Bokelskere.no

Ja, gråbein og skrubb for ulv - det var vel fordi det var tabu å omtale slike farlige dyr ved dets egentlige navn, det. Tilsvarende hadde vi vel andre "vikarierende" betegnelser på bjørn også - og for ikke snakk om for djevelen - han Gammel-Erik. Det der fenomenet med å bruke "vikar-ord" om farlige ting heter noe spesielt, men husker jeg det? Nei..... Noen som kan hjelpe?

P.S. Ulv kalles/kaltes jo varg også (akkurat som på svensk) - men jeg innbiller meg at "varg" må ha vært like tabu som "ulv"???

når ordet etterhvert ble fullt ut assosiert med meningsinnholdet var det ikke lenger en omskriving; så måtte man finne et nytt for samme

"Mann med ljåen" var et uttrykk som min mormor brukte.

Eldre bergensere sa "Honen" som antagelig er Hinmannen - jeg skal slå opp i Norsk Riksmålsordbok, mitt yndlingsleksikon!

Oi, varg glemte jeg. Grunnen til at de brukte andre ord på "farlige" ting var for ikke å påkalle onde ånder og krefter. Mye overtro før i tiden.

I dag er det vel mest den eldre garde som sier de skal ut å kjøpe benklær og damene nattdrakt, eller?

Benklær er for gammeldags for meg (jeg er 57) men jeg kan definitivt husk at vi sa nattdrakt, nå overtatt av pysj. "Bile" er et annet gammeldags uttrykk for å kjøre bil, og jeg tror nok uttrykket "å være oppskjørtet" definitivt er ute av dagligtalen - min mor sa det, hun var født i 1916. Men det er vel slik, alle dere bokelskere, at fordi vi er glad i bøker så har vi et stort ordforråd som ikke inngår i dagligtale, men som er litterært.

Jeg er en gammel dame (60!), men heller ikke jeg er så gammel at jeg har brukt "benklær", - og det tror jeg ikke min mor gjorde heller (også hun født i 1916), - men min mormor derimot, gjorde det! (Feil! Hun brukte det aldri, men hun kunne nok kalle bukser for benklær!)

Men da jeg "bilte" til hytta i sommer, opplevde jeg mye rart ... Og "oppskjørtet" har jeg nå vært noen ganger, både i overført betydning og bokstavelig talt, for jeg har gått mye i lange skjørt, og når jeg har skullet skynde meg, særlig i trapper, har jeg jo måttet løfte litt på skjørtene! Da skjønte jeg veldig godt hva uttrykket skrev seg fra! :-)

kona mi blir lett oppskjørtet, selv om hun stadig vekk går i benklær!

Jepp - det gjaldt å ikke pådra seg ulykke, som du sier. Nå slo det meg at jeg kunne google tabu, og kanskje dermed finne frem til betegnelsen på "vikar-ord" som "gråbein", "skrubb" og så videre. Yesss! Jeg fant svaret: slike "erstatningsord" kalles NOA-ORD eller NOA-NAVN - følg lenken til wikipedia-artikkelen om noa-navn/noa-ord, så står alt det andre jeg ikke kan om dette der.... Det er ganske interessant lesning, faktisk!

Nå er det visst på tide at jeg får på meg nattdrakten og kommer meg i seng, forresten... :-)