Fryktelig lenge siden jeg leste denne boka. Den var obligatorisk på videregående, men jeg husker at den gjorde et dypt inntrykk av meg og at jeg likte den veldig godt. Ikke minst kapitlet som heter "Galleri av fortapte", som handlet om dem som ble nazister under krigen om jeg ikke husker feil. Hoel er beslektet med min favorittforfatter Aksel Sandemose, men overgår likevel ikke hans "Varulven". Der Sandemose forsøker å beskrive menneskenaturen.
Det gleder meg veldig å høre at du likte "Tysktime"! En glitrende roman. Leste "Forbildet" en gang, bra den også, men "Tysktime" er i en særstilling i mitt hode. Jeg har fått anbefalinger fra andre om å lese "Fyrskipet", den skal visstnok være veldig bra.
Super liste! Jeg ble særlig glad av å finne bøker om India på lista di. Var der nettopp og nå skal jeg lese "Rød jord og strømmende regn". Takk for tipset!
Flott liste! Men husker jeg helt feil når jeg ikke gjenkjenner Iselin fra Hamsuns Pan? Edvarda er kvinnen som faller meg i hu. :)
Det er lenge siden jeg også leste boka, så jeg måtte ta den fram igjen og kikke på den. På tide å lese Tysktime om igjen for flere av oss. Det er absolutt en bok som tåler det. Takk for interessant diskusjon!
Fine innspill til å yte tittelen rettferdighet til en fantstisk roman! Bare så det er sagt, jeg synes ikke tittelen er dårlig selvom jeg synes den er kjedelig. Jeg oppfatter ikke plikt som et sentralt tema alene. Fremfor alt handler det om en ung gutts møte med verden og kunsten som en frigjørende kraft. Beskrivelsene av det åpne landskapet og Nansens malerier oppfatter jeg som en hyllest til fantasien. Dette står i motsetning til faren enorme pliktfølelse. En pliktfølelse som har sine skyggesider, som du sier. Og det er fremfor alt skyggesidene jeg opplever at det handler om med handling som er lagt til Tyskland under 2. verdenskrig. Siggi og forfatteren bærer likheter i fornavnet og nettopp det får meg til å undre. Stilebøkene han skriver i vokser til en haug når han skriver historien om sine formative år, og hans frigjøring fra faren og samfunnet for å bli til et selvstendig individ. Eller er det fortellingen om hvordan han selv blir kunstner, rettere sagt forfatter? Boka jeg sitter med i hendene er kanskje frukten av denne historien. Uansett så er dette en stor roman og en kilde til rik diskusjon!
Leste "Sort messe" første gang på besøk hos bestemor og bestefar på Eidsvold for å få tida til å gå, synes slutten er så bra. Anbefaler Wilsons "Den blinde mannen i Sevilla", han skriver romaner som er mer enn bare krim, det er god litteratur, også. Det samme gjør min min gamle helt, Aksel, også.
Det er strålende, er spent på å høre hva du synes om boka etter at du har lest den! Lenz miljøskildring er umiskjennelig nordisk og gjenkjennelig for oss nordboere. Ønsker deg en god leseopplevelse! :)
Elsket denne boka da jeg leste den for kjempelenge siden! Dan Brown, du kan gå og legge deg, den parringskultusen i "Da Vinci koden" har du rappa fra Bradley! Romanen handler om Morgaine, kong Arthurs søster, Lancelot og hele gjengen kjent fra myten om kong Arthur og ridderne av det runde bord. Bradleys fortelling er rik på detlajer og hun har laget en spennende og fengslende historie ut av et rikt mytologisk materiale. Jeg er spesielt begeistret for det feministiske perspektivet og det at forfatteren har maktet å gjøre dette til en fortelling vi kan "tro" på idag til tross for århundrene som skiller, og tiltross for at vi ikke vet om alle personene har levd. Anbefales på det varmeste til alle som elsker "Ringenes herre" og heltinner med magisk kraft.
Tittelen "Tysktime" er ikke i nærheten av å kunne yte denne fantastiske boka den rettferdighet den fortjener. Riktignok skriver hovedpersonen på en stil om plikt, og sånn sett er den en "tysktime". Det er lenge siden jeg leste romanen, men det som sitter igjen er de flotte beskrivelsene av det forblåste, flate landskapet handlingen foregår i, nærmere bestemt i Nord-Tyskland. Ikke langt fra Hamburg om jeg ikke husker feil. Forfatterens beskrivelser av maleriene til kunstneren er også noe som sitter igjen. Undertegnede har alltid hatt stor fascinasjon av eksepresjonismen, og det er en av retningens kunstnere, Emil Nolde, denne boka er inspirert av. Romanens hovedperson har et oppgjør med faren, som han trosser, og boka er også et oppgjør med tyskernes nazifortid. Etterkrigstidens tyske forfattere har bearbeidet, eller forsøkt å bearbeide, nasjonens svarte samvittighet, og tatt det ned på individnivå. Dette er ikke actionpreget handling på noe vis, og godt er det. Glem den utrolig kjedelige tittelen, "Tysktime" er stor romankunst! Den inneholder maleriske og levende beskrivelser av landskap og av bilder.
Her er de beste krimbøkene! Gamle og nye. Felles for dem er at det er mer enn bare krim, det er god litteratur, også.
Ethvert menneske, selv det alminneligste av oss, har et stort eventyr inne i seg. Iblant virkeliggjøres det, iblant ikke.. men det finnes. (Litt usikker på om det er denne romanen, men det er sitat fra Göran Tunström.)
Siri Hustvedts fortelling om kjærlighet, tap og kunst i New York anno 2000 er utrolig bra! Skildringen av oppveksten og utviklingen til de to guttene kryper under huden på leseren. Undertonen av melankoli og tap er der fra begynnelsen av boka og handlingen drives fram på et vis som gjør den umulig å legge fra seg. Den rystende avslutningen gjør at boka blir lenge i deg.