Bokelskere.no

Det er en stund siden jeg leste denne nå - men fikk repetert den litt da jeg la inn kladden min i bloggen nettopp.Jeg blir mer og mer klar over at dette er "romankunst" som du sier. Vakker og mystisk, men også litt rå og voldelig. Det ligger mye symbolikk i denne - og man får sannelig litt å tenke over i ettertid. Er spent på hennes neste bok som er klar for norsk lansering denne våren.
Mer om "det tapte barnet" i Reading Randi

En slektskrønike som er av allmenn interesse - dette er noe av kulturarven vår - Edvard Hoem "forteller" selv - da blir lyttingen ekstra engasjerende. (Den beste av de tre romanene utkommet i serien synes jeg er Slåttekar i himmelen)
Mer om denne i Reading Randi

Jeg så nylig ferdig Frikjent jeg - var imponert over godt spill, flott fotografering og god musikk som innledning - men så ble jeg veldig skuffet over den dumme (lettvinte) slutten serien fikk.

To søstre av Åsne Seierstad - En bok til å dra lærdom av. Velskrevet, systematisk og klar. Spennende, men også skremmende og sjokkerende - den reiser mange spørsmål, spørsmål som det er viktig at man prøver å finne svar på - det norske samfunn ønsker ikke at ungdommer skal ta katastrofale valg og forlate et trygt og godt samfunn for å dø for voldelige, ekstreme organisasjoner.
En viktig bok som flest mulig bør lese eller lytte til.
Mer i Reading Randi

Lenge siden jeg har lest denne, jeg har vel tolket det litt fritt da - stort sett konstatert at han har løselig brukt fra byens person-galleri på den tiden. Noen bruker han faktisk rett navn på også, for eksempel Gerhard Schønning og veimester Krogh.

Det er lenge siden jeg har lest denne nå, men slik jeg husker å ha oppfattet det, satte Brekke handlingen i en tidsepoke i Trondheim, og brukte litt av byens persongalleri på en fri måte. Thomas Angell ble til Thomas Egeland og slik satte forfatteren det hele også litt forankret i nåtid - gjerne med tanke på navnet til forfatteren Egeland også. (Bloggomtalen min finnes her: Reading Randi )

William Wistings første etterforsknings-sak. Grundig etterforskningsarbeid og solid krim av Jørn Lier Horst igjen. Dette er den ellevte boken i serien - Noen vil kanskje synes det er litt lite action i denne? Interessant med gamle saker i hvert fall. Mer om denne i Reading Randi

Jeg har brukt lydbøker i mange, mange år - fordi jeg går mye, og gåingen blir liksom lesetiden min. De fleste innleserne er veldig gode synes jeg. (De fleste bøkene jeg har omtalt i bloggen min, er i lydbok-format) - det er jo de samme bøkene som du får i papir-format. Ofte synes jeg stemmen og opplesing gir boken et ekstra pluss. Noen ganger er det forfatteren selv som leser også - og det er alltid interessant.

Dette er Helene Uri på sitt beste - spennende om et ekteskap og om det å eldes. Realistisk og humoristisk og tragi-komisk på samme tid. Mer om denne i Reading Randi

Dette var "nytt" om Munch - kan man behandle Munch slik da? Andre som har lest denne? Jeg prøver å gi et svar i Reading Randi

Jeg har lest de fleste Konrad Sejer-bøkene, men jeg tror dette er den beste, og så er Sejer noe perifer i denne - likevel: han har en viktig rolle og en vanskelig oppgave - for Ragna, hovedpersonen han skal prøve å "forstå" er en merkelig person. Spennende fra først til sist. Mer om denne i Reading Randi

Det var litt interessant at hun har gjort Marian Dahle til ny hovedperson nå - skal bli spennende å se om hun "kommer seg" - hun hadde nok av personlige problemer i denne boken. Denne Lindell-boken synes jeg var litt vel voldelig - jeg strakk meg kanskje litt langt da jeg satte terningkast på den.
Mer i Reading Randi

Ja, den er veldig bra - har omtalt den i bloggen - (Det er link på slutten av omtalen til andre Solstad-omtaler jeg har der)

Det er mye som er åpent for tolking ja - akkurat den siste der (Alles ist gut) velger jeg å se positivt. Hun har noe å se frem til, kontakten med sønnen nå. Det som skjedde helt i slutten som en slags epilog, kan også tolkes på flere måter - enten at den sykdommen ikke er så lett å kvitte seg helt med til tross for medisinering, at hun kanskje tenker at det var Irfam (eller hva han nå het - har bare lyttet jeg) som hele tiden hadde sendt lappene, og som nå også sendte en. Eller hun skjønte kanskje at hun hadde vrangforestillinger, og at Irfam virkelig prøvde å sende en oppmuntrende hilsen med maten ....., eller, eller, eller - hun fantaserer igjen. Denne romanen synes jeg var meget god, både i komposisjon, persongalleri og ikke minst velskrevethet. (Elskede Poona er den Fossum-boken jeg har likt minst)

59 av dem har jeg lest. (Men ikke alltid akkurat den samme utgaven som er satt opp der)

Denne synes jeg var av de bedre Wisting-bøkene. Favoritten er fortsatt Jakthundene. Nå er jeg klar for bok 11 som skal komme senere i høst. (Jeg har endelig lagt ut blogg-omtalene mine på alle 10 som hittil er publisert) Mer om Felicia forsvant i Reading Randi

Lenge siden jeg har lest denne, men repeterte den nå da jeg la ut kladd-notatene mine i bloggen. Lesverdig denne også, og som du nevner har den et viktig tema. Nå har jeg lest alle William Wisting-bøkene, gode alle sammen. (Mulig jeg likte denne minst) Mer i Reading Randi

Den havnet på en 4-er hos meg også. Jeg har lest alle William Wisting-bøkene, alle er spennende og gode. (Bunnfall var den svakeste, synes jeg) - Jeg er nokså på etterskudd med blogg-omtaler av dem. Men mer om denne i Reading Randi

(PS. Da har jeg faktisk omtalt alle Wisting-bøkene, det er link i slutten av Bunnfall posten)

Holder på med denne nå ("gå-bok"), er snart ferdig - litt vel urealistisk kanskje, men den er spennende og god å gå til...... enig med deg om terningkast 4

Napoli-kvartetten har hatt en fin stigning i kvalitet synes jeg - jeg var litt lunken til den i starten, men nå er jeg vel hektet jeg også - og venter på siste boken. Mer om denne i Reading Randi