Bokelskere.no

Bravo. Det var godt du fant det ut ellers hadde du ikke fått sove i natt:)

Jeg er så begeistret for Halldor Laxness at jeg kjøper bøkene hans når de dukker opp brukt.
En annen forfatter er John Steinbeck, han har jeg virkelig fått sansen for. Den siste jeg las er de 2 bindene "Øst for eden", de er det virkelig klasse over det er det ingen tvil om.
Jeg må ikke glemme mine eldre russiske forfattere, der er det mye bra altså og moro å ha i bokhylla.
Johan Bojer er den norske helten, på tide han blir lest av mange flere bokelskere.

Jeg likte også denne boka om bl. a. den håpefulle studenten som ble leiesoldat i middelaldrens Danmark. Det å følge han og andre fra ungdom og videre i livet var interessant.
Skjønner godt at danske lesere setter stor pris på denne boka.

Oi, varg glemte jeg. Grunnen til at de brukte andre ord på "farlige" ting var for ikke å påkalle onde ånder og krefter. Mye overtro før i tiden.

I dag er det vel mest den eldre garde som sier de skal ut å kjøpe benklær og damene nattdrakt, eller?

Jeg sitter nå å leser "Kongens Fall" og der dukket det opp et ord i en setning som det er lenge siden jeg har sett, nemlig apal. Nå for tiden er det vel epletreet som råder grunnen tenker jeg. Men det skulle ikke forundre meg om det er vanlig i enkelte dialekter.
Som barn husker jeg det var vanlig å brukte begge navnene.

Kjempebra. Så flott å finne slike norske kvalitetsbøker og kjempe at du nå formidlere det videre. Jeg vil jakte på bøker av Johan Bojer, skjønner jeg kan ikke være bekjent av å bare ha lest ei bok, nei det går ikke.

Vi heier fram Johan Bojer, han må frem fra glemselen!

Jeg vil bli veldig glad hvis jeg fant "Dubliners" av James Joyce. Tror jeg vil bli begeistret over hans noveller fra livet i Dublin. Det er ei bok jeg gjerne vil eie.

Finner jeg ikke den boka da går jeg for "Før jeg brenner ned" av Gaute Heivoll.

En sterk og gripende bok om skammens tid i Amerikas nære historie. Mangel på menneskeverd er så tydelig i boka og det er uforståelig hva "de hvite" kunne få seg til gjøre mot slavene.
Jeg synest også det var en utfordring med all den hopping i tiden og kanskje litt mye repetisjon av enkelte hendelser.
Men du verden det er ei bok som vil sitte en stund det kan jeg kjenne på meg.

Uten tvil er det enklest å kunne gi bøker høye terningkast når de faller i smak og det er også hyggeligere å kommentere ei god boka, enn motsatt.
I grunnen er alt så mye enklere og lettere når bøkene er bra, ikke sant?

Jeg har lest "Sofies verden" av Jostein Gaarder.
Jeg kjenner faktisk ingen som har lest den ut, de som prøvde avbrøt.
Jeg føler meg "kremt" litt ovenpå når jeg sier jeg har lest den til de som avbrøt boka.
Jeg er stolt at jeg kom meg gjennom den, men det kostet.

Jeg likte også denne boka veldig godt. Roy Jacobsen beskriver menneskene og miljøet på en fabelaktig måte. Gjenkjennelsefaktoren er der så til de grader.

Det blir vel færre etterhvert som vet at gråbein eller skrubb er navn som ble brukt om ulv.

Jeg er på undergrunnen i Paris. Ved siden av meg ligger to fulle og skitne uteliggere. Ved siden av de sitter en ung mann med hodet i hendene, han har en lapp foran seg der det står han har kommet ut fra fengselet, er sulten og trenger arbeid. På den andre siden av med står det ei dame med ei bøsse, hun roper, hjelp de spedalske.

Jeg leser Udødeligheten av Milan Kundera.

Hvis jeg gir terningkast gjør jeg det alltid etterat boka er ferdiglest. Jeg skjønner godt det er fristende å gi terningkast 1 når en føler boka er håpløs underveis, det følelsen har jeg hatt flere ganger. Hvis jeg vet at mange liker ei spesiell bok jeg holder på med og den ikke tiltaler meg er det litt intressant å lese den ut for da kan jeg være med i diskusjonen om boka og kunne si min mening, det er noe med det også.
Men nå har jeg begynt et nytt og bedre liv, jeg avbryter heller og slenger boka fra meg. Har funnet ut at det går ikke an å være flau over å ikke like alt.

Er faktisk heller stolt at jeg har blitt mer kriktisk med årene og ikke tar alt for god fisk, for når sant skal sies er ikke all litteratur god litteratur i mitt hode.

I den kornmoglimtende augustkvelden som langsomt går over til dyp natt, er det som mørket får en glorieskjær. Og glorien er full av ansikter. Og ansiktene uttrykker ikke lidelse, ikke noenting, hverken angst eller pine, ikke bebreidelse engang. De er fulle av fred, som om de var gått opp i noe større

Jeg synest disse poetiske linjene på slutten av boka kanskje sier noe om boktittelen også. Hjulene ruller videre og frigjør seg fra det gamle. Det ordner seg på en måte for menneskene i boka og livet går videre.
"Mørk august" er det i allefall for Christmas og samtidig en "lettelse" å finne nære slektninger.
Nei, det er ikke godt å si hvilken symbolikk en skal legge i boktittelen.
Den viser menneskenes vanskeligheter og de ulike sinnstilstander som er en del av livet til personene vi møter i denne flotte boka, det har vært en fornøyelse å lese den.

Jeg leste for en kort stund siden "De besatte" av Dostojevskij og "Pan " av Knut Hamsun samtidig.
Her er trekk ved Hamsun's Glahn som minnet meg veldig om noen av karakterende i De besatte. De er like i fakter, språk og relasjonen mellom mennesker.
Det var i grunnet litt artig å lese de to bøkene om hverandre, fikk det så nært innpå og dermed se de mange likhetene.
Det ser ut som Hamsun har lest Dostojevskij.

Hva med "Kosakkene" av Lev Tolstoy
"Opptegnelser fra et kjellerdyp" av Dostojevskij
"Steppeulven" av Hermann Hesse
Disse bøkene vil jeg påstå er i verdensklasse og under 200 sider.