Bokelskere.no

Yepp, har tenkt på det samme flere ganger, at det skulle vært bedre muligheter til å organiserere og systematisere, for eksempel burde det vært mulig å alfabetisere. Dermed ville man også få sortert etter forfatter.

Nok en finurlig og velskrevet bok fra Piercys penn. Flere tema og virkeligheter holdes opp. Det handler om stakkars lobotemiofre, samtidig som det parallelt er en fremtidsvisjon, med et overraskende bilde av verden slik den blir... Spennende, og som alltid: Piercys karakterer er levende!

Takker for tipset om "1001 bøker...". Hadde alt sendt avgårde en liten ordre til Haugen, men hadde ikke lagt merke til den, så nå er den plusset på.

Ellers er jeg enig, koseligere å rusle rundt i bokhandlerne å bla, se og holde på bøkene, kanskje lese litt inni de, snuse på de...

Takker, takker!

Ok, takker for svar. Men det jeg mener er om andre utdannelser blir godtatt, eller sagt på en annen måte, om jeg har forstått deg rett: kan man arbeide som bibliotekar med andre høyskoleutdannelser enn formell utdannelse som bibliotekar (om du skjønner...)?

Ser (ikke overraskende) ut til å være en del bibiotekansatte på sidene her, og jeg er litt nyfiken: må man ha formell bibliotekarutdannelse, eller er det andre utdanningsløp som òg kan gi innpass som bibliotekar?

Om du liker Harry Potter, renkespill og Twiilight, kan kanskje vampyrserien "House of night" falle i smak...

Det totale kaos, men (for det er et stort men), jeg vet hvor stabelen med uleste bøker (som jeg akter å lese) rager...

Tja, kjenner meg litt igjen... får framdeles ikke innvilget lånekort på stedets offentlige bibliotek (men jeg har da venner...).

Interessant spørsmål, som trolig flere enn deg har stilt seg i det stille...

Dessverre får du like trolig kun de ærlige svarene, og svarene som ikke er ærlige, vel... halen er til for å bites i.

Men for min egen del: Da jeg la inn bøker for først gang, så jeg på boken og tenkte... hmmm jeg leste den vel ikke ut... hmmm men jeg vet da hva den handler om hmmm jeg legger den til osv. Men etter hver endret jeg dette til å bare legge boken til i samlingen, uten å ha angitt den som verken lest eller avbrutt. For ikke å ha lest ferdig en bok er ikke det samme som å ha avbrutt den.

Jeg ønsker dessuten å lese på "min" side om bøker som jeg har befatning med. Men jeg har ikke lagt til bøker som jeg har lest og som jeg ikke er i besittelse av da (unntatt de som er på "ønskelisten).

(Jeg antar i dette svaret at det er innholdet i boken du finner uten kvaliteter og ikke andre aspekt ved boken, som for eksempel språk osv.)

Hm, jeg forstår at dette ikke en tekst som nødvendigvis alle trykker til sitt bryst, men for min del er det en viktig bok - fordi den holder opp én side ved tilværelsen og den viser styrken og kraften i det skrevne ord. Om det er STOR litteratur, tja, det er vel heller tvilsomt.

Jeg finner den dessuten underholdende, så det moret meg litt at du måtte lese den ut (for det hender kanskje at du legger vekk andre bøker som du har begynt på...?)

En liten ting til: Ragde holder fram uvanlige og (for den jevne mann og kvinne) rare "greier" i denne boken, og det i seg selv bør, eller kan, være med på å gi økt forståelse og toleranse for at det som man selv synes er normalt, ikke med nødvendighet er "best", eller medfører riktighet for alle andre. I ett henseende er skjønnlitteratur nettopp denne unike muligheten man får til å "snikkikke" inn i andre bevisstheter, forstå mer enn slik det tilsynelatende framtrer.

Og i PEISEN... trist synes jeg. Og så ble jeg litt (for?) nysgjerrig... for hvor har du da gjemt "Uten en tråd", eller passerer den "barnesensuren"?

Enig, enig! Husker vi leste noen av de høyt, men pausene til gapskratting var mange og lange; tidvis måtte vi bare legge vekk boken eller bøkene.

Dette er muligens litt på siden, men følgende er noe av det samme; språket i "Londonstaner" spolerer enhver leseglede for meg. Jeg vil òg legge til at av noenlunde samme årsak er for eksempel en bok som "lul" av A Jensen vrien og irriterende lesing.

Dersom språket i unødig grad blir barrierer, har det konsekvenser for leseopplevelsen, og ofte kan dette være greit, om man gir seg i kast med bøker på fremmedspråk med en liten agenda om selvstudium eller en leser faglitteratur, men som "smykke" i en tekst, er det oftest mer forstyrrende.

Ah, det gjør ikke så mye. Fryktet dessverre nettopp den slutten...

Tja, jeg har et par teorier, som i hvert fall i noen tilfeller har vist seg å stemme overens med terrenget, men først: innlegget ditt kunne med fordel vært utstyrt med en liten advarsel, siden jeg for øyeblikket (og flere med meg kanskje) leser nettopp denne boken, og strengt tatt kunne klart meg uten alt nå å kjenne gjeterens endelikt.

Men tilbake til mine to små tankesprang omkring denne boken. For det første er ikke "Alkymisten" Coelhos beste bok, men den er mest kjent, som òg underbygges av bokelskeres terningskast. For det andre, og mindre subjektivt men detso mer spekulativt, vil jeg hevde at den første boken man leser av Coelho vil være den beste; man blir kjent med hans måte å skrive på, hans måte å betrakte verden på, hans barnlige og meget nysgjerrige tilnærming til tilværelsen. Sagt på en litt annen måte: man presenteres for en synsvinkel på verden som oppfattes som både fruktbar og overbevisende, og som alle kan kjenne seg igjen i. Man "lures" kort og godt ved hjelp av litt simpel "filosofi", som nok av andre har tenkt før. Resultatet er dermed at når man leser neste Coelhobok, som er smidd over samme lest, har man på en måte lest det hele før, og bli rett og slett skuffet, fodi den lille aha-følelsen som dukket opp i den første boken, uteblir.

Men for all del: tidvis kan jeg like det, men ikke i for store doser.

Hmm, klikket på linken; virker veldig enkelt og greit (som jo må kunne sies å være vitale kriterier) og tenker å forsøke. Bakdelen er muligens utvalget?

Hmm, jeg skjønner godt spørsmålet ditt, men det er en vrien utfordring å imøtekomme... hva du søker i bøkene, er ofte det man får gjennom bøkene, eller sagt på en annen måte: som å danse om arkitektur (for å stjele litt), men samtidig: man legger en liten alen til seg selv ved alle dugelige bøker; skjønnlitterære bøker gir innblikk og innsikter som IKKE selvhjelpsbøker eller faktabøker evner (eks: "Den store boken om elskov", som strengt tatt har lite å tilføre et noenlunde normalt utrustet menneske). Samtidig er det kombinasjonen av flere skjønnlitterære tekster som skaper nyansene, som viser fram nye sider ved tilværelsen, som knuffer deg et skritt fram...

Med denne bakgrunnen vil jeg benytte anledning til å løfte fram "Reise til nattens ende"; om ikke annet vil den gjøre deg ytterst taknemmelig ovenfor ditt eget liv! Dersom du overlever den boken (og det er det ikke alle som gjør), kan du føye noe til deg selv.

Har man sansen for Grytten er denne boken fantastisk. For de som ikke kjenner til forfatteren, er det vel verdt å prøve og det koster ikke mye; setningen sklir inn som rund og delikat rød vin, men akk så fyldig, så rik på ettersmak...

(Denne er muligens litt søkt (og redusjonistisk): "Rom ved havet..." er en kresen Coelho, kokt inn til de innerste bestanddeler, servert i beste hovlandske understatement-stil.)