Bokelskere.no

Jeg elsket den da, men i ettertid i tankene mine har den ikke holdt seg så bra som Hundre års ensomhet og Kjærlighet i koleraens tid. Hun begynte etterhvert å irritere meg. Jeg tror kanskje det var personskildringene hennes. Alt ble liksom for attraktivt. Kanskje fascinerer det på overflaten, men så, når det har gått en stund, merker man at det mangler tyngde.

Godt å høre! Denne kommer jeg nok til å lese igjen, men sannsynligvis ikke før i andre enden av livet (leste den første gang på slutten av ungdomsskolen, tror jeg). Tror kanskje jeg likte denne enda bedre enn Hundre års ensomhet.

Høres ut som en glimrende idé. Det fins selvsagt ingen bedre måter å forberede seg til en reise på eller å lære om et samfunn enn å lese skjønlitteratur derfra. Jeg hadde mitt store "kick" rundt 1990 tror jeg, men jeg rakk dessverre aldri å komme meg dit før kicket gikk over. Men før jeg skal til India (en eller annen gang) skal jeg sannelig ha en stor litterær leseraptus.

Veldig, veldig skuffet over denne boka... Jeg var en av de som slukte En passende ung mann, men denne her sto bare helt stille.

Ja, denne var helt fantastisk og umulig å legge fra seg! Det er 16 år siden jeg leste den, og jeg kan fortsatt huske hvor mye jeg engasjerte meg i hvilken mann Lata skulle velge. Og jeg lurte lenge, lenge på hvorfor hun valgte som hun gjorde og til slutt tror jeg jeg skjønte det. Kanskje ble jeg skuffet først, men etter den lange tankeprosessen var jeg helt enig og kanskje lærte jeg noe fundamentalt om livet av akkurat det der. Virkelig en glimrende bok! (Men snakk om skuffelse da neste bok fra Seth kom...)

Dette stemmer sikkert, og jeg elsker jo mange av aforismene til Wilde. Jeg var sikkert for ung til å få det med meg, mitt fremste mål ved å lese den var å få strøket den fra min få-almendannelse-i-en-fart liste. Men den fenget ikke slik som Anna Karenina, som også sto på samme liste det året, gjorde. Noen skrivestiler fenger, andre gjør det ikke.

Dette må være min favoritt blant Eriksens bøker, ved siden av innføringsboka i antropologi, da. Jeg kjøpte den rett etter at jeg hadde begynt på grunnfag og ble kjempefascinert og husker jeg lånte den bort i hytt og pine til de andre grunnfagsstudentene på Dragvoll. Det var her jeg begynte å interessere meg for det han kaller grensesnittet for likheter og forskjell i et samfunn. Teoretisk var den altså meget interessant, men det fungerte også utmerket som reiseskildring fra steder som hørtes veldig flotte ut. Og absolutt velskrevet!

Denne boka ble et vendepunkt! Det tok meg ikke mange sidene før jeg innså at det var antropolog jeg måtte bli.

Den var lenge en favoritt, men da jeg kom til 3. i videregående og skrev særoppgave om vennskap i barndommen oppdaget jeg at den hadde begynt å blekne i forhold til Beatles. 4-5 lesninger holdt for denne boka, mens Beatles kunne leses i det uendelige.

Helt enig! Det kan godt være nettopp beskrivelsene av kvinner som fascinerte meg, og det er det ikke mange bøker jeg kan si om. Kanskje bare denne ene, faktisk.

Denne hadde jeg virkelig glede av å lese. Noen av de detaljerte observasjonene og beskrivelsene av sosialt liv brant seg inn i hukommelsen min, og jeg tenker på dem ennå, 25 år etter at jeg leste boka. Ett eksempel: Rett før den unge jenta (jeg ikke husker navnet på) skal tre inn på sitt debutball, kikker hun seg i speilet og setter bevisst en av sløyfene litt på skrått for å skape et litt uvørent inntrykk. Det tror jeg må ha vært første gang jeg skjønte hvor på kornet skjønlitteratur kunne ta den menneskelige tilværelse og væremåte og jeg ble ytterst betatt.

Forøvrig var det rent tilfeldig at jeg snublet over Tolstoy. Noen, tror det var Ambjørnsen, nevnte i et intervju at han var anarkist, og da måtte jeg finne ut hva dette var for noe.

Vakkert :-)

...men kan det virkelig være sant

Favorittboka til Morrissey, så den måtte jo leses. Men akkurat som med Prosessen synes jeg vel ideen er bedre enn gjennomføringen.

Men er det ikke klart fra starten av hva som må skje her? Man blir kanskje lettet fordi det endelig skjer?

Etter å ha hørt det fryktelig tøffe pønkebandet Kafka Prosess måtte jeg bare lese denne boka. Greit å ha den unnagjort, men like tøft som bandet var det vel egentlig ikke.

Kanskje den aller første voksenboka jeg leste. Husker at mamma lo høyt, men nektet å fortelle alle detaljene. Det gjorde meg og noen venninner så nyskjerrige at vi måtte begynne med høytlesning.

En av de aller første voksenbøkene jeg leste. Og jeg ble uhyre fascinert! Etterpå leste jeg alt jeg kom over av Kjerstad, men ingenting gjorde så sterkt inntrykk som denne. Og i løpet av Wergeland-trilogien falt jeg av, selv om den ikke var dårlig.

...ut på tur i drømmeland, kanskje

Enig i at forholdet til alkohol hviler skjebnetungt over denne boka. Starten i eneren viser jo allerede dit. Det tar ikke lang tid før han forteller at han har sluttet å drikke. Et annet utviklingstrekk han deler med faren og som kommer tydelig fram i fireren er vel avstanden til menneskene rundt ham.

Du leste den kanskje på engelsk da, eller funket det på norsk også? På norsk fikk jeg svært lite utav den og ga raskt opp. Så tenkte jeg at det gikk bedre om jeg leste A portrait... først, men heller ikke den falt helt i smak. Men det er vel lov å innse at Joyce ikke er helt min tekopp, har jeg begynt å tenke.