Bokelskere.no

Rossi skriver ikke særlig godt, men boken utgjør like fullt et sjeldent innblikk i en fengslet forbryters hverdag. Hverdagen til de på dødscellene beskrives på nøkternt vis. Her finnes det minimalt med syting, og boken er tydelig utarbeidet for å opplyse om de begredelige forholdene de innsatte lever under. Forfatteren døde dessverre av naturlige årsaker i fengselet etter at boken ble utgitt, men bidro til et viktig informasjonsarbeid i samarbeid med Amnesty i sine siste år. Denne boken er det mest håndfaste resultatet på det.

Det er nesten vemodig å vite at det kun finnes en essaysamling av Klosterman som jeg enda ikke har lest og den må derfor spares i det lengste. Eating the dinosaur er som ventet underfundig lesning og er proppet med essays ført med en smart, skarp og passe besk penn. De fleste tekstene dreier seg om hvorvidt sannhet eksisterer, hvordan den tøyes av ulike kulturpersonligheter og hva som skiller den fra løgn. Spesielt intervjuet med dokumentarfilmskaperen Errol Morris er fascinerende lesning og med unntak av essayet om sport finnes det mange godsaker å sette tennene sine i her. Anbefales varmt.

Hm, hvorfor tror du de var androider?

Det jeg tenker på her er den nye genmodifiserte menneskerasen og ikke Snømannen. Han og eventuelt andre gjenlevende vil nok snart dø ut. Men mener forfatteren gir uttrykk for en viss optimisme når det gjelder fremtidsutsiktene for den nevnte gruppen.

Edruelig om metalkulturen, men boken har klare mangler. Arnetts stil er underholdende, og det er derfor synd at han velger en reduksjonistisk innfallsvinkel. Forfatteren konsenterer seg om skoleelever og studenter, noe som betyr at alle som faller utenfor kategorien marglinaliseres. Et uheldig grep. Les heller denne.

Som stor fan av Takeshi Miike var det ingen tvil om at jeg før eller senere måtte sjekke ut denne mangaen. TV-serie adapsjonen hans er langt fra lettfattelig, men den groteske humoren er uovertruffen og karaktergalleriet besynderlig til det fascinerende. Mangaserien begynte bra, men dampen begynner å forsvinne i den fjerde boken og jeg er stygt redd for at jeg ikke kommer til å fullføre serien til tross for at jeg gjerne vil vite hvilken sammenheng det er mellom de brutale drapene og Lucy Monstone. I denne boken tar en sentral karakter en rekke gisler og dramatikken vedvarer til siste side. Har for lengst gått til innkjøp av de to neste bøkene i serien og kommer til å fullføre dem før jeg finner ut om det er verdt å skaffe de resterende bøkene i serien.

Asimov er kanskje science fiction-sjangerens novellemester, med Larry Niven hakk i hæl. Denne samlingen er intet mindre enn et bevis på nettopp det. Tekstene er fascinerende, tematikken vid og menneskene vakler mellom nesegrus beundring og skepsis til teknologiske mirakler. En bok som kan leses om og om igjen uten å miste glansen.

Daniels livshistorie er frydefullt ironisk, og Houellebecq skriver som vanlig så bitende prosa at få samtidsforfattere rekker ham over tåballene. Dette er en roman jeg gleder meg til å lese igjen om noen år. Nå er jeg i 20-årene og smiler skadefro av den pinefulle harselasen, men det ikke sikkert jeg vil le like godt av de satiriske innslagene når midtlivskrisa står for døren.

En svært vellykket skildring om menneskehetens skjebne etter et katastrofe av monsterdimensjoner. Virkelighetsnær, betagende og veldig morsom. Hvordan skal et barn av den moderne tid klare seg i villmarken uten hjelpemidler? Hovedpersonen møter en rekke merkelige grupperinger i dette skråstilte universet, og våre patetiske sider står i fokus fra start til slutt. Det er ingen tvil om at Bagge fremdeles er en av USAs fremste tegneserieforfattere.

Mener Bugge har mye mer til felles med Simon Stranger enn Thure Erik Lund. Noe av tematikken kan minne om emner Lund er svært opptatt av, men både skrivestilen og måten forfatteren behandler de aktuelle temaene på med alle sine digresjoner og sidespor fikk meg til å tenke på Stranger etter bare noen få sider. Skal definitivt følge forfatteren videre. Gå under jorda er ingen stor favoritt, men potensialet er svulmende.

Er i utgangspunktet ingen stor Theuroux-fan da jeg synes han overdriver sin naivistiske stil i sine dokumentariske programmer, men han skriver godt. I The Call of the Weird setter han kursen mot USA og skriver om alt fra nazipropaganda fremført av et sukkersøtt tvillingpar til business-guruer og overlevende fra selvmordskulter. Bokens beste essay handler om en amerikaner som har tjent millioner på sine seminarer om hvordan man blir en multimillionær, men deltakerne som fyller opp bankkontoen hans har likevel hatt minimalt med suksess i det virkelige liv. Tragikomisk og tankevekkende.

Det er sjelden at moralfilosofi lar seg kombinere med evolusjonslære på en like overbevisende måte som i dette tilfellet. Finnes objektiv moral? Hvordan er egentlig forholdet mellom evolusjonsteori og moral? Boken ble forbløffende nok utgitt for første gang i 1981, og i etterordet drøfter Singer hvorfor den fortsatt er aktuell. Anbefales like sterkt til både biologi- og filosofiinteresserte.

Nja. Hadde høye forventninger til denne, men de ble langt fra innfridd. Få meg på, for faen var forfriskende og ektefølt, men etter å ha lest denne antologien sitter jeg igjen med inntrykket at Nilssen ikke behersker sakprosa-sjangeren like godt. Essayene er småmorsomme, men aldri lattervekkende. Språket er knotete, avsporingene for mange og forfatterens refleksjoner er langt fra originale.

Mange takk!

Flott! Har blant annet lest Eva Lundgrens Knutby-koden om dette temaet, men den var langt fra lesverdig. Nå skal det sies at jeg er svært skeptisk til denne forfatteren fra før av. Hun var for eksempel med på å hause opp under mediepanikken om satanistiske kulter på 90-tallet. Den siste boken du nevner virker svært interessant. Skal se om den lar seg oppdrive!

Takk. Skal sjekke om den finnes på biblioteket.

Ser den har fått strålende anmeldelser. Tipset er notert!

Nydelig! Spennende liste.