Bokelskere.no

Strålende! Det er notert.

Dette høres bra ut. Takk for tipset!

Etter å ha lest dette fikk jeg veldig lyst til å lese boken, men har bare funnet en dansk utgave så langt. Skal sjekke det opp nærmere. Har enda ikke lest noe av Roth, men det er på høy tid å begynne. Skal sjekke opp romanen du nevner.

Er i ferd med å pløye meg gjennom Jern og fikk lyst til å lese mer om sekttematikken. Har noen tips om god fag- og skjønnlitteratur som dreier seg om dommedagskulter og andre sekter? Er interessert i alt fra Heavens Gate og til Raëlisme.

Kan et samarbeid med Ad Libris være aktuelt?

Så god at gåsehuden nekter å legge seg, beskere enn sur traktekaffe og gjennomtrengende melankolsk. Dette er antageligvis den beste barndomsskildringen jeg noensinne har lest, vond, men fullstendig usentimental og sensibel på en forrykt måte. Ramslie har aldri lykkes med å skrive en så gripende roman siden.

Bang skriver om utforskstrang og reiselyst som fører henne ut i verden gang på gang. Undertonen er frustrerende nok sutrete. Hun møter mennesker fra andre kulturer og legger ved noen velformulerte, men politisk korrekte tekster om kulturrelativisme. Ingen snert, minimal nyhetsverdi, navlebskuende og uoriginalt. Hvor ville forfatteren med teksten? Et villkårlig sted?

Dette er et velberettiget spark til ID-tilhengerne, og med tanke på reaksjonen fra det amerikanske miljøet har kritikken svidd. På humoristisk og sjarmerende vis legger Henderson ut om SpagettiMonsterets historie. Fordelen med å tro på Ham er at du knapt behøver å følge noen regler. Samtidig kan du helt droppe å ta lærdom fra vitenskapen. Siden hekser spiser kalkulatorer og magi er en realitet, nytter det selvfølgelig ikke å løse problemer ved hjelp av rasjonalitet. Dette er humresatire av den lune sorten.

Forstår godt at du har slitt med å komme gjennom romanen. Dette er første gang jeg har lest en McEwan-bok som jeg ikke klarte å like. Enkelte av karakterene er platte, plottet er altfor simpelt og språket er nærmest anmassende i sin detaljrikdom.

Bringsværd skrev hvassere før, noe denne antologien er et tydelig eksempel på. Merket dessuten at vi har vidt forskjellig humor etter bare noen få avsnitt, og jeg er heller ikke overbegeistret over det fortellermessige grepet han har valgt hvor hunden er forfatterens samtalepartner. Dialogene knytter tekstene sammen, men avsporingene er for mange og kvaliteten er med dette svært varierende. Liker Bringsværd best som forfatter av skjønnlitteratur.

En kjapp og veldig overfladisk gjennomgang av ulike konspirasjonsteorier. Fikk følelsen av at utvalget er noe tilfeldig da hverken Dänickens berømte hypoteser eller kornsirklene blir nevnt med et ord. Det finnes mange bøker om samme tema som både er mer underholdende og av bedre kvalitet enn denne beskjedne konspirasjonsteoriinnføringen.

Hvilke konsekvenser vil utstrakt teleportørbruk egentlig få? Ifølge Niven åpner teknologien blant annet for uhyggelig effektive former for kriminalitet og utbredt nedleggelse av kollektivtrafikk. I denne novellesamlingen utforskes scenarioet grundig mens kjente temaer som nedfrysing og romfart også berøres. Svært underholdende lesning.

En fantastisk fortelling som forlengst har blitt filmatisert. En jernkjempe som livnærer seg av metall skaper hodebry for fortvilte bønder. De aner lite om at en enda større katastrofe er i vente.. Boken er heldigvis oversatt til norsk og jeg vil oppfordre foreldre til å lese den spenningsspekkede historien til barna sine. Drivet er jagende fra start til slutt.

Temaet er så viktig at jeg synes det er svært synd at kvaliteten er så varierende. Såret soldat kan karakteriseres som en artikkelsamling iblandet personlige fortellinger og psykologers betraktninger. Gjentagelsene vitner imidlertid om at redigeringsarbeidet har vært slurvete og selvfølgelighetene som dukker opp innimellom veteranenes sterke historier kunne meget vel vært utelatt. Håper at noen gode doktorgradsarbeider er i emning da dette er et emne som bør utforskes grundig. Det er tydelig at forsvaret ikke ivaretar veteranenes behov godt nok per i dag.

Som vanlig skriver Hylland Eriksen tekster som er så fengende og flytende at man knapt legger merke til hvor mange blad som snus under leseøkten. Mange av betraktningene kan riktignok ikke kalles spesielt originale, men forfatterens smått beske tone er velberettiget og han fremhever på en elegant måte at bildet er langt mer nyansert enn hva man skulle tro ved første øyekast. En behagelig essaysamling som er aktuell også etter millenniumsskiftet.

Spennende. Ser at du har lest The Singularity is Near som dessverre har stått og støvet i bokhylla en stund. Hvordan er Ending Aging i forhold? Hva kan du anbefale av Eric Drexler?

Lords of Chaos er et etterlengtet innsyn i den norske black metal scenen på 90-tallet og utgjør en dyptgående analyse av de uforståelige hendelsene. Kirkebrannene, drapene, mediedekningen, den barnslige tolkningen av satanisme og Darkthrones bruk av varemerket norsk arisk black metal blir beskrevet til minste detalj ved hjelp av tekstanalyse og grundige intervjuer med de involverte samt andre taletrengte aktører.

De ekstreme historiene var velegnet for tabloidisering, og mye av kritikken som boken har blitt møtt med har handlet om nettopp dette. Det er ingen tvil om at forfatterne har lagt vekt på de sensasjonelle aspektene, noe som er problematisk om enn forståelig. Boken er likevel velskrevet, og alle steiner snus når historien utforskes fra alle tenkelige og utenkelige vinkler.

Som ventet får Varg Vikernes komme til orde gjentatte ganger. Etter min mening blir han nærmest mystifisert gjennom presseoppslag, analytiske tilnærminger og uortodokse utsagn, men heldigvis blir ikke hans bastante konklusjoner stående ubesvart. Det er lett å humre mens man leser Vargs uttalelser. Han hevder blant annet at medlemmene av Old Funeral (et par av medlemmene ble senere en del av Immortal) bare var opptatt av hamburgere og mat mens han selv nærte en sterkere interesse for våpen. Samtidig er det tydelig at intervjuobjektet har vært en mester til å spinne myter rundt sin egen person.

Lords of Chaos handler i alle tilfeller om en viktig bit av kulturhistorien, og behandler stort sett temaet på en respektfull måte. Fra et sosiopolitisk perspektiv er dette svært fascinerende lesning. Individualisme og konformitet lar seg vanskelig kombinere, noe denne fortellingen er et sterkt bevis på. Samtidig handler boken om en musikkscene i stadig vekst hvor kreativiteten stadig utfolder seg og artistisk integritet fremdeles står sentralt. Det er likevel en lettelse at boken dokumenterer en ekstrem epoke som nå er forbi. Dens litterære kvaliteter og analytiske tilnærminger er tilfredsstillende, noe som betyr at boken står stått på egne ben.

Det er umulig å spå presist om fremtiden, men jeg er faktisk imponert over scenarioene som disse forfatterne tegner opp. De redegjør for flere muligheter basert på teknologiens ståsted i dag (boken ble utgitt i 2010), tar høyde for feilskjær og utforsker både optimistiske så vel som pessimistiske utfall. Men først og fremst handler boken om teknologiens bruksområder i dag, potensialet og mulighetene som er innen rekkevidde for øyeblikket. Troverdig og berikende lesning.

Det største problemet med populærvitenskap er at graden av tilgjengelighet ofte går på bekostning av emnets kompleksitet. Fremstillingene har en tendens til å bli så forenklede at de fremstår som upresise, og det er med dette tilnærmet umulig å tilfredsstille både fagmiljøet og det generelle publikum. Barrow klarer bemerkelsesverdig nok begge deler ved å ikke undervurdere leseren. Utlært blir man på ingen måte av å lese denne beskjedne boken om materiell og absolutt uendelighet, men hvis nysgjerrigheten først er vekket innbyr referanselisten til dypere dykk og flere frydefulle leseropplevelser.

Noe annet som forbløffet meg var at forfattern lykkes med å presentere både filosofiske og naturvitenskapelige tilnærminger på en like overbevisende måte. Da Stephen Hawking nylig erklærte at filosofien er død var jeg faktisk tilbøyelig til å være enig med ham, men jeg er slett ikke så sikker lenger. Barrow viser at metafysikken er minst like viktig som fysikken for en helhetlig forståelse av universets eksistens.

Denne boken må oppleves.

Appleyard skriver godt, selv om det er tydelig at han interesserer seg for et tema som han ikke har noen ekspertise i. Det tar ikke lang tid før det blir klart at han behandler tematikken med et klart kristent ståsted, noe som ikke falt i god jord hos denne leseren. Abort og fostervannsprøver fordømmes ved at han viser til en slektning som klarer seg suverent til tross for sin diagnose (mener hun hadde Downs syndrom), den moralske pekefingeren vifter han til stadighet iherdig med og synspunktene hans er langt fra nyanserte. Det var interessant å lese om tematikken fra et religiøst ståsted selv om jeg neppe vil pløye gjennom den for andre gang.