Bokelskere.no

Dette er jeg veldig enig i. Kanskje ikke så rart siden jeg var høygravid da jeg leste boka og tenkte mye på om sønnen min kom til å skuffe meg like mye som Arvid skuffet sin mor, og om vi kunne risikere å få et like taust og fjernt forhold. Jeg er helt enig i at grepene som er brukt for å skildre moren er svært gode. Jeg grunnet over boka i mange uker etter at jeg var ferdig. Kanskje nettopp fordi skrivestilen er så lavmælt? Jeg vet ikke

Kanskje det til og med er meningen leseren skal irritere seg over både selvmedlidenheten og annet ved Arvid? Jeg fikk ihvertfall ikke noe godt inntrykk av ham, og jeg stusset litt da jeg hørte at karakteren har flere likhetstrekk med sin forfatter

Ja, den ultimate bok om oppvekst og vennskap i oppveksten. Jeg leste den hvert år fra jeg var 14 til jeg gikk ut av videregående, og hver gang jeg leste den fikk jeg en ny opplevelse ut av den. Aldri kommer jeg til å lese en bok som har betydd så mye for meg, det er jeg sikker på.

Har store forventninger til artikkelen av Nicholas Bourriaud

Hvor gammel var du da? Ettåringen her i huset har ikke falt helt for den ennå, men han synes et par av tegningene er veldig fine! (Særlig denn hvor Veslebjørn blir båret sovende inn i hulen av Storebjørn. Den må han alltid lene seg fram å kikke nøye på.) Jeg synes også tegningene er nydelige, men teksten blir litt vel uttværende med for mange gjentagelser, selv for en barnebok, så foreløpig tar vi kortversjonen.

Skuffende etter storslageren Jeg er ikke søt! Den fins dessuten ikke i kartongutgave. Det beste med boka er de 32 små uglene med redde ansiktsuttrykk på første- og sistesiden

Det hender at husets autoritet på feltet går litt lei, men etter et par ukers hvil i bokhylla er den like morsom og spennende igjen. Og den er absolutt å foretrekke framfor oppfølgeren Jeg er ikke redd!

Lekende og lettlest, men for all del full av mørke undertoner, om et India jeg ikke kjente så godt på forhånd.

Litt skuffende. Jeg hadde forventet meg mer, for såpass har jeg allerede forstått av barnet mitt.

Den første delen om Granada er fantastisk! Hadde nivået holdt seg ville dette vært en av mine absolutte favoritter. Så virker det dessverre som om forfatteren får det travlere og travlere etterhvert som fortellingen stiger fram. Den siste delen, om Roma, framstår nærmest som en ren oppramsing av begivenheter.

Fantastisk godt fortalt fra innsiden om et tema jeg vet alt for lite om, selv om det angår oss alle. Kunne godt vært pensum på skolen

Ja, vi har vel lest den nesten hver kveld i 10 måneder nå. Leo er fortsatt like begeistret og nå er det nok like før han greier å peke ut hvem som er Rev, Kanin, Ekorn og ikke minst hvem av dem som er Lille Ugle.

Ja, den var velkomponert og tankevekkende. Det er ikke bare en god beskrivelse av hvor vanskelig homofil kjærlighet kunne være (og sikkert er for mange nå også). Den er også en interessant beskrivelse av et visst liv i Paris. Han beskriver forskjellene mellom livsanskuelse og -utfoldelse hos amerikanere og kontinentale europeere på en veldig god måte. Jeg tror han har mye rett.

Jeg syntes ideen var morsom i begynnelsen, men så ble det ganske uttværende