Bokelskere.no

Vet du - jeg er uenig med deg!
Ikke når det gjelder synet på Tysktimes kvaliteter, men når det gjelder tittelen. Den synes jeg er eminent!

Jeg oppfatter "pliktens gleder" som bokens sentrale tema - pliktens dobbelt karakter. Man kan gjøre sin plikt, og gjøre det med glede - uten at det er noe negativt eller galt i det, snarere tvert imot. Men plikten kan ha skyggesider og grusomme følger, som f.eks. slavisk å følge ordre. Jeg oppfatter at mye av tematikken spiller omkring dette. Jeg er enig med deg i at boken også inneholder gripende flotte skildringer av landskap og vær - og malerkunst. Og at dette gjerne kan stå fokus under lesingen.

Tittelen Tysktime har etter min mening en dobbelt bunn. Den henspiller for det første (som du skriver) på hovedpersonen Siggis straffetime i tysk, her hele historien rulles ut. For det andre spiller den på at vi, leserne, får en "undervisningstime" i tysk kultur. Pliktfølelsen står sterkt i Tyskland. Nettopp dette trauste, ja, kanskje man kan si kjedelige, ordet Tysktime blir for meg en dragende og nesten litt mystisk tittel. (Hva er det med denne timen... hva er det Tyskland...).

Jeg støtter fullt ut din varme anbefaling av Siegfried Lenz' bok. Stor romankunst, en av mine favoritter og terningkast 6. Ingen bør la seg skremme av tittelen.

PS. Det finnes tråder her om Lenz' forfatterskap med flere anbefalinger.

Fine innspill til å yte tittelen rettferdighet til en fantstisk roman! Bare så det er sagt, jeg synes ikke tittelen er dårlig selvom jeg synes den er kjedelig. Jeg oppfatter ikke plikt som et sentralt tema alene. Fremfor alt handler det om en ung gutts møte med verden og kunsten som en frigjørende kraft. Beskrivelsene av det åpne landskapet og Nansens malerier oppfatter jeg som en hyllest til fantasien. Dette står i motsetning til faren enorme pliktfølelse. En pliktfølelse som har sine skyggesider, som du sier. Og det er fremfor alt skyggesidene jeg opplever at det handler om med handling som er lagt til Tyskland under 2. verdenskrig. Siggi og forfatteren bærer likheter i fornavnet og nettopp det får meg til å undre. Stilebøkene han skriver i vokser til en haug når han skriver historien om sine formative år, og hans frigjøring fra faren og samfunnet for å bli til et selvstendig individ. Eller er det fortellingen om hvordan han selv blir kunstner, rettere sagt forfatter? Boka jeg sitter med i hendene er kanskje frukten av denne historien. Uansett så er dette en stor roman og en kilde til rik diskusjon!

Jeg tror du er inne på noe viktig i forståelsen av boka i det du skriver her. Lillevi og jeg har også diskutert dette tidligere i denne tråden.
Det at hovedpersonen har samme navn som forfatteren er nok ikke en tilfeldighet.

Det begynner å bli lenge siden jeg leste Tysktime :-)
Jeg har ikke sett det perspektivet du beskriver, så klart som deg. Jeg kan likevel uten videre være enig - dette er absolutt en interessant måte å se boken på.
Er det ikke nettopp dette som kjennetegner stor litteratur, vi kan lese den ut fra ulike innfallsvinkler, og med ulikt utbytte.

Takk skal du ha for interessante synspunkter - nå må jeg snart lese Tysktime på nytt! Og mer av Lenz.

Se også her

Det er lenge siden jeg også leste boka, så jeg måtte ta den fram igjen og kikke på den. På tide å lese Tysktime om igjen for flere av oss. Det er absolutt en bok som tåler det. Takk for interessant diskusjon!

Jeg tipper at du har undervist i tysk:-)

Om man synes tysk var et kjedelig fag på skolen, er etter min mening irrelevant i denne sammenhengen :-)
Men tittelen kan kanskje gi noen ubehaglige assosiasjoner, og da har den etter min mening gjort jobben sin. Vekket noe i en potensiell leser...

PS Jeg hverken snakker eller leser tysk, langt mindre underviser!

Husker tysk var et herk på skolen. Delvis også for at min far ikke kunne fordra det pga krigen. Huset min far bodde i tilhørte hans tante og var delvis okkupert av tyskere under krigen. Iom at jeg aldri har praktisert det har jeg glemt hele tysken. Kanskje jeg tør våge å låne denne på biblioteket når jeg kommer så langt.

Vi skal ikke undervurdere ubehaglige assosiasjoner verken på bokfronten eller ellers.