering. Man må kjenne de riktige folka, mingle med de rette miljøene, lage det fork vil ha nå, det som er på moten akkurat nå, skal man få plass. Gi denne mannen plass - og Yngve; gi full gass.
Sterk debut av Yngve Kveine med rivende og ærlig oppvekstroman fra Groruddalen. Som Jokke-fan gikk denne rett i hjerterota.
(Les hele min bokomtale på bloggen: http://www.serendipitycat.no/?p=13519)
Endelig har jeg fått lest denne boka! Det var ikke alltid like lett å lese denne boka, noen ganger var det så tungt at jeg nesten måtte legge den ned for å summe meg.
Boka handler om en vennegjeng som vokser opp på Linderud i Oslo på 80- og 90-tallet. Vi følger dem fra de begynner på barneskolen til de er ute i 20-åra og livet går sin gang. Hovedsakelig følger vi en jeg-person som ikke har det så lett. Han har aldri vært en av de populære. Boka viser relasjonene i livet hans, og hvordan han føler at han aldri passer inn noe sted. Det var interessant å lese en bok hvor ikke alt var en dans på roser. Så klisjé som det er, kan man si at boka viser livets skyggesider. Vi møter på alkoholproblemer, rusproblemer og ulykker. Det er mobbing, gråt og latter. Fyllekuler og angst dagen derpå. Mest av alt er det Jokke (og Valentinerne) og musikken hans som står i sentrum for vennegjengen. Hele boka sentrerer seg rundt musikken, og det er med på å sette en stemning.
Anbefales!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg gjentar suksessen fra i fjor, og setter meg som mål å lese 52 bøker i løpet av 2015. Hver fullførte bok legges fortløpende til listen. Har du en bok å anbefale, eller et lignende prosjekt, må du gjerne legge igjen som en kommentar :)
Her er en kronologisk oversikt over bøker jeg har lest i år.