2019
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
«De fleste av oss i Vesten har vanskelig for å forestille oss at det finnes frigjorte arabiske kvinner som deg.» Denne boken er et svar på denne kommentaren som den arabiske poeten og redaktøren Joumana Haddad en dag fikk av en europeisk journalist. Haddad tar et heftig oppgjør med det hun mener er Vestens ensidige forestillinger om arabiske kvinner. I en blanding av pamflett og memoarer skildrer Haddad hvordan litteraturen frigjorde henne, helt fra hun som tolvåring åpnet sin første bok med fransk pornografi. Med denne beretningen om litteraturens frigjørende kraft utfordrer Haddad oppfatningene våre om den arabiske kvinnen som tildekt og taus. Men sinnet retter seg også mot den arabiske verdens holdning til kvinner. Selv har hun mottatt drapstrusler etter å ha startet et av de få erotiske magasinene i Midtøsten. En provoserende stemme fra Midtøsten.
Forlag Spartacus
Utgivelsesår 2011
Format Innbundet
ISBN13 9788243006348
EAN 9788243006348
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Joumana Haddad
Språk Bokmål
Sider 135
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Dette er rimelig heftig lesing av og om en av de viktigste arabiske feministstemmene i dag. Dette er ei dame som virkelig er modig. Utvider feministbegrepet og nyanserer debatten for kvinners ansvar og medvirkning for arbeidet med å skape likestilling. Provoserer og utfordrer. Dette kjenner jeg gir meg endring. Anbefales!
Det var mange grunner til at jeg elsket å lese: Jeg leste for å puste, jeg leste for å leve (mitt eget liv så vel som andres), jeg leste for å reise til andre steder, jeg leste for å flykte fra en brutal virkelighet, jeg leste for å dempe lyden av smellene fra krigen i Libanon, jeg leste for å kunne ignorere ropingen fra foreldrene mine og deres daglige krangler og kvaler, jeg leste for å tilfredstille min egen grådighet, jeg leste for å bli sterkere, jeg leste for å glemme, jeg leste for å huske, jeg leste for å forstå, jeg leste for håpets skyld, jeg leste for å kunne planlegge, jeg leste for å kunne tro, jeg leste for å kunnne elske, jeg leste for lysten og lengselen og begjærets skyld...
Men selv den mest fruktbare jord kan ikke få et tre til å vokse hvis det ikke plantes et frø i den. Hva var så mitt frø? Hvem er det som har vært - og fortsatt er - min viktigste mentor på denne stadig vedvarende reisen?
En allmektig følgesvenn som kalles Litteratur.
Dette er faktisk et råd jeg gir til alle kvinner som ber meg om å veilede dem fordi de feilaktig tar min glødende entusiasme som en slags guru-lignende visdom. «Bøker», svarer jeg. Ikke vær redd for å lese bøker, ikke engang de mest fritenkende og tilsynelatende usedelige av dem.
Som kvinne trenger jeg mannen. Ingen tvil om det. Jeg elsker dette behovet, og jeg dyrker det og er stolt av det. Som kvinne er jeg klar over at mannen også trenger meg. Og jeg elsker også dette behovet, og godtar det, dyrker det og er stolt av det. Men det er en enorm forskjell på det å behøve en annen, og det å være avhengig av en annen - å bli et vedheng eller tilbehør for en annen person.
En venn spurte meg en gang: "Hva er ditt yndlingssted i hele verden?" Og jeg svarte straks: "Mitt eget hode." Så kanskje min egentlige hjemby rett og slett er .. meg selv!
Det er faktisk en grunn til at vi har fått tildelt negler: for å kunne skille ting fra hverandre, grave dypere, skrape av den generaliserende sensasjonslystne ytre huden og finne det som ligger bakenfor den glitrende overflaten...
TAKK ... Sist men ikke minst vil jeg takke foreldrene mine for deres gode og dårlige egenskaper, for deres øyeblikk av tvil og tro på meg, for det de har oppnådd, og det de har mislyktes med, for de riktige og gale tingene de har sagt, for det de har tatt og det de har gitt, for at de har rotet det til for meg, og hjulpet meg - ofte begge deler på en gang....
Forslag til bøker til lesesirkel - ny runde.
Kvinnelige forfattere fra land vi sjelden leser fra.