Bokelskere.no

Godt sagt! Jeg er helt enig i det du sier om skrivestilen til Lund. Har nettopp startet på denne, og syns åpningssekvensen her er like genial som gråtesekvensen i "Grøftetildragelsesmysteriet". Gleder meg til fortsettelsen! Landets beste nålevende forfatter mener jeg derimot at er Carl Frode Tiller;)

Åh jeg elsker gråtesekvensen i denne boka!

Tiller er fantastisk! Jeg har skrevet om hvor bra og hvorfor flere ganger, blant annet i min kritikk av Knausgård. Dette er derimot et utrolig spennende prosjekt, og jeg er enig med, Nagel, den passer fint inn i denne debatten, samtidig som den til fulle har tatt innover seg spørsmål som andre (kremt) ikke trekker frem, nemlig: hvor starter fortellingen om livet mitt og hvor slutter den? er det i det hele tatt mulig å si at det finnes en sann fortelling. Disse bøkene vil jeg lese igjen og igjen!

Dette er ikke Bringsværd. Mer er det ikke å si om den saken.

Oj, så gøy! Men å svare på det, er nesten håpløst. Akkurat nå kom jeg likevel på Louis-Ferdinand Celine eller Kurt Vonnegut Jr. Jeg kunne gjerne tenkt meg en lun passiar med Tarjei Vesaas også. Av kvinnelige forfattere, så jeg at noen nedenfor her nevnte Mary Shelley, og det syns jeg var en god ide.

Og jeg hadde når som helst tatt et rekesmørbrød med Tor Åge Bringsværd!

Min verst tenkelige versjon av helvete, hadde nok vært et venteværelse uten noen bøker i det hele tatt.

Oh, skrekk......

Selv om jeg har bokmål som hovådmål, elsker jeg nynorsk. For meg tilfører det nynorske språket noe mer til litteraturen - jeg syns rett og slett det er vakkert:) Selv om jeg bruker bokmål til vanlig, velger jeg nynorsk de gangene jeg skriver noe skjønnlitterært, og slik har det alltid vært. Jeg føler rett og slett at jeg lettere får sagt det jeg ønsker da. Må nevne at jeg elsker å lese skjønnlitteratur på svensk også. Det er akkurat som om det gjør noe med ordene, de stiger fram på en ny og vakrere måte, som gir en sterkere opplevelse. Og dersom det var noen tvil: ja, jeg elsker ord og setninger, så språket er viktig uansett målform (eller nasjonalspråk)teksten leses på:)

Per Olov Enqvists lille, fantastiske "Nedstörtat ängel", blir jeg aldri lei. Det er nok den boka jeg har lest flest ganger. Har også lest "Mysterier" av Hamsun noen ganger , og det samme gjelder en god del Ibsen. "Fuglane" og "Signalet" av Vesaas er også lest opp igjen et par ganger. Av nyere litteratur blir jeg aldri lei Tor Åge Bringsværd sine fantastiske Gobi-bøker. Og sist, men ikke minst, så VET jeg at Carl Frode Tillers Innsrikling 1 og 2 (og helt sikkert også 3, når den kommer), vil bli lest igjen og igjen:)

Jeg er helt enig. Lindqvist er en fantastisk forfatter! Anbefaler gjerne alle de andre bøkene hans også, men spesielt "La den rette komme inn" og Lilla Stjärna", som er den aller siste. Anbefaler også dette klippet(http://www.youtube.com/watch?v=IipCwB2mZh0), der Lindqvist forteller om skriveprosessen, mens han holder på med "Menneskehavn":)

Dekadanselitteratur på sitt beste. Utrolig fascinerende roman!

En fin debut, dette, selv om jeg er enig i at den er ujevn. Den første novella kunne med fordel vært kuttet halvveis. Det hadde gjort den bedre.

Fint å vite. Freedom står på lista over bøker jeg lurer på om jeg skal lese. Når du her sammenligner den med Foer, rykket den langt oppover:)

Jeg er enig. Lavmælt og vakker. Her er mye usagt, og det syns jeg er fint.

Og snart kommer nummer to. Jeg gleder meg som en liten unge:) Tiller er fantastisk!

Morsomt spørsmål:) For min del er tre som med en gang dukker opp i tankene mine:

A Clockwork Orange Ti kniver i hjertet (basert på "Gutten som ville være en av gutta") Lord of the Rings

Enig! Dette er en vakker, liten morsomtrist roman. Språklig sett skinner den, fra begynnelse til slutt, men samtidig er det som befinner seg mellom linjene minst like viktig og like tankevekkende som det som står på dem. En flott debut!

Da er det nok for min del. Etter å ha lest nummer to innser jeg at det kommer til å stanse her. Jeg har fått nok av egosentrisk husmorporno for viderekommende.

Det er likevel ikke slik at bøkene som helhet er dårlige. Innimellom tenker jeg at her finnes det meget gode partier som kunne blitt gode romaner, som fint kunne stått på egne bein. Det er helheten som blir for mye for meg. For det første benytter Knausgård stadig de samme litterære grepene, for å få meg som leser til å lese videre. Det fungerte greit halvveis ut i første roman, men utsettelsene og omveiene blir for meg likevel en ensformig måte å holde leserens oppmerksomhet på. For det andre gir han ikke meg som leser nok rom. Her skal alt utbroderes, fortelles, forklares og beskrives. Jeg vil ha mulighet til å fylle ut (eventuelt inn) mer selv!

Når det er sagt er det sider ved dette prosjektet som fascinerer meg: hvor går grensen mellom biografi og fiksjon her? Hvor mye huskes og hvor mye er fri diktning? I hvor stor grad er Knausgård faktisk Knausgård i disse bøkene (er det et skille mellom "lille Karl Ove" og "store Karl Ove", for å benytte en referanse fra Ramslie). At man skriver sitt eget liv, er intet nytt, men i hvor stor grad skal og bør det være så tydelig som her? Jeg har flere ganger underveis undret meg over om jeg kanskje hadde likt bøkene bedre dersom de ikke hadde vært så biografiske..... Det igjen fører selvfølgelig til det (kanskje) viktigste spørsmålet for min egen del: Dersom det er slik, hvorfor det?

Som gammel, ehm.....jeg mener tidligere, Voldastudent, er det hyggelig å høre at det har dukket opp en slik der:) Spesielt flott for fattige studenter. Jeg elsker bruktbokhandler, men som Plekter skrev nedenfor, det er farlig, farlig. Ender alltid opp med å kjøpe masse, og bokhyllene mine holder på å vokse seg ut av leiligheten min allerede:)Men, stå på - det høres kjempemorsomt ut!

Først og fremst: det vil gå over:) Har kikket litt på boklista di, og ser at du har lest Yatzy av Harald Rosenløw Eeg. Han har flere flott bøker, så kanskje du kan starte der? Ser også at du har en fantasy-kategori, og da klarer jeg som vanlig ikke å dy meg: prøv Tor Åge Bringsværd! I hans verden finner du både science fiction og fantasy. I tillegg skriver han historiske romaner, hvor han tar i bruk kunnskap både fra religioner, sagn, eventyr osv. Så at du hadde en egen kategori med kristne bøker, så kanskje også noen av disse kan falle i smak (her snakker jeg først og fremst om en romanserie i fem bind, med fellesnavnet Gobi). Jeg må likevel presisere at dette ikke kan kalles kristne bøker, men han benytter altså blant annet religiøse fortellinger i tekstene sine:) Lykke til.

Da vil jeg anbefale Trezza Azzopardi: "Skjulestedet", eller "The hiding place" som er originaltittelen. Boken ble nominert til Booker-prisen da den kom ut, så ukjent er den kanskje, men så vidt jeg husker fikk den ikke så mye oppmerksomhet i Norge. Jeg anbefaler uansett romanen på det sterkeste.